Fra første rad fulgte Ole Jacob Sunde Schibsteds resultatpresentasjon fredag. Han er i kraft av vervet som styreleder i mediekonsernet og leder av Stiftelsen Tinius den aller mektigste i konsernet.

Mens pengene fortsetter å renne inn fra Schibsteds globale rubrikksatsinger, står Schibsteds tradisjonelle medievirksomhet i Norge og Sverige overfor tøffere tidere enn noensinne. Noen tjener fortsatt godt med penger, særlig VG med driftsmargin på hele 17 prosent, men trenden er ikke god. Nylig ble det kjent at VG skal kutte flere titalls årsverk og i går varslet Bergens Tidende at én av fem journaliststillinger ryker i redaksjonen. Også i de øvrige mediehusene Schibsted eier er det nedskjæringer for alle pengene.

- Det er en lenge varslet krise. Vi har visst at endringene ville komme og nå er de her for fullt. Men det er bekymringsfullt at Google og Facebook har blitt så sterke at de truer hele fundamentet for kvalitetsjournalistikken. Det er klart det gir grunn til bekymring, sier Sunde til Kampanje.

Les mer: Torry Pedersen: - Har skjedd hurtigere og kraftigere enn forutsett

Les mer: BT-redaktør: - Kutt på et nivå ingen har sett for seg

Fikk gratulasjoner av VG-profil Aslak Ona
- Er du mer bekymret nå enn tidligere?

- Jeg er egentlig en optimist. Jeg blir mer drevet av å tenke at «her er det muligheter, dette må vi kunne løse». Derfor har Schibsted valgt å investere tungt i ny teknologi for å møte utfordringene i medie- og annonsemarkedet, for den eneste måten å kontre i et krevende marked er å bygge kompetanse. Det gjør vi særlig innen teknologi. I tillegg til å ivareta den gode journalistikken, må vi gjenoppfinne den. Vi har i dag helt andre hjelpemidler til å skape og presentere journalistikken på enn tidligere, sier Sunde, som i intervjuet med Kampanje får et klapp på skulderen og håndtrykk av tidligere administrerende direktør Aslak Ona i VG.

- Gratulerer med et godt resultat. Det er godt å se at min pensjon er sikret, sier den tidligere VG-profilen i god, gammel stil.

- Vi prøver å gjøre så godt vi kan, vet du. Dere la jo ned mye godt arbeid, så da må vi ivareta arven og gjøre jobben videre, svarer Sunde.

- Ja, vi solgte og solgte jo aviser og annonser hele tiden, vi, humrer Ona, som fortsatt følger Schibsted, VG og mediemarkedet tett. 

Vil regionavisene bli slått sammen?
Det selges utvilsomt fortsatt aviser og annonser i Schibsteds fem norske mediehus - VG, Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen. Aslak Onas gamle arbeidsgiver - VG - leverer fortsatt lønnsomhetsmarginer som de aller fleste mediebedrifter knapt tør å drømme om.  Også Aftenposten bokfører gode resultater, mens de tre andre abonnementsavisene sliter. For mange piler peker nedover i de Schibsted-eide mediehusene. Derfor fortsetter Schibsted å kutte bemanningen i mediehusene - og særlig i redaksjonene.

Tidligere i høst skrev Kampanje at Tina Stiegler har fått i oppdrag å lede en grundig gjennomgang av hele Schibsted-organisasjonen - både i Norge og internasjonalt. Den internasjonale dragkampen om reklameinntekter og brukere er igjen bakteppet for endringene i konsernet. Prosjektet skal se på alle sider ved Schibsteds organisasjonsstruktur.

Les mer: Hun skal skape fremtidens Schibsted

- Vil det være god nok økonomi i mediehusene til at Schibsted opprettholder de fem mediehusene som selvstendige selskaper i årene fremover eller vil det komme en sammenslåing i en eller annen form?

- Det er for tidlig å si noe om hvordan strukturen blir fremover. Det vil ikke bare være en økonomisk betraktning. Det handler også om hvilke arbeidsmønstre som skaper den beste journalistikken i fremtiden.  Er det den organiseringen vi har vært vant med? Jeg har den oppfatning at man må tenke fremover - i den betydning at man ikke skal være begrenset av historiske stengsler. Det å være tynget av historien er positivt når man tar med seg gode verdier, men det kan være negativt hvis man opprettholder arbeidsmønstre som ikke utnytter all teknologi, svarer Sunde.

