I dag ble det kjent at Ap-politiker og tidligere BA-redaktør Olav Terje Bergo ber Norsk Presseforbund vurdere mediedekningen av Giske-saken. Den gir grobunn for en hekseprosess, mener han.

Les mer: Tidligere redaktør ber Presseforbundet vurdere Giske-dekning

VG, ledet an av sjefredaktør Gard Steiro, har vært blant de nyhetsledende mediene i dekningen av varslingssakene mot Trond Giske. 

- Bergo skriver at hele punkt 1 i Vær varsom-plakaten om pressens samfunnsrolle settes på prøve når nestlederen i et stort politisk parti blir forsøkt fjernet fra sitt tillitsverv gjennom utspill i nyhetsmediene. Hva er din kommentar til det?

- Det er et premiss i spørsmålet jeg ikke nødvendigvis er enig i. Bergo slår fast at Giske blir forsøkt fjernet gjennom utspill i mediene. Faktum i denne saken er at en rekke personer har valgt å varsle om det de opplever som kritikkverdige handlinger begått av nestlederen i Arbeiderpartiet. Det mener jeg mediene åpenbart skal omtale. Om Giske ikke lenger har partiets tillit, er det formodentlig fordi hans handlinger er uforenelige med vervet som nestleder, ikke utspill i VG, sier Steiro til Kampanje.

- Ikke anonyme drittpakker i mediene
Sjefredaktøren i VG sier videre:

- Jeg må minne om sakens kjerne: Dette dreier seg om formelle varsler gitt til ledelsen i Arbeiderpartiet, ikke anonyme drittpakker i mediene. Hovedpersonene er kvinner, flere av dem unge, som mener seg utsatt for seksuell trakassering. Bergo fremstiller Giske som den svake og angrepne part. Det er ikke en uproblematisk tolkning av saken. Etter mitt syn kan man like gjerne legge til grunn at det er varslerne som er den svake part og som dermed pressen bør søke å beskytte mot forsømmelser og overgrep, jfr. punkt 1.5 i Vær Varsom-plakaten, sier Steiro.

Olav Terje Bergo mener ikke det er enkelte mediers dekning i seg selv som er problematisk, men at det er summen av dekningen som blir tung for den som utsettes for den. Det har man sett i flere andre saker, påpeker Bergo overfor NTB.

- Forstår at medieomtalen er en belastning
- Hva tenker du som sjefredaktør i VG om det massive medietrykket som Giske og hans nærmeste nå kjenner på kroppen?

- Vi forstår at både saken i seg selv og den påfølgende medieomtalen er en belastning for Giske personlig og hans nærmeste. Dette har vært tema i flere redaksjonsmøter. Vi vurderer naturligvis sakens offentlige interesse opp mot den påkjenningen nye oppslag vil være for de berørte. I disse diskusjonene er det ikke bare Giske vi skal ta hensyn til, men også varslerne. Mediedekningen kan åpenbart også være en belastning for dem, innrømmer Steiro.

Artikkelen fortsetter etter bildet.

Innenfor: - VGs dekning har vært og skal fortsatt være innenfor god presseskikk, sier sjefredaktør Gard Steiro i VG.

- Giske har beklaget sin oppførsel
Bergo mener medienes dekning gir grunn til å spørre om den tidligere partijournalistikkens rolleblanding er tilbake, men uten at mediene og journalistene vedstår seg sine partiske perspektiv når de går inn i striden. Bergo mener ifølge NTB at det bryter med Vær Varsom-plakatens punkt om at det er pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle.

VG-redaktør Gard Steiro synes ikke kritikken treffer hans journalister.

- Nei. Bergo legger her til grunn - i likhet med enkelte andre i Arbeiderpartiet - at dette dreier seg om et maktpolitisk spill, at kvinnene har en politisk agenda. Min vurdering er at VG dekker et stort antall varsler mot en sentral politiker. Hovedspørsmålet er om varslene medfører riktighet eller ikke. Det vil tiden vise, men Støre har nå uttalt at han tror på varslerne, og Giske har allerede beklaget sin oppførsel, påpeker Steiro.

Bergo mener det også er grunn til å stille spørsmål om flere nyhetsmedier har brutt med bestemmelsene om at kilder som hovedregel skal identifiseres og at man skal være spesielt aktsom ved behandling av informasjon fra anonyme kilder, samt punktet om pressens særlig ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk.

- VGs dekning innenfor god presseskikk
Steiro forsvarer VGs bruk av anonyme kilder i Giske-dekningen.

