Først vil jeg applaudere initiativtagerne bak «Hev stemmen» - Universal, Oslo Company, NRK og alle andre involverte. Jeg ønsker også debatten rundt merkevarenes engasjement i målgruppens hjertesaker velkommen.

Det finnes ferske funn som bygger opp under overskriften, og som et supplement til innlegget fra Christian Steen, Jan Morten Drange. 

Bjørn Rogstad sin oppfordring om at det er tid for å lytte, i et intervju med Kampanje er helt rett. Nok ord nå!

En tredjedel av de mellom 20 og 30 engasjerer seg kampen mot rasisme og referer til dette som en av deres viktigste hjertesaker. 

Natt & Dag har i samarbeid med Opinion A/S gjort en undersøkelse av folk i 20-åra (20-30 år) sine holdninger, sitt engasjement og sin atferd knyttet til ovennevnte hjertesak, samt den tilhørende cancel-kulturen i rapporten Nye Norske Medietilstander som ble tilgjengelig i mai i år. 

Cancel culture kan beskrives som en trend hvor man kollektivt velger å ta avstand fra en offentlig person eller merkevare ved bruk av hets, shaming eller utestenging. Dette skjer gjerne som en reaksjon på noe personen eller merkevaren har sagt eller gjort. «Målet» med cancel culture er å negativt påvirke omdømmet til en person eller merkevare, som man mener er i konflikt med tidsånden. Disse reaksjonene kan selvfølgelig også komme i kjølvannet av dagsaktuelle hendelser eller ytringer. I dagens medielandskap velger de unge, i langt større grad enn tidligere,  selv hvilke aktører de følger og innhold de konsumerer. Da skal man passe seg - for veien til å bli utestengt er bare et tastetrykk unna. 

Cancel culture er utbredt, også blant unge i Norge. Kjendisene er mest utsatt – hele fire av ti unge har sluttet å følge en kjendis eller influenser (41 prosent) som har sagt eller gjort noe som antyder at de har holdninger som ikke går over ens med de unges egne holdninger (typisk rasistiske eller homofobiske holdninger). Bedrifter og merkevarer slipper heller ikke unna, mer enn hver tredje person (35 prosent) i 20 åra har sluttet å følge minst en bedrift eller merkevare på bakgrunn av slike holdninger. 

Cancel culture er helt klart mest utbredt på venstresiden av den politiske skalaen – her har hele 6 av 10 sluttet å følge en kjendis, og 5 av 10 en merkevare. På høyresiden mener åtte av ti at denne «krenkekulturen» har gått for langt og at dette i verste fall kan true ytringsfriheten. 

Tallene det vises til over, viser at hittil i tallgrunnlaget har merkevarer som ikke tar et aktivt standpunkt mot rasisme sluppet unna konflikter og cancel-kulturen. Men vil målgruppen, som går fra å forholde seg til familiens preferanser mens de bor hjemme, til å etablere egne preferanser i løpet av 20-åra gidde å velge merkevarer som ikke tar tydelig stilling i deres hjertesaker? Det ser ikke slik ut: 

På spørsmål til respondentene om hvordan deres atferd påvirkes dersom en merkevare synlig støtter, engasjerer seg eller gjør tiltak i kampen mot rasisme, sier rapporten følgende: 

  • 16 prosent sier de vil betale mer for en vare eller tjeneste (20 prosent kvinner/12 prosent menn).

  • 40 prosent vil velge merkevaren fremfor andre dersom prisen er tilnærmet lik (47 prosent kvinner/34 prosent menn).

  • 32 prosent ville ikke endret atferd (21 prosent kvinner/42 prosent menn).

  • Kun 3 prosent (1 prosent kvinner/5 prosent menn) vil velge bort en merkevare som viser støtte i kampen mot rasisme. 

Tre prosent frafall er en lav pris å betale for å vinne fremtidens kunder og bidra positivt i samfunnsdebatten. Det er ingen verdens ting å tape på å vise tydelig engasjement. Spesielt hvis kvinner er viktige for merkevarens eksistensgrunnlag. Og det er de, uten ironi - alltid, både i dag og i fremtiden.

Kort om undersøkelsen:

Funnene er hentet fra rapporten «Nye norske medietilstander» gjennomført av Opinion i samarbeid med Natt & Dag. Funnene i rapporten er basert på fokusgrupper og en kvantitativ undersøkelse med 410 intervju i aldersgruppen 20-30 år.