Den betente striden mellom TV 2 og Telia går nå inn i sin tredje uke og en løsning som sikrer rundt én million TV-seere TV 2-kanalene tilbake, synes lengre unna enn noen gang.  Det til tross for at partene nå synes å være enige om at en forlengelse av dagens avtale på eksakt samme betingelser og vilkår samtidig med at kanalene kommer tilbake på lufta. Det høres jo strålende ut! Men hvorfor skjer det ikke? Jo, fordi det fortsatt gjenstår en detalj som i kompleksitet er liten, men i konsekvens enormt stor.

Dette stridspunktet handler nemlig om hvor lang tid partene skal bruke på å forhandle frem en ny og permanent avtale. Telia skrur gjerne på signalene igjen, men vil ikke ha noen sluttdato for de midlertidige forhandlingene (i praksis kan det bety en forlengelse av dagens avtale i det uendelige). Det er som vi tidligere har skrevet helt uakseptabelt for TV 2. Mediehuset på sin side sier de kan forhandle så lenge det er nødvendig, «så lenge det ikke er snakk om en evigvarende og uoppsigelig avtale» og at det er en forlengelse «som er mulig å si opp.» Det går ikke Telia med på, fordi de vet nøyaktig når TV 2 vil si opp den forlengelsen. Det skjer i forkant av en viktig landskamp, sesongstarten av en ny «Farmen Kjendis» eller fotball-EM neste sommer. Det er ikke greit for Telia.  

Ekstra delikat blir saken når en vet hvem som eier Telia. Gitt konflikten så bidrar den svenske staten indirekte til at en norsk allmennkringkaster har vært tatt av lufta i over tre uker. Her kan neppe den norske og den svenske regjeringen være helt på bølgelengde og det kunne unektelig være interessant å høre hva kulturministeren tenker om den saken?

Uten å rippe for mye opp i kaoset som rådet sist torsdag, som du kan lese om her og her og der et samlet Presse-Norge trodde en midlertidig avtale var på plass, forbereder nå både Telia og TV 2 seg på en situasjon der TV 2s kanaler kommer til å være av lufta i lang tid. Det reiser en rekke interessante spørsmål som Kampanje har forsøkt å utfordre Kulturdepartementet og kultur- og medieminister Abid Raja på uten særlig hell så langt.

 

Den pågående maktkampen om ledervervet i Venstre, tar kanskje litt for mye tid for vår kulturminister akkurat nå.

Også flere stortingspolitikere har gitt uttrykk for at Raja burde vise saken interesse. Arbeiderpartiets Trond Giske mener det må være mulig å kalle inn både TV 2 og Telia til en samtale gitt de enorme konsekvensene konflikten har fått, og der én million mennesker nå ikke kan få inn allmennkringkasteren TV 2. «Hadde det vært NRK som gikk i svart, tror jeg kulturministeren hadde engasjert seg i saken tidligere», sier Giske. Men også Høyres Tage Pettersen mener Raja gjør klokt i å engasjere seg og «tydeliggjøre hvor viktig det er at man kommer til en løsning».

Nå vil aldri NRK komme i en tilsvarende situasjon som den TV 2 sitter i, men Raja er ikke bare generalforsamling i NRK. Han er også landets medieminister og akkurat nå er kanalen han er villig til å finansiere opp for over en halv milliard kroner de neste fem årene i svart hos en av landets største TV-distributører. Det kan umulig være godt nok for statsråden og det viser til det fulle at avtalen Staten har med TV 2 ikke er helt vanntett.  For når offentlige penger brukes på innhold som ikke når ut til et publikum, må det stilles spørsmål om hvor målrettet dette tiltaket er. Det hadde ikke vært noe stort poeng med pressestøtte, dersom Vårt Land, Nationen og Klassekampen ble liggende på trykkeriet.

I avtalen med Staten, som ble signert for to år siden av TV 2-sjef Olav Sandnes og daværende kulturminister og Venstre-leder, Trine Skei Grande, står det også at TV 2 «skal kunne tas imot av minst 95 prosent av alle husstander i Norge». Bruddet med Get er dermed neppe noe godt bidrag for å få viktig journalistikk og norsk innhold ut til det brede lag av befolkningen.

Med offentlige penger følger det alltid en masse forpliktelser for mediene (sånn må det også være når vi har en mediestøtte), men kulturministeren bør også følge opp egen pengebruk. Kampanje har tatt kontakt med både statssekretærer og kommunikasjonsavdelingen i Kulturdepartementet for å høre hva statsråden og tenker og vi fikk følgende svar rett før helgen.

- Det er ikke kultur- og likestillingsministerens oppgave å gripe inn i frie forhandlinger mellom TV-selskaper og TV-distributører. Jeg vil likevel oppfordre partene i denne konflikten om å være konstruktive og komme til enighet så snart som mulig, skriver Raja til Kampanje.

Det er vel og bra. Mer skremmende er det at kulturministeren synes å leve i den villfarelse at det er en snarlig løsning på vei. Kampanje var i kontakt med departementet både fredag og lørdag for å høre om dette fortsatt er oppfatningen til departementet, noe som ble bekreftet av kommunikasjonsavdelingen.    

- Den midlertidige løsningen som ble klar i går (torsdag i forrige uke, red. anm.)  er en positiv utvikling i saken, siden dette peker i retning av at mange TV-seere nå kan få kanalene tilbake på skjermen.

Raja bør snarest lese seg opp på avtalen TV 2 har med Staten, TV-konflikten og ikke minst maktkampen som pågår mellom distributører og innholdsprodusentene. Men den pågående maktkampen om ledervervet i Venstre etter Trine Skei Grande, tar kanskje litt for mye tid for vår kulturminister akkurat nå.

Men det hjelper ikke alle de seerne som gjerne vil se TV 2, uten å bytte TV-distributør.