Du trenger ikke å nikke enig når Petter Gulli sier at reklamebransjen er turboen i forbrukermaskineriet. Jeg regner likevel med at du er enig i at vi er en bransje med stor påvirkning på hva folk kjøper, hva de kler seg med, hva de spiser, hvor de reiser og ikke minst hva de drømmer om. I vår bransje kaller vi mennesker for forbrukere, og det er disse stakkars forbrukerne som får skylda for at de ikke tar mer bærekraftige valg.

Du trenger heller ikke være enig i at det bare er forbrukernes ansvar, men med mindre du har en fot innenfor i Brussel eller på Stortinget, så er det gjennom disse forbrukerne du faktisk kan gjøre en forskjell.

Er reklamebransjen ansvarlig?
60 prosent av verdens klimagassutslipp kommer fra husholdningenes forbruk. Nettopp derfor begynner reklamebransjen rundt omkring i verden å våkne opp, snakke sammen og forplikte seg. I UK ble Ad Net Zero lansert for 3 år siden. Det er en handlingsplan for hvordan reklamebransjen skal unngå sine negative effekter og samtidig forsterke sine positive effekter på klima og miljø.

Gjennom en 5-stegs handlingsplan skal Ad Net Zero bistå bransjen i å redusere utslipp fra egne operasjoner, produksjon av reklame og mediedistribusjon av reklame arrangementer.

Dette skal de gjøre samtidig som de bruker reklamens positive påvirkning for å hjelpe forbrukere med å endre adferd i en grønnere retning.

Planen har bred støtte i bransjen. Alle de store byrågrupperingene er medlemmer, sammen med publisister, tech-selskaper, globale plattformer, annonsører og bransjeorganisasjoner. Siden UK lanserte initiativet, har den irske, og amerikanske reklamebransjen siden fulgt etter. Det etablerte 5-stegs rammeverket er robust og holder stand når det rulles ut i marked etter marked.

Svenskene følger etter
Den svenske kommunikasjonsbransjen lanserte rett før sommeren CommToAct, som er tuftet på den samme ambisjonen; å bli mer bærekraftige både i den kommunikasjonen man stiller seg bak og den virksomheten man driver.

Initiativtakerne er bransjens interesseorganisasjoner, de samme som vi har i Norge. I skrivende stund er det 66 foretak som har signert CommToAct Planet. Disse har blant annet signert på at de skal «vise vei og inspirere til hvordan markedskommunikasjon kan bidra til en bærekraftig vekst og fremtid innenfor planetens tåleevne».

CommToAct er også en enkel og tydelig plan. Det viktigste med det britiske og svenske initiativet er at det følger med et helt økosystem med opplæring, arrangementer, arbeidsgrupper, kunnskapsdeling, case-konkurranser, reguleringer og samarbeid for bedre målinger og utvikling av bransjestandarder.

Samarbeid er altså nøkkelordet her. Alle som jobber med bærekraft i egen virksomhet skjønner veldig raskt at det er begrenset hva man kan få til, uten å adressere det strukturelle i det markedet man opererer i.

Hva gjør vi i Norge?
I Mediebyråforeningen har vi etablert en gruppe som diskuterer klimaproblemstillingen, og i styret i INMA har vi det med inn i strategiarbeidet. Et bredere bransjesamarbeid har vi også hatt gjennom konferansen Green Camp. I år var MFO, Kreativt Forum og Kommunikasjonsforeningen med på arrangørsiden, og sammen med Nr. 17 fylte vi programmet med inspirerende foredrag og caser som eksemplifiserte ansvarlig og grønn markedsføring. Et annet initiativ er den nye bærekraftskategorien i ANFO Effekt, som hyller de beste jobbene som fremmer bærekraft.

Jeg vet det er flere tilsvarende eksempler i bransjen og at bærekraft diskuteres i de fleste bransjefora. Likevel savner jeg en diskusjon om og for bransjen som helhet. Vi trenger et fora for oss på innsiden av bransjen. Vi som tror på at vår kompetanse trengs for å oppnå bærekraftig vekst innenfor planetens tåleevne.

Den gode nyheten er at det altså finnes en plan der ute. La oss begynne å jobbe med dette som utgangspunkt! Lære av våre svenske og britiske bransjekollegaer, og importere det beste hit for å omstille oss raskere. Kanskje vi kan ta dem igjen, for dere som motiveres av slikt.

Slik jeg ser det, kan vi enten begynne å jobbe ut ifra det rammeverket som finnes, eller så bruker vi 2024 til å diskutere om vi skal jobbe med olje, bil, fly og fast fashion.

Det er den sikreste måten verken vi eller forbruker beveger oss av flekken innen 2025.