Oda har nok en gang måttet hente inn penger for å sikre driften. Men resultatet av emisjonen er en brutal melding til selskapets eiere (særlig tidligere eiere): Verdien på «alt» man har bygget opp gjennom mer enn ti år med kontinuerlig innsats verdsettes til omtrent null. Når en aksjeverdi settes til 0,01 kroner, så indikerer dette at man tviler på selskapets evne til å bygge opp fremtidig verdi og at det er knapt skrapverdi å oppdrive. Ikke engang merket Oda tillegges særlig verdi, og det er helt naturlig fordi en av grunnreglene i merkevareledelse er at et merke først må skape verdi for kundene før det skaper verdi for den som eier merket. Men Oda skaper ikke nok verdi for nok kunder.

Jeg har også tidligere kommentert at hovedutfordringen for Oda er at de ikke har nok innsikt i kundenes beslutningsreise for dagligvarer, og fått interessante tilbakemeldinger på dette. Men Odas vaklende strategier og mangelfulle resultater fortsetter å bekrefte at de aldri har lykkes med å definere hvilken merverdi de skaper for kundene. Det er mange som sier at «det tar tid å endre vaner». Det er jeg helt enig i, men som jeg har spurt tidligere: hvilken vane er det Oda forsøker å endre?

Er kjøp av dagligvarer en egen avgrenset beslutningsreise som ikke berører noen andre aspekter ved livet? Alle mennesker er nyttemaksimerende—særlig med tiden sin. Så vi må anta at de fleste tilpasser seg til de daglige oppgavene som må utføres i husholdningen og på jobben så effektivt som muli og kombinerer aktiviteter som innkjøp av dagligvarer med de andre gjøremålene. Innkjøp av dagligvarer er ikke nødvendigvis en distinkt og avgrenset aktivitet som planlegges og gjennomføres løsrevet fra resten av livet. Og det tar tid å endre vaner ja, men nå har Oda hatt mange år. I løpet av disse årene har det også kommet til et betydelig antall nye husholdninger som har hatt Oda som alternativ lenge før de har rukket å etablere sine egne vaner for kjøp av dagligvarer.

Jeg snakker jevnlig med små og store forsamlinger i forskjellige faser av livet, og jeg spør ofte om Oda. På spørsmål om man har hørt om Oda så svarer de fleste ja, så hjulpet kjennskap er der. På spørsmål om man bruker Oda er responsen lav. På spørsmål om man bruker Oda regelmessig er responsen veldig liten. Det mest informative er når jeg begynner med å stille et åpent spørsmål om hvordan man handler dagligvarer. Da er det få som nevner Oda. Dette tyder på at Oda taper allerede når behovet melder seg. Det er for få kunder som har Oda i sin beslutningsreise. Alt for få når man ønsker å konkurrere med alle på alt i en bransje med lave marginer. Og gitt tidligere tilbakemeldinger må jeg presisere hva jeg mener med at Oda ikke har nok innsikt i kundenes beslutningsreise for dagligvarer.

Problemet er ikke at manglende innsikt har ført til en uklar strategi som ikke har lykkes med å overbevise nok kunder om å endre sin beslutningsreise. Problemet er at Oda tilbyr en beslutningsreise som ikke skaper merverdi, totalt sett for mange nok kunder. Særlig gitt tettheten av dagligvarebutikker i urbane områder her til lands. Dette er uansett et lærerikt eksempel på hvor avgjørende det er forstå hvordan produkter og tjenester inngår i kundenes liv.