Som en del av forarbeidet til en ny bok om beslutninger i næringslivet, har professor Arne H. Krumsvik ved Institutt for journalistikk og mediefag ved Høgskolen i Oslo og Akershus, lansert bloggen «Bestem deg».

I sitt nyeste innlegg tar Krumsvik et oppgjør med seg selv fra tiden som radiosjef for den nye radiokanalen Kanal 24 og for første gang sier nå Krumsvik rett ut at kanalen ikke burde gått på lufta på lanseringsdatoen etter at de slo konkurrenten P4 i kamp om den største FM-konsesjonen tilbake på 2000-tallet.  

- Kanal 24 er et klassisk eksempel på at man ikke tok lanseringsbeslutningen på alvor og ikke stoppet opp og tok en reell beslutning om man skulle trykke på knappen eller ikke, sier han.

Krumsvik mener i dag man i stedet burde tatt en ny beslutning om ikke å lansere til den avtalte datoen for på den måten «skape en liten politisk krise».

- Trolig ville det ikke vært så mye å tape på å bruke brutale virkemidler for å komme seg til forhandlingsbordet. Skulle det likevel vise seg å være umulig, kunne situasjonen åpnet for en kritisk gjennomgang av konsept og kostnadsnivå før første plate med popmusikk gikk ut over eteren, skriver Krumsvik i blogginnlegget sitt.

- Burde kanalen aldri vært lansert?

- Nei, det vil jeg ikke si, men en kunne helt sikkert gjort mer realistiske vurderinger om hva de endrede rammebetingelsene ville føre til. De kommersielle rammebetingelsene, som hadde blitt så dramatisk endret, ville vi ikke fått gjort noe med, men de politiske rammebetingelsene var det nok mulig å få justert. Det ville ikke løst alle kanalens problemer, men en kunne spart noen titalls millioner kroner, sier Arne Krumsvik.

- Ser ikke alternativer
Kanal 24 betalte i sin tid inn 160 millioner for å overta konsesjonen til P4, men i løpet av året som gikk fra pengene var betalt til sendingen startet hadde rammebetingelsene altså «endret seg dramatisk». P4 fikk den nye ekstrakonsesjonen regjeringen bestemte seg for å lyse ut og den MTG-eide kanalen rakk å bygge ut et nytt fullverdig sendenett før relansering. MTG og P4s sjakktrekk var å tømme frekvensen for lyttere og legge det gamle sendenettet dødt, to uker før Kanal 24 skulle ta over.

- Hvem vil du si må bære hovedansvaret for at man ikke tok en ny beslutning?

- Det var mitt ansvar at vi gikk på lufta, men jeg fikk godt betalt for å ta det ansvaret så jeg klager ikke på det, sier han.

Krumsvik mener dette er svært godt eksempel på det man i innovasjonsteorien kaller «stiavhengighet» eller path dependency.

- Vi klarer ikke å se andre alternativer enn å fortsette med det prosjektet vi har bestemt oss for å sette i gang, sier han.

Krumsvik sier han med bloggen «Bestem deg!» håper å kunne ferdigstille en bok som kan bidra til at næringslivet vil klare å ta bedre beslutninger i fremtiden.

- Det blir jo sagt at halvparten av alle viktige beslutninger er feil, og det er ofte på lanseringstidspunktet man ikke tar en selvstendig beslutning. Du kan sammenligne med det å fly og de ulike fasene piloten går igjennom og der de første beslutningene går på om han skal han starte og deretter om han skal ta av også videre. Ofte tar man en beslutning om å planlegge en lansering også blir lansering gjennomført. Man tar sjelden og sier stopp eller gjør en ny vurdering og selvstendig beslutning basert på den kunnskapen man da besitter om eksterne og interne forhold, sier han.

- Hvorfor er det så vanskelig å ta en ny beslutning på det tidspunktet der man skal ta av eller lansere?

- Det er sånn frem mot deadline at du jobber på høygir og har et veldig tydelig og klart mål der alt handler om å realisere det målet. Det er lett å glemme at man kan spare veldig mye eller unngå mye unødvendig tap ved faktisk å stoppe opp å vite at du har en reell mulighet til å gjøre en ny beslutning, sier han. 

- Er medieindustrien spesielt dårlige på dette?

- Tradisjonelle bransjer er ganske dårlige på strategi og her er avisbransjen et godt eksempel. Avishusene er veldig flinke til å gå i flokk og å finne oppskrifter som alle kan følge og nettaviskonseptet er et godt eksempel i så måte, sier han.

- Tell me what you want
Krumsvik forteller at det ofte lages gode strategier og «fine foiler» i mediebransjen, men at de ofte havner «i skuffen».

- Skal du ta en strategi på alvor, får det konsekvenser og det er derfor jeg ofte bruker Spice Girls-teksten «tell me what you want, what you really, really, really want» som et sitat når jeg er ute og holder foredrag for mediebransjen. I forhold til nettaviskonseptet og nye medier er dette svært relevant. Man kan godt diskutere hva man skal gjøre, men da må man være tydelig på hva man virkelig ønsker, sier han.

Krumsvik mener norske nettaviser «er godt eksempel på et prosjekt som lider seriøst av stiavhengighet».

- De aller færreste har klart å gjøre nettaviser til en fornuftig business og likevel fortsetter man som før og som om det skulle vært et nærmest religiøst oppdrag.  Men kanskje skulle man dratt ut kontakten fredag og kommet tilbake på mandag med en bedre idé. Vi har VG og noen andre store som lykkes, men majoriteten av nettavisene har ikke klart å skape et produkt som har den nødvendige kvaliteten til å bli et fornuftig digitalt produkt, sier han.

Dyreste medieutdannelse
Kanal 24 har i dag byttet både navn og eiere en rekke ganger etter at den gikk på lufta 1. januar 2004. Under Krumsvik var kanalen eid av et konsortium bestående av regionavisene, investeringsselskapet 21st Venture og NTB og deretter kom også TV 2 inn på eiersiden og overtok kanalen med hud og hår uten at det hjalp noe som helst. Lytterne sviktet og millionene fortsatt å renne ut.

- Jeg pleier å si jeg har landets dyreste medieutdannelse, smiler Krumsvik.

I dag er Kanal 24 eid av Discovery-konsernet og heter Radio Norge. Samlet tap for kanalen siden oppstart nærmer seg 700 millioner kroner og radiokanalen er sannsynligvis det mest kostbare prosjektet i den norske mediehistorien.

Da Schibsted eksempelvis tok opp kampen med Google med sin søketjeneste Sesam tapte mediekonsernet til sammenligning 500 millioner kroner.