Dermed er TV 2 med sin nyhetskanal nå større enn TV3 på det norske TV-markedet, og det for første gang i historien på årsbasis. Kanalen lukter nå også på Discoverys hovedkanal TVNorge som avsluttet fjoråret med en samlet markedsandel på 5,2 prosent, men i desember isolert var Nyhetskanalen større enn TVNorge med henholdsvis 4,1 prosent markedsandel mot 3,8 prosent markedsandel.

- Er det mulig å legge enda mer trøkk på Nyhetskanalen for å skape ytterligere vekst?

- Vi har en stor nyhetsoperasjon, men jeg tror vi skal huske på at Nyhetskanalens andel er ekstraordinær stor i et ekstraordinært år. Hvordan dette vil utvikle seg videre vil jeg ikke spå om, men vi vil fortsatt satse tungt på nyheter som er en viktig del av samfunnsoppdraget vårt, sier TV 2-sjefen.

Men for hovedkanalen og gruppen går det feil vei. TV 2 hovedkanalen går ytterligere tilbake og hadde i 2020 en markedsandel på 16,9 prosent.

- Samtidig går markedsandelen til TV 2s hovedkanal tilbake. Hvorfor?

- Hovedårsaken er den samme. Det er koronapandemien som bidrar til at vi går tilbake med TV 2 hovedkanalen. Vi fikk EM i fotball utsatt, og det betyr mye, samtidig som Tour de France ble kansellert. Det er to bærebjelker i sommermånedene. I tillegg er det noen andre nøkkelfaktorer, sier han.

I fjor vår lå også TV 2 i en sammenhengende konflikt med TV-distributøren Telia som også slo inn, ikke minst den måneden kanalene gikk i svart for Telia rundt 450.000 TV-husholdninger.

- Telia-konflikten spiller også inn. Det er en hel måned med svarte skjermer, sier han.

- Er det ikke lenger et mål å klare 20 prosent med hovedkanalen?

- Vi må si at 2020 ble et veldig annerledes år, så i et normalt år ville jeg ikke vært fornøyd med 17 prosent på hovedkanalen. Men deler av fallet er som forklart at vi øker på nyheter, utsatte sportsbegivenheter og konflikten med Telia, sier han.

Samlet gikk derfor TV 2-gruppens kanaler tilbake fra 28 prosent markedsandel til 25,9 prosent markedsandel, men her skal det legges til at TV 2 la ned sin humorkanal før 2020, en kanal som i 2019 hadde 0,6 prosent markedsandel.

- Samlet går vi tilbake, men det er med én kanal mindre og med det ekstraordinære året vi har vært gjennom, så er det ganske naturlig utvikling. Hadde du spurt meg i sommer om jeg hadde vært fornøyd med disse tallene, så hadde jeg nesten ikke trodd det ville vært mulig å komme dit vi er i dag, men høsten har levert utrolig bra etter en brutal sommer. Vi har hatt høy seing og tatt andeler gjennom hele høsten, i en periode der reklamemarkedet kom tilbake etter å ha vært utfordrende i mars og frem til sommeren, sier han.

Samtidig med at nyhetskanalene øker markant, fortsetter også TV 2 veksten digitalt.

- Vi krysset en milepæl på Sumo da vi passerte 500.000 kunder og vi har fortsatt vekst etter det. Det er en utvikling vi forventer å se videre, at den lineære seingen faller og strømmetjenestene vokser, sier Sandnes.

Men i annerledesåret 2020 viste også lineær-TV-seingen er imponerende kampvilje. I korona- og nyhetsåret 2020 kan gamlemåten å se TV på vise til vekst. Det er første gang siden 2014 at lineær-seingen ikke faller, selv om den veksen ikke er på mer enn ett minutt fra 117 til 118 minutter.

TV 2-sjef Olav Sandnes er mer opptatt av et annet tall, og det er samlet TV-seing som endte på 135 minutter i 2020, opp med nesten seks prosent sammenlignet med 2019.

- Det er lett å se på den prosentvise utviklingen år for år, men uansett så er 135 minutter TV-seing hver dag mye, og det er tid som er nøkkelen her. Det er en kamp om folks tid, sier han.

- Kan veksten i lineær-seingen fortsette i 2021?

- Jeg tror det har sammenheng med et helt spesielt 2020. Det var et annerledes år, så svaret på det er nei. Vi tror ikke den lineære TV-seingen vil øke igjen, sier han.

Også statskanalen opplever kraftig vekst i nett-TV-seingen, slår NRKs TV-sjef, Arne Helsingen fast. 

- Drama er fremdeles den viktigste inngangen for folk til å bruke strømming, men nå har også sjangere som nyheter, sport og dokumentarer en veldig stor vekst, sier Helsingen.

NRKs TV-sjef tror ikke vi ser en renessanse for lineær-TV som følge av koronapandemien.

- Det er en litt forenkling av situasjonen. Veksten i kanalbruken ligger i de eldre aldersgruppene. Hos de under 40-50 år er det fremdeles en nedgang i bruk av vanlige kringkastede kanaler. Men ganske mange orienterer seg i kanalsendeskjemaet når de går inn på strømmetjenesten. Særlig NRK1 har hatt en stor økning i bruk i strømmetjenesten.

Skillet mellom strømming og det man kaller lineære kanaler er i ferd med å hviskes ut, mener Helsingen.

- Tror du sendeskjemaet vil overleve tradisjonell kringkasting?

- Jeg tror anbefalinger, sendeskjema, og alt det som gjør det enkelt for folk å orientere seg i et landskap med utrolig stort volum av innhold, vil overleve. De større nasjonale kanalene vil leve i mange år med et sendeskjema, uavhengig av hvordan de blir brukt. Men nisjekanaler som sender preprodusert innhold, har vi sett er på vikende front, sier han.