- Er det omstillingsvilje i mediehusene og har du og journalistene samme syn på utfordringene?

- Ja, det er definitivt omstillingsvilje. Jeg synes det er en fantastisk innsatsvilje og gode holdninger i mediehusene. De fortjener all mulig honnør for det, sier Sunde.

Både han og Schibsted-ledelsen har fått kritikk for lønnsvekst, bonuser og utbyttepolitikk de siste årene.

- Tøffere klima for mediehusene
Under fredagens resultatpresentasjon i Schibsteds hovedkvarter, snakket konsernsjef Rolv Erik Ryssdal mest om mediekonsernets rubrikksatsinger.

- Mediehusene møter et tøffere klima nå. Derfor må vi tilpasse kostnadene til inntektene, gjentok han flere ganger. 

- Men jeg vet du jobber hardt med dette, sa Ryssdal og festet blikket på Schibsted Norge-sjef Didrik Munch, som smilte og nikket fra sin plass på første rad.

Tidligere konsernsjef i Schibsted, Kjell Aamot, kunne under et foredrag i 2009 fortelle at han holdt på spy av debatten om kvalitetsjournalistikken. Han sa den gang at Schibsted i fremtiden må leve av å selge biler, det vil si leve av sine rubrikksatsinger.

Dagens konsernsjef og styreleder Ole Jacob Sunde velger en mer politisk korrekt tilnærming til debatten,

- Er du trygg på at Schibsted vil kunne ivare den såkalte kvalitetsjournalistikken i årene fremover, Sunde?

- Vi skal aldri være helt trygge på fremtiden. Da blir man jo selvtilfreds og det kan vi ikke tillate oss. Men jeg er trygg på at man tar veldig gode initiativ til å tenke nytt og fremover i mediehusene.

Styreleder Ole Jacob Sunde er også leder av Stiftelsen Tinius, som er største aksjonær i Schibsted og som skal være det børsnoterte mediekonsernets vokter av katedralen - det vil si journalistikken. Siden han overtok vervet i 2009 har svært mye skjedd i mediebransjen. Stikkord er Apple, Facebook, Google og Netflix. Legger man til smarttelefoner, så er mye oppsummert.

- Det som har overrasket meg mest siden jeg ble Stiftelsens leder i 2007 er endringenes hastighet og hvor raskt amerikanske teknologiselskaper har uthulet annonseomsetningen i mediehusene, sier Sunde.

Tror medierevolusjonen ville bekymret Schibsted-arvingen
- Tror du Tinius Nagell-Erichsen ville vært fortvilet og overrasket over at aktører på den andre siden av Atlanteren ble farlige konkurrenter for Schibsteds medier?

- Ja, definitivt. Han mente at avisene hadde en helt sentral samfunnsrolle, det var jo den han var opptatt av. Selv om Google og Facebook har forretningsideer som bringer oss mye, så er det også et faktum at de utfordrer det økonomiske fundamentet for denne samfunnsrollen, sier Sunde.

Da Kampanje snakket med Tinus Nagell-Erichsen i 2006 om VGs opplagsfall, sa Schibsted-eieren at han ikke kunne begripe hvorfor opplaget sank. Den gang var nedturen inne i sitt tredje år.

- Jeg har ingen forløsende ord og ingen vidundermedisin. Det er vel slik at internett er en plausibel forklaring på opplagsfallet. Leserne går fra avisene til nettet, der får de alt gratis og dermed trenger de ikke avisene lenger, Men du skjønner, slike elektroniske medier er ikke mitt bord. Jeg skjønner ikke det som skjer i VG nå, sa Tinius Nagell-Erichsen til Kampanje.

Den gangen lå opplaget på 315.000  eksemplarer. Ni år senere har tabloidens opplag falt med 63 prosent til 115.000.

Les mer: VG-inntektene faller kraftig

Les mer: Underskudd i Schibsted-avis