For ett år siden startet Cathrine Pia Lund som direktør for Merkevaren Norge i Innovasjon Norge. Blant annet ble hennes bakgrunn fra Operaen og flyselskapene SAS og Braathens tillagt stor vekt da Innovasjon Norge-sjef Anita Krohn Traaseth valgte henne for å «bygge og revitalisere Innovasjon Norges mandat om å profilere norsk næringsliv ute, Norge som turistattraksjon og ikke minst øke Norges attraktivitet som investerings- og etableringsalternativ for internasjonale selskaper».
Det har vært et år med bratt læringskurve, kan hun fortelle.
- Det har vært et innholdsrikt, lærerikt og kjempegøy år. Det har vært mye mer spennende enn jeg trodde, men jeg må også innrømme at det har tatt litt lenger tid enn jeg trodde. Nå er vi i gang, sier Lund til Kampanje.
Hun fortsetter;
- Formålet med denne satsingen er å utvikle en merkevareplattform for Norge, som vil komme hele norsk næringsliv til gode. Da må vi sikre at vi har norsk næringsliv med på laget, at det er en bred forståelse for hva oppdraget går ut på og at vi får kartlagt hvilke verktøy som er relevante for gründere, vekstbedrifter og klynger. Den første delen av arbeidet har vært å forankre prosessen med våre oppdragsgivere og andre viktige aktører – hva skal vi gjøre og hvordan skal vi gjøre det, sier Lund.
Les også: Hun blir sjef for merkevaren Norge
- Hvorfor har denne prosessen tatt så lang tid?
- Det er en omfattende prosess - å utvikle en sterk merkevare er noe som tar tid. Som må ta tid, hvis det skal holde i lengden. Det samme gjelder for et hvilket som helst produkt eller konsept, og ikke minst når det er snakk om en nasjon, sier hun.
Omfattende høringsrunde
Til Kampanje forteller hun at Innovasjon Norge har brukt de siste 15 månedene på det hun kaller «historiens største høringsrunde» – den såkalte Drømmeløftsprosessen.
- 3500 personer fra næringslivet på tvers av alle næringer har blitt spurt om hva Norge trenger i overgangen fra særstilling til omstilling, og for å utvikle et innovativt næringsliv i fremtiden. Hvordan skal vi få fram de store ideene? Hvordan kan vi hjelpe dem som virkelig våger å satse 100 prosent på nye løsninger? Hvordan skal vi få til å utvikle tjenester og produkter som verden trenger og vil betale for?
- I prosessen fikk vi tydelig tilbakemelding om at det er behov for et sterkt, norsk brand. Dette oppleves som et fellesgode og en offisiell oppgave å skape en nasjons posisjon, forteller Lund.
Forrige uke ble Merkevaren Norge-prosjektet offisielt sparket i gang da Anita Krohn Traaseth holdt sin innovasjonstale. For å bli valgt, må man være kjent! Her ble «kreativ næring og reiseliv» løftet frem som ett av seks satsingsområder fremover.
Les også: Dette ønsker Traaseth at Norge skal satse på
Til Kampanje understreker Cathrine Pia Lund at hennes oppgave er større enn å bidra til at Norges omdømme i utlandet blir bedre.
- Å være med på å gjøre merkevaren Norge er mer enn et omdømmeprosjekt. Man kan ikke vedta et godt omdømme. Merkevarebygging av en nasjon handler om å tiltrekke turister, talenter, kapital og å få investeringer til landet. Den ene dimensjonen er å tilrettelegge slik at selskaper kan eksportere varer, tjenester eller kompetanse. Vi må bestemme oss hva vi skal være kjent for, sier hun.
For selv om vi nordmenn i mange sammenhenger tror at de fleste vet hvor Norge er og hva Norge er, stemmer ikke dette alltid.
- Størrelsen er en utfordring; vi er et lite land. Vi har nok en opplevelse av at vi er viktige og store, men vi er faktisk et lite land. Vi er avhengig av utenlandske aktørers valg – de har mange land å velge mellom. Skal de velge Norge må vi være kjent. Målet er ikke at merkevaren Norge skal bli kjent og elsket av hele verden, men kjent i de markeder der vi skal ha vekst, sier hun.
