Tidligere i dag la Norsk Journalistlag (NJ) frem lønnstatistikk som viser at medlemmene deres i NRK og Amedia var blant fjorårets lønnstapere med en vekst på 1,3 prosent. Tallet er lavere enn det som ble avtalt under oppgjørene i fjor høst.

- Disse tallene bekrefter den misnøyen vi opplever fra medlemmene og gir oss en krevende inngang til årets forhandlinger i både NRK og MBL-området, sa leder i Norsk Journalistlag, Dag Idar Tryggestad, i en melding.

Forhandlingsleder for NJ i NRK, Rolf Johansen, utrykket også misnøye over funnene.  

- At NRK-journalistene skulle ende opp som de store lønnstaperne, er både overraskende og svært skuffende, sa han i meldingen. 

Én forklaring kan være at NRK har plassert unge og nyansatte «helt ned mot minimum med et individuelt tillegg nær null», tror han.

- Vi har lett etter feil i statistikken, men finner dem ikke. Dermed er fasiten at våre medlemmer var blant lønnsmottakerne i Norge med svakest lønnsutvikling i fjor. Og det skjer i et år hvor våre medlemmer har stått på dag og natt for å løse det viktige samfunnsoppdrag. At vi skulle ende opp som lønnstapere gjør mange opprørte og legger press på årets oppgjør, fortsatte han.

I fjor beregnet MBL oppgjøret til å være innenfor rammen på 1,7 prosent, som ble resultatet i frontfagsoppgjøret.

Konsernlagsleder: - Veldig sterk misnøye
Lars Anders Døvle Larssen, klubbnestleder i Tønsbergs Blad og konsernlagsleder for for NJ i Amedia, sier til Kampanje at det ikke er noe overraskende med de lave lønnstallene. De har lenge sett at de ligger lavt på NJs og MBLs årlige omforente lønnstatistikk. 

Han understreker også at det under årets landsmøte i NJ kom til syne en veldig sterk misnøye fra de frammøtte fra Amedia med de siste årenes lønnsoppgjør, ikke minst fra de lokale mediene.

- Dette er et problem NJ i høy grad er blitt oppmerksom på. Vi har en utfordring å ta tak i, sier Larssen.

Amedia: - Har fått lønnsutvikling i forhold til avtalene
Stig Finslo er direktør for utgiverspørsmål i Amedia. Han sier at Amedia fullt ut anerkjenner at både lønn og lønnsutvikling er viktig. 

- Det er forhold som vi er oss bevisst, sier Finslo. 

- Hvordan kan det ha seg at journalistene i Amedia har hatt landets laveste lønnsutvikling? 

- Til det er det flere svar, i den forstand at Amedia består av 80 aviser. Det er små aviser og det er store aviser. De er ulike. De kan ha ulik utvikling i den sammenheng, og de kan komme ulikt ut på grunn av endringer i bemanningen og andre forhold som påvirker. Gjennomsnittsbetraktningen er bare en gjennomsnittsbetraktning, men snittet viser at det er forskjell, sier han og fortsetter: 

- Og hvis man ser på NJs statistikk som sådan, så viser den at en av våre bedrifter skulle hatt en nedgang i lønn på 9,1 prosent i 2020, mens en annen har hatt en økning på 8,8 prosent. Da blir snittet av det 1,3 prosent. 

Finslo sier at Amedia alltid har argumentert for at det det mest presise målet for hvordan lønnsutviklingen faktisk har vært, er å se på lønnsutviklingen til identiske personer. 

- Den er på 1,8 prosent i Amedia - ikke 1,3 prosent, som gjelder identiske bedrifter. Det skyldes at når man ser på identiske bedrifter, så måler man lønnsutviklingen til de personene som er der ved utgangen av 2020. Hver fjerde av de ansatte var ikke med i 2019, så her har vi ikke noe sammenligningsgrunnlag. Gitt at hver fjerde medarbeider er ny i 2020, så har kanskje mange av dem lavere ansiennitet og lavere lønn, sier han. 

- Kjent med kritikken
Han mener at i tilfellene der lønnsutviklingen har gått ned 9,1 prosent, skyldes det blant annet at enkelte virksomheter i fjor hadde vesentlig lavere utbetalinger av ulempetillegg og lignende. 

