1. juli trådte en ny lov i kraft som pålegger annonsører og influencere å merke reklame der hud og kropp er retusjert eller manipulert. Målet med loven er å slå ned på kroppspress blant barn og unge.

Som Kampanje tidligere har skrevet, har flere reklamefotografer reagert på konsekvensene av loven. De frykter at hver minste form for bildebehandling vil utløse kravet om å merke reklamen som retusjert. Forbrukertilsynet, som er satt til å føre tilsyn med loven, skriver selv på sine nettsider at endringer i kontrast, metning, fargebalanse og eksponering er eksempler på endringer av kroppens hud som omfattes av merkeplikten.

- Hvis absolutt alt må merkes, så er du like langt. Det blir resultatet hvis dette ikke gjøres fornuftig, sier fotograf Pål M. Laukli til Kampanje. Han står blant annet bak kampanjer for SAS, Mercedes og Jean Paul Gaultier.

Les mer: Reklamefotograf ut mot ny lov: - Umulig å forholde seg til

Frykter økonomiske tap
Torsdag møtes Fotografforbundet og Forbrukertilsynet til et veiledningsmøte.

- Jeg håper virkelig de ser disse tingene og har forståelse for at det krever fortgang for å løse dette, sier Laukli.

I verste fall frykter han at de må skrote arbeid de allerede har produsert for norske annonsører og som skal rulles ut etter sommerferien.

- Det er gjort så store investeringer av norske bedrifter inn i dette at hvis man drar det ut i tid, kan det oversettes til rene økonomiske tap, sier Laukli.

- Målet er å redusere kroppspess
Kampanje har sendt Barne- og familiedepartementet en rekke spørsmål og fått svar på e-post fra Helge Blyberg, fungerende avdelingsdirektør i seksjon for forbrukervern.

- Hva tenker departementet om reaksjonene som er kommet på denne loven, spesielt fra fotografer?

- Målet med reglene er å redusere kroppspress, ved å gjøre det tydelig der en kropps fasong, størrelse eller hud er endret i reklame. Vi har notert oss at flere fotografer har reagert på reglene. De har spørsmål om hvordan regelverket vil påvirke dem – blant annet om merkeplikten utløses av vanlig etterbehandling av bilder – og om det gjelder alle bilder, eller hva som regnes som reklame, skriver han.

- Ut fra formålet med reglene er det viktig at ikke retusjering og manipulering som kan bidra til kroppspress faller utenfor, så da blir det sentralt å ivareta både dette, og hensynet til vanlig fotohåndverk som ikke bidrar til kroppspress.

Vil gripe inn mot grove brudd
Departementet opplyser videre om at de har tett kontakt med Forbrukertilsynet om hvordan loven skal håndheves.

- De jobber med avklaringer, og har vært ute og presisert at de vil gripe inn mot åpenbare og grove brudd. Når regelverket har fått virke en liten tid, vil man få gått opp grenseganger i tråd med de spørsmålene som fotografene har.

- Er det aktuelt å be Forbrukertilsynet justere retningslinjene?

- Forbrukertilsynet er faglig uavhengig fra departementet, men har allerede sagt at de jobber med å videreutvikle veiledningen, blant annet basert på innspill de får fra fotografer. Departementet følger dette arbeidet, og vil vurdere behov for eventuell videre oppfølging.

Forbrukertilsynet kunne i et intervju med Kampanje tirsdag ikke utelukke at de vil gjøre endringer.

- Er det aktuelt å gjøre endringer i retningslinjene? 

- Om det viser seg at våre føringer fører til utslag som går lenger enn det lovgiver har sett for seg, eller ikke har betydning for å motvirke kroppspress, kan det være aktuelt, sa avdelingsdirektør Bente Øverli i Forbrukertilsynet.