Jeg tror de aller fleste norske annonsører og markedsførere opplever TV-sendingen «Hev Stemmen» som Christian Steen i The Oslo Company løfter i en kommentar i Kampanje som et godt og viktig initiativ.

Hvis saken er så god, hva kan da være grunnen til at flere norske merkevarer takker nei til å være med på en dugnad, i form av økonomisk støtte, med så gode intensjoner?

Det er dessverre slik at det er en overflod av gode saker som gjerne kan støttes. Og selv om man har økonomiske midler er det ikke nødvendigvis riktig å støtte en sak kun fordi den er god? Vi har våre planer og ønsker jo at det man gjør skal passe inn i egen strategi for eksempelvis samfunnsansvar. Når det er sagt så tror jeg jo de fleste vil kunne finne plass til å støtte et prosjekt som dette uten å komme i konflikt med gjeldende CSR-strategi.

Og akkurat som det er gode grunner til å takke nei, er det veldig mange grunner til å være med på en slik dugnad.

Vi vet erfaringsmessig at mangfold, diskriminering og rasisme er vanskelig å diskutere. Både Christian Steen sine opplevelser i dialogen med disse aktørene og de svarene han refererer til viser akkurat det. Vi er ofte redde for å ta kontroversielle standpunkt og vi er erfaringsmessig redd for å støte noen. Ofte er vi rett og slett redd for å si noe som andre vil oppleve feil. Det kan godt hende at dette også er kulturelt betinget. Det er mer behagelig å være venner enn å «skape konflikter» ved å «støte noen» i eksempelvis en kundemasse.

I stedet for å ta et tydelig standpunkt, som av noen kan oppleves som kontroversielt, blir det da gjerne lettere å takke nei. Er det feigt? Er vi litt vel unnfallende her? Skyver vi en viktig sak vi kanskje burde tatt en mer aktiv stilling til foran oss? Utsetter vi det ubehagelige? Kanskje gjør vi det? Men hvorfor gjør vi det?

Les også: Universal-sjef om «feige» annonsører: - Nok posering, nå er det tid for handling

Kan det være slik at vi har det for bra her i landet? Det aller meste fungerer veldig bra og kanskje tror vi til og med at ting er enda bedre enn det egentlig er? Har vi det så bra at vi glemmer å ta tak i det som er vanskelig? Vi vet jo at også vi i Norge har både hverdagsrasisme og andre slike utfordringer. Er det for lite kaos rundt oss? Christian Steen nevner selv USA som eksempel. Når andre ting går i stå har man sett at sentrale merkevarer står frem og tar aktivt ansvar. Det har vi ikke hatt behov for å gjøre i Norge.

Gjør vi oss selv en bjørnetjeneste ved å skyve denne utfordringen foran oss? Burde vi ikke utnyttet den muligheten vi har som sentrale aktører og påvirkningsagenter i vår bransje mye bedre?

Jeg har lyst å kaste en ball tilbake til reklame og konsulentbransjen. Burde ikke sentrale rådgivere og byråer i langt større grad utfordret oss, gjerne kompromissløst, til å ta større plass også på kontroversielle tema som det vi her snakker om? Og gjerne innen mangfold i større omfang, bærekraft og andre viktige tema.

Vi trenger flere tydelige stemmer i bransjen! Aktører som tydelig tar ansvar og viser vei. Har for mange av oss blitt litt vel defensive og for opptatt av å ikke gjøre noe feil og alltid ha ryggen fri? Jeg tror vi av og til må tørre å provosere mer, for å oppnå mer!

Kanskje er det dette som skal til for at vi i enda større grad skal kunne vise og dokumentere hvilken kraft det er i markedsføring. Og i markedsføringsbransjen! Det kryr av flinke folk på alle sider av bordet. Det kan godt hende vi kan oppnå enda mer ved å gjøre oss enda tydeligere på viktige verdier og ta enda tydeligere samfunnsansvar.

Lykke til med «Hev Stemmen» på lørdag. Ta gjerne kontakt med oss i ANFO ved neste korsvei Christian. Som dere i The Oslo Company, er også vi opptatt av å gjøre gode og riktige valg. Sammen kan vi kanskje oppnå enda mer.