Fra fotballsupportere over hele landet var jubelen nesten enstemmig. Norske fotballklubber og Norges Fotballforbund virket like tilfreds da TV 2 mandag kunne melde at norsk seriefotball de neste to årene får sitt hjem hos oss.

Vår største konkurrent i det kommersielle tv-markedet, den internasjonale giganten Discovery Networks, har ensomt flagget at de med all sin makt vil stoppe avtalen. I sitt forsøk på dette maler Discovery Networks norske representant et bilde så svart at han neppe kan tro på det selv.

Les også Harald Strømmes kommentar: - Tåkeprat om fotball og markedsmakt

Rettigheter er ikke noe et tv-selskap eier, men som man leier for en begrenset periode. Dette viser også den nære historien der attraktive rettigheter etter anbudskonkurranse nettopp har flyttet mellom mediehusene. For de rettigheter vi i TV 2 har ervervet har vi lagt stor vekt på å lage innholdsrike og underholdende sendinger for seerne. Gode for rettighetseierne fordi attraktiviteten til produktet øker og bra for tv-selskapet om vi lykkes i å lage så gode sendinger at vi får mange kunder i den perioden rettigheten leies.

Da TV 2 sikret seg rettigheter til Tippeligaen i 2006, hadde vi ikke en eneste kunde innen betal-tv for fotball. Det var allerede da to store aktører innen betal-tv i Norge. Det vi hadde, var tro på konseptet og tro på vår egen evne til over tid å bygge et ettertraktet og populært produkt samt vilje til å ta risiko. Det var heller ikke slik at vi brukte opptjente og oppsparte penger på investeringen. Vi satset ut fra forventningene om et fremtidig salg til potensielle abonnenter. Vi våget og heldigvis tok vi ikke feil.

Situasjonen vil ikke være annerledes for Discovery Networks Norway når rettighetene til både Tippeligaen, Premier League og spanske La Liga i løpet av de to neste årene på nytt legges ut for det norske markedet. Og da kan det neppe være pengene det står på for Discovery Networks Norway, som har en av verdens desidert største kommersielle tv-giganter i ryggen med en omsetning på oppunder 50 milliarder kroner. Om de skulle vinne rettighetskampen må også de tåle å starte med null kunder og bygge produktet gjennom tålmodighet og tro på egne ferdigheter. Og heller ikke Discovery vil få leie rettighetene i mer enn en avgrenset periode før de på nytt må konkurrere om dem.  Alternativt kunne også de kjøpt opp C More da de var i prosess for dette. Det valgte de ikke å gjøre.

Vi har ikke valgt bort nyheter og aktualitet som en del av vårt programinnhold til seerne, slik våre kommersielle konkurrenter i Discovery Networks Norway har gjort.

Ingen mediehus vil være i stand til å sikre seg monopol innen premium-tv i noen deler av markedet. På to-tre år har vi i det norske markedet erfart at en annen global konkurrent til Discovery, Netflix har bygget seg opp til å bli den aktøren med størst abonnementsbase på betal-TV i Norge. En annen global aktør, HBO er på full fart inn med betydelig vekst. Fra før er også Viasat en stor aktør i dette markedet både på sport og film. Og markedet for idrettsrettigheter er enormt. OL annethvert år, årlige eller toårlige mesterskap i store og populære idretter, ligaer og serier hver eneste sesong. Selv fotballmarkedet er så stort og fordelt på så mange tv-selskaper at monopolskremselet ikke er reelt. TV 2 har nå to av de fem-seks mest attraktive rettighetene, engelske Premier League og norsk seriefotball.  NRK har rettighetene til norske fotballklubbers vei til cupfinalen på Ullevål og all kvinnefotball. Viasat har rettighetene til Champions League-turneringen. Og Discovery har ikke bare tyske Bundesliga, men også alle norske landskamper. I tillegg har Discovery rettighetene til mer enn 450 andre europeiske landskamper med giganter som England, Tyskland, Spania, Italia, Frankrike og Nederland på banen.

Cuprettighetene sendes på kanaler som alle har tilgang til. For de norske Tippeliga-rettighetene er tv-selskapene forpliktet til å sende to kamper per serierunde på såkalt «åpne kanaler», mens resten må sendes på betal-tv Dette er bestemt av Norges Fotballforbund og vil ikke bli annerledes om rettighetene i sin helhet overføres til TV 2. Liknende bestemmelser gjelder for Viasat sine Champions League-kamper, og det samme kan Discovery gjøre med sine europeiske landskamper. Å snakke som om en forvaltning i to år av den norske seriefotballen skaper en monopolsituasjon, blir i dette bilde en merkelig påstand.

Det lyder kanskje litt hult når aktører som bevisst velger å unndra seg norske regler og regulering på ett område hissig roper på regulering på andre områder?

Jeg nevnte tålmodighet og risikovilje som en nøkkelfaktor for vellykket forvaltning av sportsrettigheter. I tillegg må man være villig til å satse bredt rundt begivenhetene med redaksjonell oppbygning i forkant og analyser og ekspertise i etterkant. Og ikke minst: man må ha formidlings­kanaler og programflater å gjøre dette i. Her kommer TV 2s DNA som allmennkringkaster til sin rett. Vi har ikke valgt bort nyheter og aktualitet som en del av vårt programinnhold til seerne, slik våre kommersielle konkurrenter i Discovery Networks Norway har gjort. Vi har heller ikke valgt ensidig å satse på lineær tv, men har gått tungt inn på nett, mobil og andre plattformer noe som til tider kostet mer enn det smakte.

Her høster TV 2 av at vi har valgt å satse bredt, på kostnadskrevende programformater, sjangere og plattformer, heller enn å maksimere fortjenesten. Det har gjort oss i stand til å foredle norsk seriefotball i de perioder vi har hatt gleden av å forvalte rettighetene, som vi også har kunnet gjøre det for Premier League. Men det at vi har brukt bredden i vår virksomhet – den bredden våre konkurrenter har valgt bort for å øke kortsiktig lønnsomhet – er vel knapt et gyldig argument? Heller ikke det faktum at vi har valgt å operere fra Norge og akseptere norske reguleringer der andre har valgt å plassere sine kanaler i utlandet for å unndra seg de samme reguleringene.

Bare som en illustrasjon av dette: Utlendigheten gjør at nesten alle kanalene til for eksempel Discovery kan sende reklame for spillselskaper som ikke kan operere lovlig i Norge, og som tv-kanaler som sender fra Norge ikke kan reklamere for. Disse spillselskapene kjemper om de samme spillemidlene som gjennom Norsk Tipping kommer norsk fotball og øvrig idrett til gode i form av anleggsmidler og grasrotandeler.  Det lyder kanskje litt hult når aktører som bevisst velger å unndra seg norske regler og regulering på ett område hissig roper på regulering på andre områder?

Avtalen mellom TV 2 og C More har vi på vanlig vis meldt til Konkurransetilsynet, som foretar sin uhildete behandling i tråd med gjeldende lover og regler.  Samtidig har vi i TV 2 begynt våre forberedelser til neste gang tv-rettighetene for norsk seriefotball kommer ut i markedet. Discovery Networks sjef i Norge har varslet at selskapet allerede nå vil melde seg ut av budkampen om disse rettighetene. I den grad vi kan tro på dette budskapet, er det noe vi beklager. Vi i TV 2 er nemlig tilhengere av sunn og skarp kamp om alle spennende rettigheter, uansett om det er innen sport eller underholdning.

Vi ønsker Discovery Network og andre velkommen til real og fair konkurranse!