Gjenopptakelseskommisjonen bekrefter i dag at den er ferdig med sine undersøkelser i Treholt-saken, og har oversendt materialet til partene.

- Vi mener at vi har fått fram nye opplysninger som er relevante for vår avgjørelse av saken, sier kommisjonsleder Helen Sæter til NRK.

Arne Treholt var en profilert byråsjef og pressetalsmann i Utenriksdepartementet da han 20. januar 1984 ble arrestert på Fornebu, siktet for spionasje til fordel for Sovjetunien. 20. juni 1985 ble han dømt til 20 års fengsel for spionasje til fordel for Sovjetunionen og Irak i Eidsivating lagmannsrett.

Se video fra rettssaken her (NRK Dagsrevyen 23.02.1985, rettssakens første dag)

Siden i fjor høst har Treholt igjen vært en av de mest omtalte og omstridte personene i norske medier. Bakteppet er boken «Forfalskningen – politiets løgn i Treholt-saken», som ble lansert 9. september 2010. Forfatterne hevder at pengebeviset er forfalsket og at bildene av dollarsedler i Treholts koffert er tatt etter at han ble arrestert. Dette er noe av det Gjenopptakelseskommisjonen har undersøkt de siste fem månedene.

- Noen skritt nærmere en annen konklusjon
Arne Treholt har i snart 30 år stått fast på at han ble forhåndsdømt av mediene på 80-tallet. Dekningen av saken de siste månedene er han stort sett fornøyd med.

- Mediedekningen som kom i kjølvannet av boken og Gjenopptagelseskommisjonen beslutning om å se på min sak på nytt, har jeg opplevd som nyansert. Det er blitt gjort gravejournalistikk som det står respekt av. Forfatterne av boken om pengebeviset og flere medier har brakt fram informasjon som har ført saken noen skritt nærmere det som kan bli en annen konklusjon enn det rettsprosessen på 80-tallet endte med, sier Arne Treholt til Kampanje.

- Det er blitt gjort en god gravejobb av aviser, nettaviser, tv og radio og omtalen har vært langt mer balansert enn da jeg ble forhåndsdømt for 25 år siden. Mediene ble i stor grad aktører i saken i 1984 og 1985 og tok klare standpunkter til saken og dommen den gangen. Dette har også delvis preget mediedekningen de siste månedene. Samtidig vil jeg ikke generalisere fordi det er store nyanser innad i mediene. På kommentarplass har VG lagt seg på samme linje som de har vært de siste årene og har i liten grad tatt innover seg at det er kommet fram nye opplysninger. Andre medier, som for eksempel Aftenposten, Dagsavisen, Dagbladet og fjernsynskanalene, har tatt sakens nye opplysninger innover seg på en annen måte enn det VGs kommentatorer har gjort. På reportasjeplass synes jeg VGs papir- og nettavis har bidratt med noen informative artikler, selv om det også her har forekommet mye som er i tråd med avisens gamle syn på min sak, sier Treholt.

- Formildende omstendigheter
Da spionasjesaken eksploderte i Norge dagen etter pågripelsen 20. januar 1984, slo de store avisene og NRK radio og tv fast at overvåkningspolitiet hadde pågrepet en storspion. Gjennomgangstonen var «KGB-spionen», «Landsforræderen», «Mannen som svek oss alle», «Her gikk KGB-spionen i fella» og «Største spionen Norge har sett», for å nevne noe.

- I 1984 og 1985 opptrådte pressen i stor grad som mikrofonstativ for overvåkningspolitiet, påtalemyndighet og øvrige myndigheter, sier Treholt.

- Da du ble pågrepet i 1984, var det kald krig og forholdet mellom USA og Nato-landene på den ene siden og Sovjetunionen og østblokken på den andre siden var spent. Dekningen av arrestasjonen av deg og den påfølgende rettsprosessen må vel også forstås ut fra at dette var en helt spesiell tid?

- Det var selvsagt en rekke formildende oppstendigheter den gangen og det har jeg da også diskutert med mange journalister opp gjennom årene. Samtidig burde pressen den gang også belyst sakens alle sider og stilt flere kritiske spørsmål enn det som ble gjort. Undersøkelser av medienes arbeid med Treholt-saken påpekte da også ubalansen i mediedekningen allerede på midten av 80-tallet, sier Treholt.

Ble rystet
I september i 1984 - etter ni måneder med brev- og besøksforbud - fikk Arne Treholt lese aviser. Han ble rystet.

- Fengselsbetjentene i Drammens Kretsfengsel var hyggelige og de hadde samlet på alle aviser. Mitt første sjokk var da de kom med stabel på stabel med aviser. Det andre sjokket var da jeg satte meg ned og bladde gjennom avisene. Jeg hadde funnet fram en saks og skulle klippe ut artikler for å samle dem i permer. Men det måtte jeg gi opp raskt. Det var sjokkerende å se at jeg allerede var forhånsdømt som storspion og landsforræder før saken kom opp for retten. Alle hadde dømt meg, regjering, storting, påtalemyndighet, overvåkningspoliti og pressen. Det er klart at det gjorde et sterkt inntrykk på meg, sier Treholt til Kampanje.

Fra fengselcellen skrev han dette i et leserinnlegg til avisen Hadeland, som kommer ut i hans hjemtrakter:

- Jeg er hengt ut for det norske folk som en simpel landsforræder - den største siden Quisling.

- Bidro selv til forhåndsdom
- De første pressemeldingene fra riksadvokaten meldte at Treholt delvis hadde innrømmet skyld. I den grad han ble forhåndsdømt, bidro han til det selv, har kommentator og tidligere politisk redaktør Olav Versto i VG uttalt til VG Nett.

Versto var reporter i NRK da Arne Treholt ble arrestert i 1984.

- Den kalde krigen var på frysepunktet, og stemningen var svært spesiell. Jeg var en ung journalist på den tiden. Det er klart at man ble påvirket av den obskure verden man plutselig kom i berøring med, sa Versto til VG Nett.

- Blir ikke lagt vekk med det første
Arne Treholt tror ikke siste ord i Treholt-saken er sagt når Gjenopptagelseskommisjonen har gjort sitt og offentliggjør sin konklusjon om noen måneder.

- Uansett hvilken konklusjon kommisjonen kommer med, så tror ikke jeg at denne saken blir lagt vekk med det første, sier Treholt til Kampanje.

Partene, det vil si Arne Treholt og hans forsvarer Harald Stabell på den ene siden og påtalemyndigheten ved førstestatsadvokat og aktor fra Treholt-saken, Lasse Qvigstad på den andre, har nå én måned på seg til å komme med innvendinger eller be om flere utredninger.

- En konklusjon kan komme i løpet av våren, tror Treholt.