Kampanje-redaktør Knut Kristian Hauger går et steg videre når han oppfordrer kulturminister Abid Raja til å engasjere seg i TV-striden mellom Get/Telia og TV 2. Men han bør heller ikke glemme den store taperen i denne TV-kampen; nemlig forbrukeren.

Les Knut Kristian Haugers kommentar: - Nei, det er ingen løsning på TV-konflikten, Abid Raja                                                                        

En ting er avtalen mellom den norske stat og TV 2 som forutsetter at minst 95 prosent av landets befolkning skal kunne se TV 2. Det er forbrukeren som i realiteten finansierer denne avtalen. Og Kampanje-redaktørens meningsytring er viktig og riktig i den pågående TV-krigen.

Vi i RiksTV kunne satt stille på sidelinjen i denne pågående konflikten mellom Get/Telia og TV 2. Vi kunne krysset fingrene for at vi fikk noen ekstra kunder som flyttet på seg fra Get til oss for å få med seg fotballen, nyhetene og andre favorittprogrammer på TV 2, som nå er i svart hos Get sine kunder.

Men sannheten er at vi ikke ser noen «strøm» av nye kunder. Det hadde vi heller ikke forventet. Men burde vi ikke ha sett en effekt når Norges største TV-kanal går i svart hos over fem hundre tusen kunder og nærmere en million seere? Ser man på en ikke navngitt tilbyders Facebook-side er det temmelig åpenbart at det er en del av deres kunder som ikke er veldig fornøyd med dagens situasjon.

- Sannheten er dessverre at kundenes reelle valgfrihet er begrenset.

I et marked med fri konkurranse og reel valgfrihet for kundene, ville vi nok sett en større forflytning av kunder. Sannheten er dessverre at kundenes reelle valgfrihet er begrenset.

Tilgang til TV 2s innhold kan Get/Telia sine kunder alltids få, men for mange av de vil det komme som en kostnad på toppen av det TV-abonnementet de i dag har. Mange sitter låst til en TV-avtale via borettslagsavtaler, mens andre vil bli straffet med høyere pris på internett/fiber om de velger å si opp TV-delen av avtalen.

At det diskuteres om pris mellom leverandører og distributører er helt naturlig. Det er også helt naturlig at ikke alle distribuerer alt. Slik er det også i dagligvarebransjen og mange andre bransjer. Alt er ikke tilgjengelig overalt. Men i motsetning til i TV-markedet, har kundene der i mye større grad muligheten til å handle i den butikken de vil – til enhver tid.

- Taperen er dessverre kunden.

Så heller enn å sitte helt stille i båten benytter vi denne anledningen til å, nok en gang, belyse det faktum at det for mange ikke er en reell valgfrihet i TV-markedet, spesielt i den delen av markedet hvor TV-pakker er knyttet til bredbåndsbonnement. På mange måter burde fremveksten av strømmetjenester som TV 2 Sumo, D-Play, Viaplay og vår egen Strim, og at flere TV-distributører i teorien kan levere TV-signaler hjem til deg over hvilket som helst nett, gjøre at det burde vært mye lettere å bytte leverandør på dagen.

Men når kostnaden for strømmetjenestene kommer på toppen av den regningen man allerede får, at prisen på internett går opp om man velger å kutte eller erstatte TV-leverandør, er valgfriheten mer teoretisk enn reell – og taperen er dessverre kunden. 

Forbrukerrådet har tidligere hatt valgfrihet i TV-markedet tydelig på sin agenda, men vi opplever dessverre at de ikke er så på ballen nå som de var. Det er derfor på tide at de igjen setter fokus på de konkurransehemmende virkemidlene slik at kunden får den valgfriheten den har krav på.

Vi i RiksTV leverer TV-tjenester på bakkenettet, via fiber gjennom en rekke partnere og over internett med vår nylig lanserte strømmetjeneste Strim. Som selskap har vi vært opptatt av valgfrihet i mange år, og vi har selvsagt en egeninteresse i det, men vi mener at vår egeninteresse sammenfaller 100 prosent med forbrukernes egeninteresse. Vi tror på fordeler ved at kunden har mange alternativer. Vi tror på at markedet fungerer best når kunden har reell makt. Vi tror på et marked hvor alle leverandører må sloss fra morgen til kveld for å vinne kundens gunst.