Redaktør Helge Lurås må fortsatt vente på medlemskap i Norsk Redaktørforening. Onsdag kveld ble det klart at Norsk Redaktørforening utsetter Helge Lurås sin andre søknad om medlemskap, fordi «forhold knyttet til medlemssøknaden krevde ytterligere avklaringer». Søknaden skal behandles 11. februar 2020.
- Styret har mange spørsmål til den publisistiske praksisen og ønsker å få avklaringer på det, sa Hanna Relling Berg, styreleder i Norsk Redaktørforening da til Kampanje.
Denne uken skrev Resett-redaktør Helge Lurås om utsettelsen på Resetts nettsider. Ifølge Lurås var han og redaktørforeningen i dialog i forkant av møtet, og Lurås «skal ha kommet dem i møte» på to punkter - om bruk av pseudonymer/fiktive navn som byline på nyhetssaker, og tydeligere merking av kommentarer og meningsstoff. Medier24 omtalte det første punktet onsdag.
Lurås sier til Kampanje at han ikke har blitt kontaktet av Norsk Redaktørforening om ytterligere avklaringer i etterkant av møtet - og at han ikke vet hva hva disse avklaringene dreier seg om.
- På forsiden vår er meningsstoff og kommentarer merket, men klikker man seg inn på disse sakene for eksempel på Facebook, så er ikke stoffet merket. Vi er enig i at dette stoffet bør være merket, og det jobber vi med å få til, sier Lurås.
- Hva med bruk av pseudonym eller anonyme skribenter i nyhetssaker?
- Vi retter oss etter det. Sakene til Kenneth Olsen (et pseudonym) vil nå bearbeides redaksjonelt og heller publiseres under redaksjonens byline.
- Gjentatte brudd på Vær Varsom-plakaten, både på redaksjonell plass og i kommentarfeltet, ble oppgitt som en av grunnene i fjorårets avslag. Har dere diskutert dette med redaktørforeningen?
- Jeg fikk en henvendelse fra redaktørforeningen der de ønsket å diskutere de tre hovedpunktene de brukte som begrunnelse for avslaget i fjor, og hva som har endret seg. Det svarte vi på, og vi fikk ingen oppfølgingsspørsmål.
- Kampanjeblogg eller nyhetsnettsted?
I Norsk Redaktørforening svarer Hanna Relling Berg følgende:
- Vi har en løpende prosess med Lurås, og det stemmer at dette er to punkter vi har vært i kontakt med ham om, sier hun til Kampanje.
- Lurås sier at han ikke vet hvilke avklaringer det nå er snakk om?
- Det er spørsmål knyttet til Resetts publistiske praksis. Det er flere som har fått avslag, men det er bare Helge Lurås som har gått ut og offentliggjort at han har søkt. Når vi mottar en søknad, må vi vurdere om det er en kampanjeblogg eller et nyhetssted, sier Relling Berg, og legger til:
- Det er vurderinger vi alltid må ta, på generell basis.
Hun mener Lurås har «vært opptatt av å rette seg etter Norsk Redaktørforenings anmodninger», men hun vil ikke gå inn på om gjentatte brudd på Vær Varsom-plakaten, som var en av hovedgrunnene til fjorårets avslag, har blitt diskutert med Lurås i år.
Les også: Redaktørforeningen deler Resett-saker tross medlemsnekt: - Kan ikke ettergå enhver sak
- Satt på prøve
Ifølge Lurås skal redaktørforeningens ønske om at Resett slutter å publisere anonymt stoff før et eventuelt medlemskap, kun dreie seg om nyhetssaker - ikke kommentar- og meningsstoff. Dette bekrefter også Relling Berg. Hun mener de etiske reglene er annerledes for kommentarstoff, spesielt når det er tydelig at navnet som taes i bruk er et pseudonym.
Etter utsettelsen har Resett publisert to kommentarer om Norsk Redaktørforening - en av dem under et pseudonym, der det blant annet heter at «Redaktørforeningen er redde for Resett», «er Norgesmestere i selvgodhet» og at det «feigt av foreningen å gå i tenkeboksen».
Lurås sier at han ikke utelukker at slike kommentarer kan spille negativt inn på en eventuell innvilgelse av medlemskap:
- Mediekritikken er en viktig del av Resett, og det kommer vi til å fortsette med, uavhengig av om vi blir medlem i redaktørforeningen eller ikke. Vi kommer ikke til å dempe oss.
- Hvorfor bruker dere skribenter som skriver nyhetsstoff under pseudonym?
- Fordi det er kostander forbundet til å være en del av Resett, som er større en det vedkommende er i stand til å håndtere. Det er ikke en ukjent problemstilling for oss – man blir «merket» i lang tid når man skriver for Resett. Å publisere saker under pseudonymer er ikke noe vi foretrekker, men vi gjør det med deler av meningsstoffet – og i kommentarfeltet er det mulig å kommentere anonymt, sier Lurås.
- Du skriver at dere er «satt på prøve» - er det slik du opplever det, eller er dette redaktørforeningens ord?
- Det er sånn jeg oppfatter det.
- Positivt med redaksjonssjef
Da Helge Lurås ble nektet medlemskap i Norsk Redaktørforening i fjor, trakk de frem «gjentatte og klare brudd på Vær varsom-plakatens intensjoner», «tilbudet om formidling av et stort pengebeløp til et ønsket intervjuobjekt» og «oppfordring til boikott av andre medier» som deler av begrunnelsen.
- Er det noen av avslagsgrunnene som ble oppgitt i fjorårets søknad, som ikke lenger gjelder i år – altså noen punkter der Resett har lykkes i å forbedre seg?
- Noe av det som var grunnen til at de fikk avslag i fjor var at de var et nytt nettsted, uten redaksjonell kompetanse. Det at de har ansatt en redaksjonssjef med redaksjonell erfaring (Lars Akerhaug) har bidratt positivt.
- Er dere mer positivt innstilt til Lurås søknad i år – dere kunne jo valgt å avvise søknaden tidligere denne uka, istedenfor å forlenge behandlingstiden?
- Søknaden er helt åpen. Ingenting er avgjort, avslutter Relling Berg.
Kommentér