Advokat John H. Rein i Stiftelsen Tinius, som er mediekonsernets største aksjonær, forteller at han ble meget forundret da Schibsted i august sendte ut en børsmelding om at det skulle kuttes 400 millioner kroner i de fire Schibsted-eide abonnementsavisene. Det kunne en åpenhjertig Rein fortelle under en debatt som redaksjonsklubbene i VG og Aftenposten arrangerte under et lukket medlemsmøte på puben Stopp Pressen i går kveld.
I panelet satt også konsernsjef Rolv Erik Ryssdal og varamedlem til Stiftelsen Tinius, Karl-Christian Agerup. Også Aftenposten-direktør Hilde Haugsgjerd og Aftenposten-direktør Sondre Gravir satt på orkesterplass da Rein tok et lite oppgjør med styrets arbeid tidlig i kuttprosessen. Rein beskrev styremøtet hvor kuttene ble banket gjennom som «famøst».
Les også: Kutter 400 mill. i regionavisene
Les også: - Betydelig nedbemanning
Les også: - Et mørkt kapittel i Schibsteds historie
- Hørtes meget dramatisk ut
- Jeg ble ganske overrasket da prosessen ble startet i august med de meldingene som da gikk ut. Da hørtes det meget dramatisk ut. Det første møtet vi hadde i Stiftelsen Tinius var etter det famøse styremøtet i konsernet, og fikk vi anledning til å gjennomgå underlagstmaterialet for kuttene. Da satt jeg igjen med at dette var en riktig beslutning, men med et tilsynelatende ganske begrenset underlag, forteller Rein.
Han mener prosessen sporet helt av i starten:
- Etter hvert som vi begynte å bruke mer tid på det, ble det stadig klarere for meg at formålet med styrevedtaket i august var å gi grønt lys for iverksettelsen av en prosess, uten at det var meningen at det skulles tas noen endelige beslutninger på det tidspunktet. Konsernstyret fikk innspill fra abonnementsavisene i Norge og Sverige, og det styret egentlig sa ja til var å starte opp en prosess, og ikke noe mer enn det. Men når man ser på børsmeldingen som gikk ut i august, får man inntrykk av at man hadde begynt i den gale enden, at man først bestemmer hvor mye man skal spare før man finner ut hvordan man skal gjøre det. Det er min opplevelse at det ikke var meningen med prosessen, sier Rein.
- Ble komfortabel med styrets arbeid
Rein er ingen hvem som helst i Schibsted-sfæren. Han var juridisk rådgiver for Tinius Nagell-Erichsen i nærmere tjue år fram til Schibsted-arvingens død i 2007. Han var med og startet Stiftelsen Tinius og vil overta som som Stiftelsens styreleder dersom dagens leder, konsernstyreleder Ole Jacob Sunde, skulle gå bort.
Selv om Rein ikke la skjul på sin misnøye med hvordan konsernstyret håndterte kuttprosessen i startfasen, understreket advokaten at han er blitt trygg på at nedskjæringene er godt forankret i Stiftelsens publisistiske verdier.
- Etter hvert i høst er jeg blitt overbevist om det og er blitt komfortabel med hvordan styret har håndert denne saken, sier Rein.
- Mer kontroversielt i starten
Han fortsatte:
- Etter å ha snakket med redaktørene i avisene og de som har vært involvert i prosessen, så er det mitt inntrykk at dette har foregått på en fornuftig måte. Det er helt åpenbart at folk leser mindre papiraviser enn før og det er helt åpenbart at det er i ferd med å skje noe viktig med annonseinntektene, de ser ut til å forsvinne gradvis. Jeg tror det er bred enighet om at noe må gjøres og da blir spørsmålet om hva som er riktig medisin. Kuttene var nok mer kontroversielle i starten enn de er nå. Da saken var oppe i konsernstyret i november ble det gitt tilslutning til at prosessen skulle fortsette i samme spor og det vedtaket var så vidt jeg vet enstemmig. Også de ansattes representanter stemte for vedtaktet.
- Kan ikke omgjøre beslutninger
På nettsidene til Stiftelsen Tinius heter det at «Styrken i Stiftelsen Tinius er at i motsetning til mange andre stiftelser og andre ordninger, så har den makt.». Da debattleder og Aftenposten-veteran Thomas Spence, som etter all sannsynlighet blir den neste lederen i Norsk Journalistlag, spurte Rein om Stiftelsen har vært inne på tanken om å bruke makten, svarte advokaten slik:
- Jeg tror ikke det er noen god forståelse blant folk av hvilken makt vi egentlig har. Vi disponerer 26,1 prosent av aksjene i Schibsted og det vi har av makt er allerede langt på vei utøvet gjennom at vi har to representanter som sitter i konsernstyret. Jeg er leder i valgkomiteen og på den måten er Stiftelsen representert i Schibsteds styrende organer. De som tror at Stiftelsen kan omgjøre beslutninger fattet av konsernstyret, har misforstått. Det er ikke slik det er, sa Rein.
- Schibsted har forandret seg radikalt
Han sa videre:
- Stiftelsen har makt, men bare hvis den brukes på en fornuftig måte. Hvis vi begynner å agere på en uforsvarlig måte eller på en måte som ikke henger på grep, så vil det ikke være så vanskelig for de andre aksjonærene å mobilisere flere stemmer enn de vi har og dermed nøytralisere oss.
Rein fikk også spørsmål om han og Tinius Nagell-Erichsen ville ha skrevet Stiftelsens statutter på en annen måte i dag og lagt mer vekt på de publisistiske verdiene.
- Det er et veldig vanskelig spørsmål å svare på. For Schibsted har forandret seg helt radikalt siden Tinius døde i 2007. Da dokumentene ble skrevet, var det to hovedaktiva i Schibsted: Aftenposten og VG. Jeg har inntrykk av at mange tror at det er vår oppgave i «katedralavdelingen», som det heter, å bare å se katedralsiden, og ikke se børssiden av Schibsted. Men det er en misforståelse. Hvis man leser vedtektene til Stiftelsen, så vil man se at sunn økonomi og publistiske verdier er to sideordnede hensyn. Det er vår jobb å passe på begge deler. Det er ikke snakk om at god økonomi bare er et middel for å sørge for god journalistikk. Tvert imot. Dette er sideordnede hensyn. Det har ingenting med idealisme å gjøre. Dette handler om hvordan Tinius mente at et mediehus skal drives. Vår oppgave er ikke å være katedralavdeling, men å bidra til god balanse mellom børs og katedral, sa Rein.
Les også: Tinius: – Ren misunnelse
Kommentér