Schibsted-konsernet har satt i gang en storstilt satsing innenfor en rekke forskjellige teknologiområder for å ruste opp i kampen mot Google og Facebook. Amerikanske IT- og mediegiganter har de siste årene tatt store jafs av det norske mediemarkedet og der det først og fremst merkes, er i annonsemarkedet. Konsernsjef Rolv Erik Ryssdal i Schibsted innrømmer overfor Kampanje at de amerikanske teknologigigantene har annonseprodukter og teknologi som overgår den norske mediekjempen i dag.
- Jeg ser at de har en mer avansert teknologi og at de kan tilby en del produkter som ikke vi kan i dagens situasjon, sier konsernsjef Rolv Erik Ryssdal i Schibsted.
Det er i det digitale annonsemarkedet at de store IT-gigantene skaper mest hodebry. De amerikanske gigantene spiser stadig mer av den digitale annonsekaken på rundt seks milliarder kroner, og nærmer seg nå en markedsandel på nærmere 50 prosent både i Norge og Sverige, to av Schibsteds aller viktigste markeder. Samtidig skaper selskaper som Netflix sømløse brukeropplevelser på tvers av plattformer som tv, mobil og mediebrett som langt overgår de norske medieaktørene.
Les også: - Google blir større enn TV 2 (krever innlogging)
- For å møte utfordringen satser vi offensivt og investerer tungt i teknologi, for eksempel ved utvikling av globale plattformer for mediehusene, markedsplasser og digital annonsering. Dette vil gjøre oss raskere til å utvikle nye produkter og løsninger. Det vil være bra for brukerne og samtidig bringe Schibsted til et høyere nivå, sier Ryssdal.
- Raske annonseendringer
Særlig i annonsemarkedet går utviklingen raskt og i retning av at annonser kjøpes og selges på digitale reklamebørser samtidig som big data er det nye gullet i utformingen av de nye annonseproduktene.
- Den raske endringen vi ser på annonsemarkedet er noe av bakgrunnen for at vi må ruste opp så kraftig, sier Ryssdal.
Et eksempel her er at Google og Facebook i dag tilbyr gode selvbetjeningsløsninger for annonsekjøp som Schibsted i dag ikke har. Enkle kjøpsprosesser av produkter som søkeord har tatt store deler av markedet for små og mellomstore bedrifter, et marked Schibsted tidligere hadde gode inntekter fra. Nylig uttalte også Norges største mediebyrå Mediacom at de tar sikte på at alle deres reklamekjøp skal automatiseres ved inngangen til 2016. Ryssdal mener annonsørene kommer til å etterspørre «bedre kampanjeløsninger og enklere betjeningsløsninger».
- Dataidentitet og annonser ser vi er veldig nært knyttet sammen. Vi må vite identiteten på våre brukere slik at vi kan tilby gode annonseløsninger og annonsepakker vi også. Men da trenger vi gode og mange nok datapunkter slik at vi kan tilby annonseprodukter på tvers av nettsidene. Det kommer til å bli viktig, sier Schibsted-sjefen.
- Big Brother-følelse
En dataidentitet kan gå på alder, kjønn og bosted og kjøpsintensjoner for å nevne noe og tanken er hele tiden å tilby enda mer målrettede og relevante annonser som på sikt vil følge brukeren på tvers av alle Schibsteds mange nettaviser og nettsteder som for eksempel VG, Aftenposten, Finn og Prisjakt. Ryssdal sier personvern og brukeravtaler prioriteres høyt i Schibsted slik at alle brukerne skal vite hva som lagres om en.
- En kan få litt Big Brother-følelse, men jeg tror løsningen på dette er at vi transparente på det vi gjør, sier han.
- Hvor går grensen på når dette oppleves som skummelt og invaderende?
- Det er et interessant spørsmål. Jeg tror svaret er at det er individuelt, men at det også henger sammen med hvor gammel du er. Erfaringen min er at de yngre er mindre opptatt av dette og ser på det som mer naturlig. De deler rett og slett mer, sier Ryssdal.
Øker med 100 personer
Sammen med blant andre den nye strategidirektøren og sjefen for den digitale transformasjonen i Schibsted, Frode Eilertsen, har Ryssdal og resten Schibsted-ledelsen identifisert fire produktområder hvor mediekonsernet må styrke seg. Disse områdene er bruker- og dataidentitet, der Schibsted allerede har lansert innloggingstjenesten Spid, annonser, mediehusene og markedsplassene der Schibsted har sine rubrikktjenester.
- Hvor store løft skal dere gjennomføre?
- Vi gjør flere ting samtidig. Vi bruker eksisterende ressurser på en annen måte også kommer vi i tillegg til å hente inn en god del nye utviklere eller såkalte software engineers som kan hjelpe oss å utvikle våre teknologiske plattformer og bygge nye moduler, sier Ryssdal.
På et større Schibsted-arrangement sist uke presenterte Ryssdal planene for første gang. Det skjedde på den store interne samlingen Schibsted Sales Awards foran mer enn 700 ansatte. Der var hovedbudskapet at selskapet nå skal opp på «the next level».
- Vi rekrutterer mange dyktige personer. Dette vil øke vår evne til rask innovasjon og gjøre oss mer tilpasningsdyktige i forhold til brukernes stadig skiftende behov, sier Ryssdal.
Noen av nyansettelsene er allerede på plass og de mest profilerte så langt er den nye teknologidirektøren Rian Liebenberg som kommer fra Google og analysesjef Adam Kinney som kommer fra Twitter.
- Til sammen kommer vi til å øke bemanningen innenfor disse områdene med rundt 100 personer i løpet av i år og neste år, sier Ryssdal.
Enkel hoderegning utifra antatt lønnsnivå og sosiale kostnader tilsier dermed at Schibsted kommer til å bruke rundt 100 millioner kroner i økt bemanning de neste par årene for å styrke Schibsted på teknologisiden. Mesteparten av investeringene kommer til å være knyttet til lønn, og i tillegg kommer noen mindre kostnader knyttet til kjøp av lisenser. Ryssdal vil ikke tallfeste investeringene i kroner og øre, men etter det Kampanje forstår vil Schibsted orientere fyldigere om den store satsingen på resultatpresentasjonen fredag om en uke når selskapet legger frem tallene for 2014 og fjorårets siste kvartal.
I dag jobber det 6.900 i Schibsted, fordelt på 29 land.
Les også egen sak: - Blir mer et teknologiselskap
Sentral: Den som har det operasjonelle ansvaret for storsatsingen er Frode Eilertsen. Men også den tidligere Finn-sjefen Christian Printzell Halvorsen vil være sentral i arbeidet med sin nye konserndirektørstilling som Produktdirektør for markedsplasser. (Foto: Eivor Eriksen)
Kommentér