Gjenopptagelseskommisjonen bekreftet mandag at den er ferdig med sine undersøkelser av påstandene om bevisfusk i Treholt-saken, og har oversendt materialet til partene. Mens Arne Treholt har vært svært kritisk til hvordan spionsaken ble framstilt i norske medier på 80- og 90-tallet, er han stort sett fornøyd med dekningen av den siste runden av saken de siste månedene. Treholt er imidlertid kritisk til VG.

- Det er blitt gjort en god gravejobb av aviser, nettaviser, tv og radio og omtalen har vært langt mer balansert enn da jeg ble forhåndsdømt for 25 år siden. Mediene ble i stor grad aktører i saken i 1984 og 1985 og tok klare standpunkter til saken og dommen den gangen. Dette har også delvis preget mediedekningen de siste månedene. Samtidig vil jeg ikke generalisere fordi det er store nyanser innad i mediene. På kommentarplass har VG lagt seg på samme linje som de har vært de siste årene og har i liten grad tatt innover seg at det er kommet fram nye opplysninger. Andre medier, som for eksempel Aftenposten, Dagsavisen, Dagbladet og fjernsynskanalene, har tatt sakens nye opplysninger innover seg på en annen måte enn det VGs kommentatorer har gjort. På reportasjeplass synes jeg VGs papir- og nettavis har bidratt med noen informative artikler, selv om det også her har forekommet mye som er i tråd med avisens gamle syn på min sak, sa Treholt til Kampanje.

- Bemerkelsesverdig
Ansvarlig redaktør Bernt Olufsen i VG ser ingen grunn til å ta selvkritikk. Han er tvert om kritisk til hvordan andre medier har fulgt opp påstandene om bevisfusk.

- VG har hatt en meget omfattende dekning av de nye påstandene i Treholt-saken. Det har også lykkes oss å få de anklagede polititjenestemennene og andre kilder til i stå offentlig fram. Arne Treholt er naturlig nok lite fornøyd med alle som ikke ukritisk sluker hans syn på saken. Vi avventer nå spent Gjenopptagelseskommisjonens rapport, så får vi se hvordan kommisjonen vurderer de nye påstandene. Det er bemerkelsesverdig at Treholts støttespillere i og utenfor mediene tilsynelatende anser påstandene om bevisfusk som ugjendrivelig bevist. Dette gjenstår etter min vurdering å se, sier Olufsen til Kampanje.

- Mener du at VG har stått i første rekke for å bringe fram all vesentlig informasjon om Treholt-saken siden arrestasjonen i januar 1984?

- VG har hatt tusenvis av artikler om Treholt-saken de siste 27 årene. Som i alle store nyhetssaker, forsøker vi å være i forkant og å få fram det som er nytt. Samtidig er vi opptatt av å kunne dokumentere det vi skriver. Helt siden Treholt-saken sprakk i 1984 har vi brukt svært erfarne reportere i vår dekning. Noe av det som formidles gjennom mediene nå bærer dessverre preg av at man ikke har fulgt den rettslige behandling av saken i alle ledd, svarer VG-redaktøren.

- Massiv og bred dekning
Siden i fjor høst har Treholt igjen vært en av de mest omtalte og omstridte personene i norske medier. Bakgrunnen er den kontroversielle boken «Forfalskningen – politiets løgn i Treholt-saken», som ble lansert 9. september 2010. Forfatterne hevder at pengebeviset ble forfalsket og at bildene av dollarsedler i Treholts koffert ble tatt etter at han ble arrestert. I dagene etter boklanseringen kom det fram lignende påstander i Aftenposten. Påstandene om bevisfusk har Gjenopptagelseskommisjonen undersøkt de siste fem månedene.

- Hvordan mener du VG og øvrige medier har dekket saken etter at boken om pengebeviset ble lansert i fjor høst?

- De alvorlige påstandene er kommet godt fram i VG, men jeg er overrasket over at enkelte medier, som for eksempel Aftenposten, de første dagene tilsynelatende gjorde forfatterens påstander til sine egne. Etter hvert har de fleste medier fått en noe større distanse til stoffet. VG har undersøkt de nye påstandene så godt det lar seg gjøre, oppsøkt kilder og ettergått fakta. Samlet sett vil jeg si at Treholt-saken, også i denne omdreiningen, har fått en massiv og bred dekning, sier Olufsen.

Treholts fanklubb
- På lederplass har VG skrevet kritisk om Arne Treholts fanklubb. Hvem tilhører hans fanklubb?

- Det er ganske mange som fortjener å bli innlemmet i den klubben. Noen av de mest fremtredende har vært Ketil Bjørnstad, Hallvard Bakke og Bengt Calmeyer, sier Olufsen.

- På kommentarplass har VG, spesielt kommentator Olav Versto og politisk redaktør Hanne Skartveit, i en årrekke vært meget kritisk til alle som mener Treholt-dommen bør gjennomgås på nytt. Samtidig har Olav Versto de siste månedene hatt gjesteopptredener som journalist i flere saker som har brakt fram informasjon som angivelig har svekket påstandene om forfalskning av pengebeviset. Er dette balansert og troverdig journalistikk?

