Saken blir oppdatert.

Årets Medieundersøkelse tar blant annet for seg medienes klimadekning og tilliten befolkningen har til den. På et generelt grunnlag er tilliten relativt høy. Når publikum blir spurt om de generelt har tillit til informasjon de får i norske medier om forskning på klima- og miljøspørsmål, så svarer 63 prosent at de har ganske høy tillit.

- Forskere, pressen og store deler av publikum er enige om det aller meste i den nye medieundersøkelsen, inkludert at vi står overfor en menneskeskapt klimakrise. Men spørsmålet om hvordan krisen skal formidles er langt fra klar, sier forsker Erik Knudsen ved UiB som la frem noen funn fra årets undersøkelse på Nordiske Mediedager fredag.

Undersøkelsen kartlegger også hva norske journalister og redaktører ville stemt på dersom det var Stortingsvalg i dag: Norske journalister flykter fra Senterpartiet - Venstre vinner mediestemmer

Forskere slår journalister på klimabeskrivelser
Tilliten faller imidlertid drastisk når publikum blir spurt om de har tillit til norske journalister beskriver klimaendringene slik de faktisk er. Da svarer bare 37 prosent at de har ganske eller svært høy tillit til journalistene. Det er flest som svarer at de har «noe tillit» - 38 prosent – mens 21 prosent har liten eller ingen tillit til det de leser om klimaendringer i norske medier.

Til sammenligning har over syv av ti nordmenn høy tillit til at norske forskere og FNs klimapanel beskriver klimaendringene slik de faktisk er.

Aller lavest tillit i dette spørsmålet er det olje- og gassektoren som nyter. Kun 19 prosent har høy tillit til deres beskrivelse av klimaendringene. Det er flere som har høy tillit til venner og bekjente (24 prosent) enn til olje- og gassektoren.

Rapporten blir tradisjonen tro lagt frem på Nordiske Mediedager i Bergen i dag. Der er også et panel bestående av sjefredaktør i Bergens Tidende, Frøy Gudbrandsen, direktør på Bjerknessenteret for klimaforskning, Kikki Fleische Kleiven, professor i økologi og evolusjon, Nils Chr. Stenseth, og Dag og Tid-skribent Jon Hustad samlet for å diskutere funnene. Debatten har fått tittelen «Bør klimaforskerne fortelle oss at det går til helvete?».

Forskerne mest bekymret
Undersøkelsen har også kartlagt bekymringen for klimaendringene blant forskere, redaktører, journalister og publikum. Førstnevnte er mest bekymret. 81 prosent av forskerne svarer i undersøkelsen at de er ganske eller svært bekymret. Deretter følger redaktørene med 76 prosent og journalistene med 74 prosent.

Det er et stort gap ned til publikum, der «bare» 53 prosent er bekymret.

Det gjenspeiler seg også i spørsmålet om norske medier skriver nok om klimaendringene. Kun 27 prosent av publikum mener norske medier skriver for lite om klimaendringene. 47 prosent mener dekningen er tilstrekkelig, og 16 prosent mener det er for mye om det.

Til sammenligning mener 46 prosent av journalistene at det er for lite og bare fem prosent av det er for mye.

26 prosent av publikum mener at mediene bidrar til å skape unødig engstelse om klima. Bare ti prosent av forskerne, seks prosent av journalistene og to prosent av redaktørene mener det samme.

Historisk høy tillit
Undersøkelsen ble gjennomført fra februar til april i år. Det er fullført 1136 intervju i befolkningen, 796 blant journalister, 415 blant forskere og 150 blant redaktører

For tre år siden kunne man i Medieundersøkelsen lese et dystert budskap om en tillit til medier som var på et historisk bunnivå, men nye tall viser at tiltroen til norske medier aldri har vært høyere enn i år. 

- Aldri før har vi sett så høy tiltro. Det er bare å si godt jobbet. Vi vet ikke hvorfor, men en mulig forklaring er økt usikkerhet blant folk og kriser på kriser. Men også godt jobbet fra mediene, sier Erik Knudsen.

89 prosent av befolkningen har noe eller stor tiltro til mediene, opp fra 85 prosent i fjor.