- Hovedregelen er at kildene skal være åpne, men vi har forståelse for at direkte berørte velger å ikke stå frem med fullt navn i en sak som denne. I en tidligere varsler-sak valgte enkelte medier å identifisere en varsler mot hennes vilje. Det mener jeg det ville vært uforsvarlig å gjøre i denne saken. Det har også vært nødvendig å bruke anonyme kilder for å belyse uenigheten om behandlingen av varselet. Vi vurderer da om opplysningene disse kildene gir er etterprøvbare, hvilke motiver de har for ikke være åpne, og om informasjonen som tilføres sakskomplekset har offentlig interesse.

- Hvordan vil du bedømme VGs dekning av Giske-varslingene rent presseetisk så langt? Og hva er ditt inntrykk av den samlede dekningen i norske medier?

- VGs dekning har vært og skal fortsatt være innenfor god presseskikk. Jeg har ikke tilstrekkelig oversikt til å gi en samlet vurdering av andre mediers dekning.

Saken fortsetter etter bildet.

Beskyldes for presseetisk overtramp: Aftenpostens nyhetsredaktør Tone Tveøy Strøm-Gundersen avviser at de bryter god presseskikk, slik Giske-rådgiver hevder. 

Publiserte anonym varsler-kronikk
Også Aftenposten har fulgt saken tett, og i dag har avisen også publisert skrevet av en varslerne, som er anonymisert. Kronikken har tittelen «Vi som varslet».

- Utgangspunktet for vårt journalistiske arbeid med denne saken har vært å ettergå systemet, drive systemkritikk, jobbe med hvordan varslene som kommer inn blir håndtert i Arbeiderpartiet. Dette er Norges største parti, og det dreier seg primært om nestlederen i partiet, sier nyhestredaktør Tone Tveøy Strøm-Gundersen i Aftenposten.

Hun legger til:

- Jeg er enig med Bergo i at det er høyst nødvendig for mediene å hele tiden være kritiske til seg selv og egen dekning, og drive daglige diskusjoner og vurderinger internt i eget mediehus om hvordan vi dekker denne saken. Det er ingen tvil om at dekningen samlet sett er massiv.

Aftenpostens nyhetsredaktør sier at de etterstreber å bruke åpne kilder for at journalistikken skal være etterprøvbar og transparent, men at det i denne saken finnes gode grunner for å gjøre unntak.

- I denne saken har det vært vanskelig å utelukkende bruke åpne kilder, og når det gjelder opplysninger som kommer fra anonymiserte kilder, blir det viktig for oss å supplere med mest mulig informasjon om hvor disse kildene er plassert i systemet og hva slags agenda de har for å si det de sier.

- Når det gjelder kronikken i dag, er det helt riktig at den er skrevet anonymt, men identiteten til forfatteren er kjent for Trond Giske, for Arbeiderpartiets ledelse og for oss. Det har vært viktig.

- Gjør det likevel det vanskelig for Trond Giske å gi et godt svar på kritikken?

- Han har en rådgiver som svarer for han og han har skrevet innlegg på Facebook selv. Det er vanskelig for meg å vurdere hva som er et godt svar fra han.

- Rådgiveren til Giske, Bård Flaarønning, mener dere bryter god presseskikk ved å publisere denne kronikken. Hva tenker du om det?

- Vi har gjort en grundig vurdering av kronikkens innhold, også basert på innspillene fra Flaarønning. Vår vurdering er at dette er i samsvar med god presseskikk.

«Har fått heksejakt»
- Varsleren bak kronikken i Aftenposten mener dekningen har blitt til en heksejakt. Viser det at Bergo har rett?

I kronikken skriver kvinnen:

«Jeg valgte å dele historien i mediene med et håp om å få fokusert på hvordan vi som samfunn kan endre kurs. I stedet har vi fått en overskriftsbonanza i norsk presse som ikke handler om hvordan vi skal bli bedre, men om «å legge seg flat», «Giskes skjebne», «kjemper for sitt politiske liv», «interne maktkamper» og «giftig partikultur». Vi har fått heksejakt, og noen har dratt frem gapestokken, men vi har foreløpig sett lite til en reell vilje til å ta selvkritikk».

- Uavhengig av det, mener jeg det er veldig nyttig med mediekritikk, spesielt i den situasjonen vi har nå hvor mediedekningen er så omfattende og massiv. Jeg synes det Bergo sier at pressen må ettergå seg selv er veldig viktig og bra. Vi må være åpne og mest mulig transparente i de vurderingene vi gjør, sier Aftenpostens nyhetsredaktør.

