Norske aviser øker inntektene – men teknologigigantene spiser mer og mer av reklamekaken

- Dette er en alvorlig utvikling sett med norske mediers øyne, sier lederen for Medietilsynet.

Publisert / Oppdater

Knut Kristian  Hauger
Knut Kristian Hauger

En mer stabil inntektsside for første gang siden 2011 og et samlet driftsresultat på 820 millioner kroner er overskriftene i Medietilsynets nye rapport om den norske avisøkonomien. Resultatet var imidlertid en forverring på nesten 70 millioner kroner etter at norske medier nå øker pengebruken og slipper kostnadene løs igjen. Kostnadsveksten var i fjor på 72 millioner kroner.

- Inntektsutviklingen gjør at avisenes lønnsomhet har holdt seg rimelig stabil det siste året. Når vi likevel ser en liten reduksjon i lønnsomheten, er det fordi kostnadene økte noe for første gang siden 2012, sier direktøren i Medietilsynet, Mari Velsand.

Totalt endte avisomsetning i fjor på 11,5 milliarder kroner i 2018, en økning på to prosent sammenlignet med 2017. Inntektene fra papiravisen er fortsatt klart størst, men det er salget av digitale abonnement som står for veksten.

- Avisene ser ut til å ha fått fart på det digitale brukermarkedet. Det ble solgt betydelig flere digitale abonnement i 2018 enn året før, sier Medietilsynet-direktøren.  

Les også: 

Størst på papir:

Norske aviser hadde en samlet omsetning på 11,5 milliarder kroner, men fortsatt er papirinntektene desidert viktigst og står tre fjerdedeler av omsetningen. Kilde: Medietilsynet.

Digital utflating

Tidligere denne uken kunne imidlertid Mediebedriftenes Landsforening (MBL) fortelle om et avismarked der den digitale veksten for første halvår i år ikke lenger er like stor (+ 9 prosent). For selv om Dagbladet og VG fosser frem på det digitale markedet for brukerbetaling, opplever nå store aviser som Aftenposten, Bergens Tidende og Stavanger Aftenblad digital tilbakegang.

- Det er naturlig at den digitale veksten er størst i starten og avtar noe etter hvert som stadig flere av abonnentene blir digitale. Men vi ser at mange aviser fortsatt henter størstedelen av inntektene sine fra papirutgavene, slik at det nok for en god del fortsatt er et digitalt potensial, sier Mari Velsand til Kampanje.

Hun presenterer senere i dag en større rapport om avisøkonomien der det kommer frem at for første gang veide veksten i de digitale inntektene opp for hele inntektsfallet på papir i 2018.

- Men vil avisene klare å øke brukerinntektene fremover?

- Vi ser at brukerinntekter er blitt avgjørende for avisenes finansieringsgrunnlag, og det har bransjen forstått. Mitt inntrykk er at mange satser tungt på innhold og produktutvikling, samtidig som den teknologiske utviklingen gjør det enklere å få innsikt i brukervaner og behov, og dermed i større grad kunne skreddersy innholdstilbudet. Det gir et godt grunnlag for å lykkes i brukermarkedet framover, sier hun.

Les også: 

Store deler av annonseinvesteringene flyttet fra tradisjonelle annonseringskanaler, som papiraviser, til de store globale aktørene som Facebook og Google. Mari Velsand

Google og Facebook øker omsetningen i Norge

I 2018 stod Google og Facebook for  hele veksten i de digitale annonseinntektene og nærmer seg 5,5 milliarder kroner. Alle tall millioner kroner. Kilde: IRM. 

Har mistet over to milliarder i reklameinntekter

Mindre hyggelig er utviklingen for annonseinntektene som fortsetter å falle. Fram til 2014 var annonseinntektene den viktigste inntektskilden for avisene, men utviklingen endret seg da Facebook og Google for alvor begynte å ta andeler i det norske reklamemarkedet med det resultat at avisene har opplevd et kraftig fall i annonseinntekter de siste årene.  

De siste fem årene har avishusene mistet 2,3 milliarder kroner i annonseinntekter, en nedgang på 34 prosent.

- Annonseinntektene falt også i 2018, men ikke i like raskt tempo som tidligere. De digitale annonseinntektene økte i fjor, men ikke nok til å veie opp for nedgangen i annonseinntekter fra papirutgavene, sier Velsand.

Men de store teknologigantene fortsetter å stjele penger fra de tradisjonelle mediene. I en fersk annonseprognose fra IRM kommer det frem at internettannonsering fortsetter å vokse (+ 10,5 prosent) og står nå for 56 prosent av det totale reklamemarkedet i Norge i 2019 med 20,9 milliarder kroner. Det er Google og Facebook som har stått for hele veksten i de digitale annonseinntektene. Til sammen anslås omsetningen til de to gigantene å ligge på nesten 5,5 milliarder kroner i 2019.

- Det norske reklamemarkedet har vært på rundt 20 milliarder kroner de siste fem årene, og i løpet av disse årene er store deler av annonseinvesteringene flyttet fra tradisjonelle annonseringskanaler, som papiraviser, til de store globale aktørene som Facebook og Google. Dette er en alvorlig utvikling sett med norske mediers øyne, og gjør det enda viktigere å lykkes i brukermarkedet, sier Velsand. 

- Utfordringene langt fra over

Medietilsynets årlige rapport om avisenes økonomiske utvikling viser at 2018 ble et mer positivt år for bransjen enn på lenge. Selv om driftsresultatet falt med 70 millioner kroner, tjente norske aviser 820 millioner kroner i fjor. Antall årsverk ble redusert med kun 2,2 prosent og 46 aviser økte antall årsverk.

- Etter mange år med store kostnadsreduksjoner har avisene samlet sett tillatt seg å øke kostnadene noe. Et flertall av avisene hadde også en stabil eller positiv utvikling i antall årsverk i 2018. Samlet kan disse utviklingstrekkene tyde på at «trykket» har avtatt noe, sier Velsand.

- Selv om lønnsomheten er stabil så viser vel omorganiseringen og kuttene i DN at norske aviser ikke på noen måte har kommet seg igjennom stormen?

- Tallene tyder på at det var noe mindre kostnadsreduksjoner og nedbemanning i norske aviser i fjor enn de foregående årene.  Det er imidlertid viktig å påpeke at tallene Medietilsynet nå legger fram er for bransjen samlet, og situasjonen varierer nok en del ut fra den situasjonen de ulike virksomhetene er i. Men utfordringene og omstillingsbehovet er nok langt fra over, det viser jo eksemplene du nevner, sier Velsand.

Les også: 

Norske aviser øker inntektene – men teknologigigantene spiser mer og mer av reklamekaken