Norge går opp fra en tredje til en andreplass på listen over de land med størst pressefrihet. Foran oss på listen har vi kun Finland. Også de andre nordiske landene, Danmark og Sverige, er å finne høyere på listen i år enn tilfelle var på samme tid ifjor. Men ifølge ytringsfrihetsorganisasjonen Reportere uten grenser handler det mer om at andre land gjør det svakere enn de nordiske.

Poengskåren til de norsdiske landene er nemlig heller ikke så god som den var på samme tid i fjor.

- Vi skal være stolte over at de nordiske landene er i toppen. Men vi har problem med blant annet mediekonsentrasjonen og trusler mot journalister i særlig lokalredaksjoner, sier Jonathan Lundqvist, styreleder i Reportere uten grenser i Sverige til Svenska Dagbladet.

Han viser også til nye, innskrekninger i spaningslovverket som gjør det mulig å overvåke telefonsamtaler. 

Ser en på pressefriheten i et globalt perspektiv står det dårligere til enn for ett år siden. Der er resultatene nedslående som en følge av blant annet krig, diktaturer, vold mot demonstranter og økonomiske krise, heter det i rapporten.

I en melding fra organisasjonen heter det at «forutsetningen for å kunne en fri og åpen debatt i verden, går ned».

- Før i verden var stridende parter avhengige av massemedier for å få ut budskapet sitt. I dag er det letter å slippe unna journalister og i stedet selv legge ut materiale på YouTube og Twittter. Respekten for journalister har blitt uthult, sier Lundqvist.

Reportere uten grenser trekker her frem land som Syria, Irak og Ukrania der informasjon i større grad brukes som våpen i konflikter på et annet sett enn tidligere.

Indeksen måler pressefriheten etter syv kriterier som for eksempel mediemangfold, sensur og vern mot ytrings- og pressefrihet. Ifølge meldingen er Europa den regionen i verden som klarer seg best sammenlignet med mer truede regioner som Midtøsten og Nord-Afrika.

På bunnen av listen finner en Nordkorea og Eritrea.

Se hele listen til Reportere uten grenser her.