Tirsdag holder kulturminister Lubna Jaffery mediepolitisk redegjørelse for Stortinget. Her legger regjeringen frem status for mediemangfoldet, ytringsfriheten og pressefriheten - og peker fremover. Hurdalsplattformen slår fast: «Medium som føresetnad for ytringsfridom og demokrati» og at «behovet for truverdige, redaktørstyrte medium av høg kvalitet er større enn nokon gong.»

Siden 2021 har behovet bare blitt større: Rundt omkring i verden ser vi stadig oftere konsekvensen av at troverdig og balansert informasjon fra redaktørstyrte medier blir mangelvare. Skillet mellom desinformasjon og fakta du kan stole på, blir vanskeligere å få øye på. Polariseringen øker, og tilliten til demokratiske institusjoner svekkes. Påvirkningsoperasjoner fra fremmede makter kan også angripe tilliten. Den nye sikkerhetspolitiske situasjonen gjør trusselen mer reell. Og den teknologiske utviklingen har gjort ondsinnede aktører bedre rustet. 

Statsminister Jonas Gahr Støre var nylig tydelig på denne sammenhengen: «Sannhet og kunnskap er under press. Fra polarisering og fake news. Rollen til de redaktørstyrte mediene er viktigere enn noen gang.» Totalberedskapskommisjonen og Ytringsfrihetskommisjonen har slått fast at mediemangfoldet er avgjørende for demokratiets motstandskraft. Mens de redaktørstyrte mediene blir stadig viktigere, har mye av mediepolitikken stått på stedet hvil og sentrale virkemidler har attpåtil blitt svekket.

Norge har et stort mediemangfold, og norske medier har kanskje kommet lengst i verden i digitalisering. Det skyldes en lang tradisjon for en klok, aktiv og fremtidsrettet mediepolitikk, og også dyktige mediehus og medarbeidere. Selv om vi kanskje har kommet lengst, har vi langt igjen. Vår beregning viser at uten papiravisen hadde avisenes samlede driftsresultat på i overkant av 300 mill. kroner i 2022 vært snudd til et negativt driftsresultat på over 1,3 milliarder. Det betyr at papiravisen bidrar med 1,6 milliarder kroner til avisenes driftsresultat. Regnestykket forutsetter at så mye som 75 prosent av papir/komplettabonnentene blir med videre som heldigitale abonnenter og at alle kostnader til papiravisen, som trykk og distribusjon, forsvinner. Dette er dramatisk og viser at selv om vi i Norge er kommet langt i å finansiere journalistikken i en digital tid, er det lang vei å gå før vi har en bærekraftig heldigital forretningsmodell for mediene. Det krever at mediene lykkes med å øke de digitale annonse- og abonnementsinntektene.

I Norge er vi heldigvis bedre rustet enn i mange andre land. Men vi har ingen garanti for at norske medier klarer å bevare sin samfunnsrolle og evne til å finansiere journalistikken. Rollen er under stort og økende press i møte med stadig sterkere konkurranse fra globale teknologiganter, både om folks oppmerksomhet og penger og om annonsørenes budsjetter.

Etter flere år med gode økonomiske resultater, ble 2022 det verste året siden finanskrisen, ifølge Medietilsynets økonomirapport. I år ser vi at den negative annonseutvikling fortsetter for de redaktørstyrte mediene, og etter flere år med økning faller nå opplagene. Den digitale veksten veier ikke lengre opp for fallet i papir- og komplettabonnement.

Den store utfordringen handler om å få på plass en bærekraftig digital økonomi som kan finansiere journalistikken og mediemangfoldet i fremtiden. Ikke minst må mediene lykkes med å rekruttere nye generasjoner brukere, som i stor grad er oppvokst med den globale konkurransen fra sosiale medier og en heldigital virkelighet. I en tid hvor medienes rolle er viktigere enn noen gang, er det avgjørende med en aktiv, forutsigbar og fremtidsrettet mediepolitikk som bidrar til at mediene lykkes. Dette er seks grep som gjør nettopp det:

Momsfritaket må igjen bli plattformnøytralt: Momsfritaket har siden 1935 vært helt avgjørende for det norske mediemangfoldet. Etter at regjeringen avviklet deler av momsfritaket, står TV 2 nå uten fritak for sitt nyhetsinnhold, og avisenes muligheter til å nå dagens og morgendagens mediebrukere er også blitt begrenset. Dette må rettes opp for å bidra til nødvendig innovasjon.

Produksjonstilskuddet må styrkes og gjøres mer forutsigbart: Enkeltmedier opplever at endringer i millionklassen for inneværende år kommer svært sent i året og når nye aktører kommer inn, kuttes det for andre. Ordningen må styrkes og rettighetsfestes for å gi forutsigbarhet.

Konkurransen mot techgigantene må bli jevnere – ikke skjevere: Mediene må ha rammer som gjør det mulig å konkurrere på like vilkår, og nye reguleringer må vurderes opp mot negative effekter for mediemangfoldet og demokratiets infrastruktur. Pressefriheten på plattformene må sikres. 

Riktige rammer for kunstig intelligens: Det må legges til rette for at kunstig intelligens må kunne utnyttes og utvikles på en ansvarlig måte. Da kan det ikke være slik at rettighetshavere den ene dagen får innholdet sitt kopiert uten å ha gitt tillatelse, og den andre dagen blir utkonkurrert av språkmodeller trent på det samme innholdet.

Mediene må kunne gjøre sin jobb i kriser: Det er avgjørende at frie og uavhengige medier kan gjøre sin jobb i kriser, derfor må regjeringen sikre at beredskapsrammeverket ivaretar dette.

Arbeidet med åpenhet, innsyn og kritisk medieforståelse må styrkes, og Ytringsfrihetskommisjonens anbefalinger følges opp: Åpenhet bygger tillit og forebygger konspirasjonsteorier. Høy mediebruk bidrar til kritisk medieforståelse, men det må også legges til rette for at arbeidet med opplæring i kritisk medieforståelse styrkes.

Medienes oppdrag blir viktigere og viktigere, samtidig som det økonomiske presset blir sterkere. Det er ingen garanti for at samfunnsrollen opprettholdes i fremtiden. Vi skal gjøre vår del av jobben, men regjeringen må føre en fremtidsrettet mediepolitikk som gjør det mulig å lykkes.