I dag behandler Pressens faglige utvalg (PFU) en klage fra Trond Giske på to artikler i Adresseavisen fra august og september i fjor som omhandler anklager om seksuell trakassering fra Giske på et nachspiel i 2014. Artiklene ble også publisert i Schibsteds regionaviser Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen.

Dette er første gang Trond Giske selv klager inn en redaksjon for PFU. Forrige gang politikeren var tema i utvalget, var det Sofie Bakkemyr som hadde klaget inn VG for deres omtale av den såkalte dansevideoen på Bar Vulkan. VG ble felt i denne saken.

PFU har under tvil diskutert seg frem til at mediene «etter en samlet vurdering» ikke har brutt god presseskikk.

Trond Giske er sterkt kritisk til behandlingen.

- Utvalgsmedlemmene sier det er tynn dokumentasjon, man sier det er manglende kildegrunnlag og manglende forbehold, og konkluderer likevel med at god presseskikk ikke er brutt. Det betyr at manglende kilder, tynn dokumentasjon og manglende forbehold er nå den nye terskelen for norsk presse, sier han til Kampanje.

Les mer: Giske: - En uforståelig konklusjon


Klaget inn artikler om Ap-nachspiel
I artiklene Trond Giske nå har klaget inn, står Ingrid Resell Krogstad og Sandra Skillingsås frem med anklager mot Giske og hans oppførsel på et nachspiel i Sør-Trøndelag Ap i 2014. Da var de to kvinnene henholdsvis 18 og 23 år gamle, og tilknyttet AUF. Giske var 47 år og stortingsrepresentant for Sør-Trøndelag. Resell Krogstad varslet Ap-ledelsen om den seks år gamle hendelsen i fjor høst.

Trond Giske har kalt anklagene mot han for usanne, og mener Schibsted-avisene bryter punkt 3.2 i Vær Varsom-plakaten fordi de alvorlige påstandene som fremkommer i artiklene ikke er godt nok dokumentert.

Punkt 3.2 lyder: Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte. Det er god presseskikk å tilstrebe bredde og relevans i valg av kilder. Vær spesielt aktsom ved behandling av informasjon fra anonyme kilder, informasjon fra kilder som tilbyr eksklusivitet, og informasjon som er gitt fra kilder mot betaling.

Adresseavisen, Aftenposten, Stavanger Aftenblad, Bergens Tidende og Fædrelandsvennen avviser brudd på god presseskikk. De mener journalistikken ligger i kjernen av pressens samfunnsoppdrag.

Innstilte på frifinnelse
Sekretariatet i PFU innstilte på at avisene «etter en samlet vurdering» ikke har brutt god presseskikk. Dette er den mildeste formen for kritikk som utvalget kan gi, men det utgjør altså ikke et brudd på god presseskikk.

I uttalelsen heter det at utvalget mener at kildegrunnlaget er noe tynt, men at de under tvil har kommet frem til at det er tilstrekkelig veid opp mot klagers rolle og posisjon, og sakens offentlige interesse. Mediene kunne ifølge utvalget ha synliggjort mer av kildematerialet i de publiserte artiklene.

Flere av medlemmene i PFU uttrykte i den påfølgende diskusjonen tvil om konklusjonen.

- Det er sterke påstander her, og til syvende og sist blir det snakk om hvor godt avisene har klart å sannsynliggjøre påstandene i klagen, sier NRK-redaktør Stein Bjøntegård.

- Det er mangler i disse sakene. Særlig i den første saken, etter min mening, og det går på kildegrunnlaget og forbehold. Jeg ligger et sted mellom kritikk og «samlet vurdering», fortsetter han.

- Jeg har også vært i landskapet mellom kritikk og «samlet», og jeg mener det er et skille på de to artiklene når det kommer til kildegrunnlaget, sier nestleder i PFU Ellen Ophaug fra Fredriksstad Blad.

Heller ikke Ingrid Rosendorf Joys, fra Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, var helt sikker på at mediene burde gå fri for kritikk.

- Særlig den første artikkelen er den mest problematiske etter mitt skjønn. Det er noen formuleringer som er mer faktuelle enn det som det er belegg for, sier hun og viser til formuleringen «Nå forteller Sandra (29) hva som skjedde på nachspiel» i tittelen til den første saken.

- Det fremstår som at vi nå har fått konklusjonen, sier hun.

Mediene er imidlertid ikke klagt inn for brudd på punkt 4.4 i Vær Varsom-plakaten, som omhandler at man ikke skal gå lenger i overskrifter enn det er dekning for, og det ble derfor heller ikke en større diskusjon om dette punktet.

Avviser krav til dokumentasjon
PFU-leder Anne Weider Aasen sier innledningsvis at hun forstår at omtalen har vært belastende for Giske.

- Samtidig er det, om ikke på siden, en litt annen diskusjon, for det vi skal ta stilling til her er de to innklagede artiklene, sier hun.

PFU-lederen mener styrken til artiklene at de har åpne kilder og at mediene redegjør for kildenes motivasjon.

- Grensen for 3.2 går ikke der at mediene selv må ha en dokumentasjon for hva som har skjedd, for da blir det veldig mange historier man ikke kan fortelle, sier hun.

- Hvis det er noe å felle på her, handler det om ikke å ta nødvendige forbehold og at de ikke har vist frem kildegrunnlaget bedre, fortsetter hun.

Likevel mener PFU-lederen at det er riktig å falle ned på en konklusjon om at mediene «etter en samlet vurdering» ikke har brutt god presseskikk.

- Vanskelig sak
Tidligere VG-sjef og styreleder i Polaris, Bernt Olufsen, har tidligere sagt til Kampanje at han tror dette blir en vanskelig sak for PFU.

- Det er vanskelig å fastslå hva som er forsvarlig kildekritikk i en sånn sak som dette. Man har sett mange eksempler i metoo-bevegelsen på at utradisjonelle kildevalg i en del medier. Særlig i Sverige så vi noen eksempler på det. Det spesielle i denne saken var at det ikke var noen vitner som stod frem og bidro til å dokumentere denne påståtte hendelsen. Det man har å holde seg til er en betroelse i nær tid, som man mener styrker troverdigheten, men det er ingen åpne kilder, sier Olufsen.

Les mer: Klart for presseetisk oppvask om Schibsted-avisers Giske-dekning: - Blir en vanskelig sak