- Det betyr ikke at de ansatte ikke har fått lønnsutvikling i forhold til de avtalene vi har, og de rammene som er satt for virksomheten. 

- Under årets  landsmøte i NJ kom til syne kom til syne en veldig sterk misnøye fra de frammøtte fra Amedia med de siste årenes lønnsoppgjør – hva sier du til det? 

- Vi er kjent med den kritikken og de synspunktene. Og så er det sånn at de i lokale lønnsforhandlingene ser vi at det variere en del fra bedrift til bedrift, og da må man forholde seg til det. Det er jeg sikker på at man gjør. Det var enighet i de fleste lokale lønnsforhandlinger i 2020, så langt meg bekjent.

NRK: - Alle har fått det de skal ha
Også i NRK-ledelsen er man kritiske til NJs bruk av tall.

- Det er jo riktig at i NRK-journalistene som NJs ser på i sin lønnsmasse har hatt en lønnsutvikling på 1,3 sammenlignet med andre journalistene i samme lønnsmasse, men det tallet skal man være varsomme med hvordan man bruker, sier Olav Hypher, direktør for organisasjon og HR i NRK til Kampanje.

- Det skjer endringer i en organisasjon i løpet av året. Noen slutter eller går av med pensjon, nye begynner og noen endrer roller. Hvis man har høylønnede journalister som går av med pensjon og nyutdannede journalister som kommer inn, gir det store utslag, sier Hypher videre. 

I likhet med Finslo i Amedia, peker Hypher på at dersom en ser på statistikken for identiske personer, har NRK-journalistene hatt en lønnsutvikling på 1,9 prosent. 

- Det er ingen som ikke har fått det de skulle ha. Det er ikke bare NJs medlemmer, men flere yrkesgrupper som har hatt et lavere lønnsoppgjør i 2020. Kall det gjerne en type korona-effekt, sier han.

- Rolf Johansen sier at han er overrasket og skuffet, og at de lette etter feil i oppgjøret? 

- Det vi kan være enige om er at året 2020 har gitt en del utslag som overrasker. De er ikke vant til å se den type utslag. At man kan kjenne seg overrasket over det er OK, men vi leser statistikken på en annen måte, avslutter han. 

Lars Anders Døvle Larssen:

Klubbnestleder i Tønsbergs Blad og konsernlagsleder for for NJ i Amedia.

- Ikke fått uttelling
Konsernlagsleder Larssen mener det lave lønnsnivået handler om en kombinasjon av flere faktorer.

- En del av Amedias titler er ganske små distriktsaviser, hvor det tradisjonelt har vært et litt lavere økonomisk grunnlag enn i de større lokalavisene. Mange av disse avisene kommer ut på steder der det er lite konkurranse om arbeidskraften. Vi er jo et konsern som er på hvert nes her i landet, sier Larssen.

- Vi har jo også titler som burde ligge i den helt andre enden av skalaen, ut i fra størrelse, beliggenhet og lønnsomhet. Det er ingen tvil om at de lokale lønnsoppgjørene har vært for dårlige for mange av våre redaksjoner gjennom en god del år. Vi har ikke klart å få uttelling for den solide verdiskapingen som har funnet sted i mange av våre bedrifter, fortsetter han.

- Ligger lønnsnivået der dere ønsker at det skal ligge i de større avisene?

- I veldig mange av våre titler, også de største, har man ikke fått den uttellingen for verdiskapning som man burde fått. Vi gjorde en øvelse i forbindelse med NJs landsmøte for to år siden, der vi jo påpekte at aviser i Amedia med høyst forskjellige økonomiske resultater tikket inn på veldig like oppgjør, sier Larssen.

- Så har vi ikke fått konsernet til å innrømme at de driver styring, men det er ganske påfallende at aviser med høyst forskjellig omsetning og overskudd og lønnsevne tikker inn på veldig like oppgjør. Det er jo egentlig ikke slik NJs og MBLs oppgjørs-regime skal fungere, men konserndannelsen har vel i ganske stor grad gjort at det er blitt sånn, fortsetter han.