«La det swinge la det rock’n roll. La det swinge til du mister all kontroll», sang Bobbysocks tilbake i 1985. Og kanskje var det nettopp det som skjedde nesten 40 år senere da årets Eurovision-konkurranse ble arrangert i Malmø i Sverige denne helgen. Arrangøren Den Europeiske Kringkastingsunionen (EBU) mistet all kontroll.

Årets Eurovision har vært en konkurranse der det «utenomsportslige» har stått i sentrum. Merkevaren Eurovision rommer mye, men geopolitisk uro og kriger tåler dette arrangementet svært dårlig. Den internasjonale musikkonkurransen ble derfor ikke den festen arrangøren hadde sett for seg og for NRK kan årets skandale-Eurovision få store konsekvenser.

Selv om omdømmet til NRK ikke vil ta noen stor skade av årets Eurovision, er det all grunn til å tro at musikkonkurransen kan ha blitt mindre attraktiv for artister å assosiere seg med. 

For protestene har vært mange og de kom tidlig. Tidligere i år skrev 300 artister under på en kampanje der NRK ble oppfordret til å stå opp for utestengelse av Israel i årets Eurovision og EBU for å tillate Israel å konkurrere. Noen av disse artistene var Åge Aleksandersen, Karpe, Dagny, Aurora og Sondre Justad, og for NRK kan håndteringen av denne saken fremover bli et stort problem både for allmennkringkasteren selv og rekrutteringen av artister til neste års Melodi Grand Prix.

Her må NRK-sjefen Vibeke Fürst Haugen virkelig ta bladet fra munnen å si klart og tydelig hva som ikke var bra med Eurovision-konkurransen i 2024 og hva hun tenker om fremtiden til dette arrangementet. Det er en fremtid det er blitt litt vanskeligere å se for seg etter dramaet i Malmø.

Kritikken mot årets arrangement har vært høylytt og den går på at arrangøren EBU lot Israel delta i årets finale og nettopp arrangøren EBU er det mange som retter fingeren mot. Budskapet om at Eurovision er en upolitisk konkurranse mellom allmennkringkastere, og ikke mellom stater, har ikke nådd frem og fremstår i 2024 nesten som en utopi. 

Årets finale har vist til det fulle at denne argumentasjonen ikke holder vann. Artistene representerer ikke allmennkringkasterne NRK, SVT og KAN. I Eurovision konkurrerer artistene som nasjon med flagget - om ikke på brystet - så på poengtavla. Og for publikum i salen, fagjuryer og millioner av TV-seere er Eurovision blitt arena der politiske sympatier får utløp på godt og vondt. 

Alle de som fulgte med på årets finale og som fortsatt velger å tro at denne konkurransen utelukkende handler om musikk, må derfor tro om igjen. Det må også NRK-sjefen Vibeke Fürst Haugen som har lent seg på EBUs argumentasjon helt frem til lørdagens finale.  Først på «Dagsrevyen» søndag kveld kunne Fürst Haugen fortelle at i år «så har vi sett at det [Eurovision] er mye mer enn bare en musikkonkurranse» og beveger seg dermed vekk fra Eurovisions apolitiske utgangspunkt og EBUs grunnholdning. 

NRK-sjefen lover en grundig intern evaluering av årets Eurovision og lover en tydelig tilbakemelding til EBU. Hva NRK velger å kommunisere er ikke godt å si, men hvis målet er å gjør Eurovision mindre politisk bør en kanskje se på kriteriene for å delta?

Da kringkastingssjefen gjestet «Nyhetsmorgen» på NRK før helgen, var det flere NRK-lyttere som ville ha svar på hvorfor EBU lot Israel konkurrere, når et krigførende land som Russland er stengt ute. Kritikken mot Eurovision har vært voldsom på dette punktet og NRK-sjefen forsøkte å forsvare standpunktet om ikke å utestenge Israel fra konkurransen med at Israel er et fullverdig medlem av EBU og at den israelske allmennkringkasteren KAN driver med uavhengig nyhetsformidling. 

Det er en konklusjon som helt sikkert kan diskuteres all den tid pressefriheten virker å være under stort press i Israel. Styresmaktene bestemte nylig å forby Al-Jazeera og på den nye pressefrihetsindeksen er Israel det dårligst rangerte landet (kun «slått» av Georgia) i Eurovision. 

Et spørsmål som tvinger seg frem, er om det ikke finnes andre kriterier enn nyhetsdekningen og eventuelle overtramp i allmennkringasteroppdraget som skal bestemme hvilke nasjoner som skal delta eller ikke i Eurovision?

Det er i tillegg også all grunn til å ta en kikk på hvordan selve Eurovision-arrangementet har utviklet seg med årene med tanke på både størrelse, antall deltagende land, poenggivingen, konkurransestrukturen og juryordningene. Her er det sannsynligvis mye å tak i skal Eurovision leve opp til årets slagord «United by music» og ikke bli «Divided by music».