- Olav Versto er en av de journalistene i Norge som har best innsikt i Treholt-saken. Han dekket avsløringen av saken i 1984 og rettssaken som reporter og kommentator for NRK. Siden har han fulgt saken tatt, og som kommentator i VG har han vært tydelig i sitt syn. Det er underlig at enkelte kritiserer VG for å ta utgangspunkt i de opplysninger som faktisk kom fram under de rettslige behandlinger av Treholts sak. Kilder med tillit til Olav Versto henvendte seg direkte til ham da saken fikk fornyet oppmerksomhet i høst, noe som førte til reportasjer med Versto som medvirkende journalist. Etter min vurdering ville det være galt ikke å bringe dette stoffet til offentlighetens kunnskap fordi Versto tidligere hadde kommentert Treholt-saken. I den korte perioden Versto laget reportasjer om denne foreløpig siste runden av Treholt-saken avsto han fra å kommentere den, påpeker Olufsen.

Omstridt kilde
En av sakene VG-profilen Olav Versto skrev på reportasjeplass handlet om KGB-avhopperen Oleg Gordievskij. I lukket rett ble hans vitnemål presentert av daværende etterforskningsleder Ørnulf Tofte under Treholt-saken på 80-tallet. 27 år etter at Treholt ble pågrepet, hevdet avhopperen for første gang i VG i fjor høst at dollarsedlene som skulle betales til Arne Treholt for hans tjenester, pleide å ligge på den daværende KGB-offiserens kontorpult i Moskva.

- Jeg er lei av alle de idiotiske forsøkene på å vaske den svarte hunden hvit. De såkalte venstreradikalerne går av skaftet i denne saken. Norske domstoler, blant de beste i verden, har fastslått at Treholt var en dobbeltagent for KGB og Saddam Hussein. Jeg kan legge til at Treholt var den verste spionen i de skandinaviske landenes historie, en skam for Norge, sa Gordievskij til VG fra sitt hjem i England.

Gordievskij blir av flere betraktet som upålitelig og lite troverdig, og historikere og andre avhoppere mener han overdrev Treholts rolle da han karakteriserte ham som «en av KGBs ti viktigste agenter i den vestlige verden.» Om Gordievskijs påstand om at han hadde dollarsedlene på pulten, sa professor ved Institutt for forsvarsstudier, Sven G. Holtsmark, følgende til Aftenposten:

- Et slikt utsagn er totalt verdiløst. Oleg Gordievskij er en av mange som nå kommer med personlige synspunkter, sa Holtsmark.

- Sunt kritisk utgangspunkt
- Mener du det var vesentlig informasjon som VG brakte fram i intervjuet med Gordievskij og mener du er det uproblematisk at det skrives av en kommentator som har flagget sitt syn på Treholt-saken, Olufsen?

- Karakteristikken av Gordievskijs troverdighet får stå for Kampanjes regning. Dere vet kanskje noe som vi ikke vet. Det er imidlertid et faktum at retten la vekt på Gordievskijs vitnemål, så vidt jeg vet. Da er det også interessant å formidle hva han sier i dag. Så kan leserne vurdere hans utsagn med et sunt kritisk utgangspunkt, sier Olufsen.

- Burde ikke fått 20 år
Olav Versto er sannsynligvis en av ytterst få i norsk presse som dekket Treholt-saken på 80-tallet som fortsatt er i jobb og som fortsatt skriver om spionasjesaken. Han har dermed fulgt en av de mest omtalte rettsprosessene og nyhetssakene i norsk etterkrigshistorie i snart 30 år. Versto er ikke i tvil om at det var riktig å dømme Treholt for spionasje.

- Man må huske på tre vesentlige ting her. Én: Treholt hadde konspiratoriske møter med høyt rangerte KGB-offiserer og irakisk etteretning. To: Han leverte graderte dokumenter til disse. Tre: Han fikk penger for det. Men Treholt burde ikke fått 20 år for det, sa Versto til VG Nett.

- Vidt forskjellige vinklinger
En annen mann som har fulgt saken like tett som Versto, er poltisk redaktør Harald Stanghelle, som var journalist i Arbeiderbladet da Treholt-saken eksploderte i januar 1984. I det som foreløpig er siste runde av saken har de to presseveteranene og deres redaksjoner valgt ulike vinklinger. Akkurat det bemerket sjefredaktør Arne Strand i Dagsavisen:

- De to Schibsted-eide avisene VG og Aftenposten har vidt forskjellige vinklinger på Treholt-saken. Aftenposten har for eksempel gjort en utmerket jobb med å kaste nytt lys over saken. Selv om det skulle vise seg at den pensjonerte POT-mannen som avisen intervjuet, ikke har avgjørende bevis for fusk og fanteri, var det riktig av Aftenposten å bringe intervjuet med han. VG, som eies av samme konsernet som Aftenposten, har lagt seg på en helt annen linje. Det virker som om VG har som mål å slå Aftenpostens reportasjer ihjel. Det står VG fritt å mene at dommen fra 1985 er riktig på alle punkter. Men det er merkelig at ikke en så hardslående avis som VG våger å se på saken med nyere øyne enn de som ble brukt for 25 år siden, skrev Strand på kommentarplass.