Etter flere utsettelser har regjeringen varslet at mediemeldingen legges fram for Stortinget i mars.

Regjeringsplattformen fra januar skisserer store omlegginger. Dagens lisens skal fjernes, og finansieringsmodellen for NRK skal endres.

Videre er det varslet at all mediestøtte skal samles i én ordning.

- De fleste er enige om at vi trenger noe annet enn lisensordningen. Jeg er blant dem som har ment det i mange år. Vi trenger en ordning som gir forutsigbarhet for NRK, sier kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen.

Han mener at den nye NRK-finansiering må preges av at de gir et offentlig tilbud, og at støtten til medier som er private bedrifter, må holdes separat.

- At det skulle ende opp med å bli en felles pott der man må slåss om midlene og fordelingen, det ser verken NRK eller andre medier for seg, sier han.

Les også: Trond Giske vil ha forlik om NRK-avgift - tror Frp forsinker Grandes mediemelding

Ba om strakstiltak
Mediemangfoldsutvalget la fram sine forslag i mars 2017. De uttrykte stor uro for mediesituasjonen og varslet at samfunnsviktig journalistikk som opplyser borgerne, kan bli borte. Det kan også journalistikk med et kritisk lys på det som ikke fungerer.

Utvalget ba om strakstiltak inntil mediene har fått på plass økonomiske modeller som er bærekraftige.

Et av tiltakene som allerede er satt i verk, er innovasjonsstøtten, der potten i år er på ti millioner kroner.

Les også: Vil øke mediestøtten med opp mot 850 millioner

- Politikerne må bidra
Mediebedriftenes Landsforening (MBL) har store forventninger til mediemeldingen og innretningen for mediefondet. Spesielt ønskes det et mediefond som bygger opp under innovasjon og som samtidig sikrer forutsigbarhet.

Direktør Randi S. Øgrey i MBL mener at de neste fem årene vil bli veldig viktig for hvordan medielandskapet blir seende ut.

- Det er vi som må gjøre hovedjobben, men vi vil at politikerne skal bidra litt og øke mulighetene for at vi lykkes. 2017 var et bra år for mediehusene. Brukerbetaling går bra for mange, men de sliter med annonser på nettet.

Generalsekretær Rune Hetland i Landslaget for lokalaviser er spesielt bekymret for de små konsernuavhengige lokalavisene.

- Det trengs ressurser til gravearbeid og kritisk journalistikk. Det er ingen andre som skriver om kommunene, sier Hetland.

Han peker også på at det trengs innovasjonsstøtte. Mange er gode, men flere henger også etter.

- Trenger en krisepakke
Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) er blant dem som mener meldingen burde ha kommet for lengst, for mediene trenger tiltak.

- Vi trenger en krisepakke som gir et ekstra støt til de seriøse mediene for å hjelpe dem over kneika nå.

Freddy Øvstegård og SV har lansert den alternative mediemeldingen Pressestøtte 2.0. Der foreslår de blant annet en pressestøtteordning som er bedre tilpasset avisenes digitale forretningsmodell, og som ikke stiller krav til abonnementsinntekter, skriver Klassekampen.

Tidligere i år opplyste Dagbladet at avisen har tatt flere grep for å kvalifisere til pressestøtte og at de planlegger å søke om statlige midler. Morgenbladet har også signalisert at de vil søke.

Oversikt over norske støtteordninger:

  • Produksjonstilskudd: 158 aviser fikk 313 millioner kroner
  • Distribusjonstilskudd for aviser i Finnmark: 12 aviser fikk 2,1 millioner kroner
  • Samiske aviser: 4 aviser fikk 28,1 millioner kroner
  • Lokale lyd- og bildemedier: 90 tildelinger på 19,5 millioner kroner
  • Medieforsking og etterutdanning: Samlet tilskudd på 11,3 millioner kroner
  • Innovasjons- og utviklingsstønad: 18 tildelinger på til sammen 6,9 millioner kroner
  • Tilskudd til TV 2 som kommersiell allmennkringkaster: 135 millioner kroner.
  • I 2018 tok NRK inn 5,6 milliarder kroner i lisens.

I tillegg til direkte støtte brukes også indirekte støtte for eksempel i form av redusert merverdiavgift.