Veldedige organisasjoner og såkalte hjelpeorganisasjoner danker ut idrettsorganisasjoner i merkestyrke. Det viser en ny undersøkelse fra analyse- og rådgivningsselskapet Nordic Brand. Undersøkelsen er gjort av forsker Tony Apéria ved Stockholm Business School i samarbeid med kommunikasjonsrådgiver Nils M. Apeland i Bedre Kommunikasjon og markedsanalytiker Morten Størksen.
1.320 nordmenn har gitt 5.280 vurderinger av alt fra Den norske Turistforening til kampsport.
- I analysen bruker vi samme metode som når vi måler bedrifter. Vi ser på merkestyrke og merkepersonlighet. Begge deler er viktig for å bygge kjennskap og relasjoner, og for å være attraktiv som samarbeidspartner, sier merkevarerådgiver Apéria i Nordic Brand og Stockholm Business School.
Kreftforeningen topper listen, etterfulgt av Redningsselskapet, Rosa sløyfe-aksjonen, Leger uten grenser og Norsk Luftambulanse.
- Kreftforeningen
- Redningsselskapet
- Rosa Sløyfe-aksjonen
- Leger uten grenser
- Norsk Luftambulanse
- Den norske Turistforening
- LHL
- Norges Røde Kors
- Natteravnene
- Frelsesarmeen
- «Ydmyk» og «hjelpsom»
De ti øverste plassene opptas av veldedige og humanitære organisasjoner, mens idrettsobjekter kommer lengre ned. Det overrasker ikke Apéria.
- Det er veldig likt i Sverige. Det er noe som alle, uansett hvordan man er, synes er bra, sier han.
Analysen viser at Kreftoreningen forbindes med egenskaper som «ydmyk» og «hjelpsom», mens slalåm forbindes med «bekymringsløs» og «individualisme».
- Viser dette at idrettssponsing er overvurdert?
- Nei, det tror jeg ikke er noe man skal undervurdere. Det er en smart måte å lade sitt varemerke, men man må vise i handling at man bidrar til samfunnet, for eksempel ved å sponse barneidrett, og ikke bare samarbeide med en kjendis.
Økte med 15 prosent
Nils Apeland mener det ligger et uførløst potensial for mange bedrifter når det gjelder å samarbeide med veldedige organisasjoner i tillegg til idrett.
- Idrettssponsing gir synlighet og mulighet for å engasjere kunder og ansatte, men kan bli litt overfladisk. Når din utøver eller ditt lag ikke er i vinden, kan luften gå ut av ballongen. Å samarbeide med en organisasjon for å bekjempe kreft, gi jenter utdanning eller skaffe mat til hjemløse kan oppleves som mer varig og meningsfylt både for ansatte og kunder. Jeg håper derfor vi får se flere gode samarbeid innen samfunnsansvar, og at bedriftene både ser de samfunnsmessige og forretningsmessige verdiene, sier Apeland.
Han viser til at såkalt sosiosponsing økte mest i fjor - 14,7 prosent - ifølge tall fra Sponsor- og eventforeningen. Idrett- og fotballsponsing utgjør fortsatt den desidert største delen av markedet med over tre milliarder kroner i fjor, mot 486 millioner til sosiosponsing.
- Er det sånn at alle objektene på topp ti-listen passer med alle sponsorer?
- Nei, man må se på hva de står for og så må man se på hva organisasjonen står for. Mange organisasjoner passer med mange av disse objektene, men for andre, som har en helt annen type personlighet, passer de ikke. Er man en veldig innovativ organisasjon som jobber mye med kompetanse, kan det være lite troverdig at man forsøker å kjøpe seg et samarbeid for å styrke sitt varemerke. Derfor er det viktig å kartlegge både seg selv og sponsorobjekt for å se hva som passer, sier Apéria.
Forsker på merkestyrke: Dr. Tony Apéria har tatt for seg 100 organisasjoner, idretter og sportsprofiler i sin nye analyse.
Kommentér