Adresseavisen: - Har vært svært varsom
Også Adresseavisen i Trond Giskes hjemby, Trondheim, har viet varslingssakene stor oppmerksomhet. Sjefredaktør Kirsti Husby kommenterer avisens dekning slik:

- Jeg kan bare uttale meg om det vi har gjort, og vi har tatt tak i en viktig sak som jeg mener er viktig å belyse, og som er en del av samfunnsrollen vår. Men det er klart det blir et massivt og stort omfang, når alle medier skriver om og omtaler saken. For vår del er det ekstremt viktig å få saken belyst fra alle sider, der alle parter har rett til å komme med sin versjon. Vi har vært svært varsom med å viderebringe detaljerte sterke beskyldninger fra anonyme kilder vi ikke kjenner identiteten til og kan stille kontrollspørsmål til. Samtidig er vi opptatt av å tilby samtidig imøtegåelse, sier Husby til Kampanje.

- Hvorfor har dere valgt å gå bort fra hovedregelen om at kilder skal identifiseres i denne saken?

- Når man velger å bruke anonyme kilder, så er det alltid en grundig vurdering rundt det. I denne typen saker er det snakk om veldig sårbare personer – varslere – og da er det ikke uvanlig at man velger å anonymisere. Det er viktig i en sånn sak at alle sider blir hørt. Da er det sånn at man velger anonymitet for at sterke historier skal kunne komme frem, der alternativet hadde vært at de ikke hadde våget å stå frem.

- Tar hensyn til sykemelding
- Hva har det fått å si for dekningen at Giske er sykemeldt?

- Det må vi selvfølgelig ta hensyn til. Det har vært med i vurderingen.

- Hadde dekningen sett annerledes ut om det ikke var tilfelle?

- Det er vanskelig å spekulere i. I en løpende nyhetsdekning må vi hele tiden ta hensyn til de forholdene som er der.

- Bergo mener medienes dekning tyder på at den tidligere partijournalistikkens rolleblanding er tilbake. Hva tenker du om det?

- Vi er et uavhengig mediehus uten politiske bindinger og angriper saker ut ifra det.

- Kunne dere ha publisert kronikken som står på trykk i Aftenposten i dag?

- Dersom vi skulle ha publisert en sånn kronikk, så ville det vært et kriterium at vi kjente til identiteten til vedkommende. I tillegg så utløser kronikken samtidig imøtegåelse. Jeg registrerer at det er samme linje som Aftenposten har lagt seg på, svarer Adresseavisens sjefredaktør.

Saken fortsetter etter bildet.

- Har vært varsom: - Vi har vært svært varsom med å viderebringe detaljerte sterke beskyldninger fra anonyme kilder vi ikke kjenner identiteten til og kan stille kontrollspørsmål til, sier sjefredaktør Kirsti Husby i Adresseavisen.

Pressegeneral: - Har ikke vurdert initiativretten
Generalsekretær Elin Floberghagen i Norsk Presseforbund bekrefter at hun har mottatt brevet fra tidligere BA-redaktøre Olav Terje Bergo.

- Nå har vi akkurat fått det og jeg har ikke rukket å gjøre en skikkelig vurdering, vil i første omgang drøfte henvendelsene med styreleder og resten av arbeidsutvalget i Presseforbundet.

- Hvordan kan det være aktuelt å følge dette opp?

- Det har jeg ikke lyst til å forskuttere, men uavhengig av våre vurderinger av henvendelsen, mener jeg Olav Terje Bergo peker på viktige presseetiske problemstillinger, som helt sikkert også diskuteres internt i redaksjonene før publisering, er problemstillinger både knyttet til massiviteten i medieomtalen, problemstillinger knyttet til Giske har reell mulighet til å forsvare seg når offentligheten ikke kjenner til varslernes identitet eller historier.

- Har noe av det du har sett gitt deg lyst til å bruke initiativretten og sende saken til PFU?

- Jeg har ikke vurdert å bruke initiativretten så langt.

- Betyr det at din vurdering er at media har opptrådt korrekt?

- Det betyr ikke nødvendigvis det, men det betyr heller ikke det motsatte. Initiativretten brukes veldig sjeldent og i saker av en litt annen art.

- Hvordan opplever du dekningen?

- Den er massiv. Det er en stor sak i landets største parti, som det er åpenbart at mediene må dekke, men jeg mener som sagt at det reises noen viktige etiske problemstillinger, både fra Bergo og helt sikkert i redaksjonene.

Det har kommet inn klager på saken til PFU, men foreløpig er det ingen klager som går videre til behandling.

- Klager til PFU må enten være fra de berørte eller ha samtykke fra de berørte. Så vidt jeg har sett har det ikke skjedd i denne saken så langt. Det kan fortsatt komme, for klagefristen er seks måneder.