Få NRK-programmer skaper mer debatt enn «Debatten». Det direktesendte debattprogrammet var i går gjenstand for diskusjon da Kringkastingsrådet behandlet klager mot programmet med forsker Gunhild Alvik Nyborg, samt ti klager rettet mot programleder Fredrik Solvang sin intervjustil i programmet med daværende fiskeriminister Geir Inge Sivertsen. 

En av K-rådsmedlemmene som reagerte var Tove Karoline Knudsen.

- Jeg er veldig begeistret for Fredrik Solvangs sin tøffe og gode programledelse, det er sånn en debattleder skal være i et så viktig program. Men jeg tror det som skjedde var at folk som så det begynt å synes synd på Geir Inge Sivertsen, og det skal man ikke, sa Knudsen.

- Er det en utakknemlig jobb å lede «Debatten»?

- I selvrettferdige øyeblikk kan det føles sånn, men det er ikke det. Det er både gøy, interessant og meningsfullt, sier Fredrik Solvang til Kampanje.

Programredaktør for NRK Nyheter, Knut Magnus Berge, sier at programlederjobben er en relativt attraktiv jobb.

- Det er mer enn oppside enn en nedside. Men det er klart at det er en utsatt posisjon, det er det ingen tvil om, sier Berge til Kampanje.

- Har dere opplevd før at det ikke kommer noen sinte tilbakemeldinger etter et sendt program?

- Det er ganske mange programmer hvor det kommer få sinte reaksjoner. Faktisk den forrige sendingen vi hadde sist, den forløp uten særlige negative reaksjoner. Det er noen få som skiller seg ut, som avstedkommer veldig kraftige reaksjoner, sier Solvang.

Retter på skjorta:

Solvang før en «Debatten»-sending tidligere i år. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB Scanpix.

- Bra at det er engasjement
Programredaktør Berge mener det er bra programmet engasjerer seerne.

- Jeg tenker at det er en bra ting at det er engasjement rundt denne typen program. Jeg ville vært mye mer engstelig hvis vi aldri hørte noe. Vi får reaksjoner i begge retninger. Du hører gjerne om de negative, men vi får utrolig mye positiv feedback og. Det er både motiverende og en del av bilde. Så det inntrykket en får når det står på som verst kan egentlig nyanseres litt, sier Berge.

- Egentlig er vi veldig populære, sier Solvang før han og Berge bryter ut i latter.

- Under møte i K-rådet i går fikk du kritikk for en tøff intervjustil. Hva er tankegangen bak intervjuteknikken?

- Jeg setter meg aldri fore å være tøff, men spørsmålene skal være så poengtert, spisse og presise som mulig. Det jeg jobber mest med er å finne den riktige balansen. Det er så sterkt i TV at ansiktet ofte vinner over stemmen. Hvis jeg ser morsk, alvorlig eller sint ut så spiller det nesten ingen rolle hva som kommer ut av munnen min, for da er det ansiktet seeren fanger opp. Så jeg jobber veldig med å finne den riktige balansen der jeg ikke virker mer uvennlig enn nødvendig, sier Solvang.

- Målet må være å fremstå vennlig, men relevant og skarp når det trengs. At man får stilt de spørsmålene som situasjonen krever, men uten å være uvennlig, det kan aldri være noen målsetting, legger Berge til.

NRK-veteran:

Knut Magnus Berge har jobbet i NRK siden begynnelsen av 1990-tallet, blant annet som utenrikssjef og Berlin-korrespondent. Her er han avbildet på et møte i Kringkastingsrådet i 2014. Foto: Berit Roald / NTB Scanpix.

- Vet de ikke kommer til noe koseintervju
Solvang forteller at det viktigste er å følge nyhetsbilde på spørsmål om hvordan de velger ut saker, gjester og taletid.

- Vi vil ha de mest aktuelle gjestene, alltid. Samtidig så er det ingen tvil om at denne redaksjonen også tar mål av seg om å sette dagsorden. Det gjør jo vi ved hjelp av grundig research. Vi har følere ute, så mange som mulig for å fange opp det vi ser av pågående debatter eller ordskfiter som er verdt å kaste lys over. Vi kan forsterke en debatt, for eksempel, sier Solvang.

- Helt generelt er det et virkemiddel å gi folk lang taletid, men så har vi andre forpliktelser, nemlig balanse, og en mange hensyn å ta, legger han til.

Berge sier «Debatten» skal ha spennede gjester som engasjerer.

- Vi har hatt statsepidemiolog Anders Tegnell, Nicolai Tangen og Asbjørn Rachlew i politet. Det er navn som er i nyhetsbilde, men som har en litt ekstra eksklusivitet ved seg. Så det er en målsetting å komme med noe som fyller ut nyhetsbilde, gir en ekstra dimensjon eller fører saken videre. Nye perspektiver, andre stemmer og eksklusive gjester, sier Berge.

Solvang trekker også frem hvorfor personer som står midt i nyhetsbilde ønsker å delta «Debatten».

- Når mange står midt i nyhetsbilde og er veldig omdiskutert der og da, så tror jeg grunnen til de velger å stille i «Debatten» er at de vet de ikke kommer til noe koseintervju. Men har de først vært hos oss så tror jeg veldig få tenker at mange spørsmål gjenstår. Jeg tror mange tenker gjør vi det så kan det være vi er ferdig med saken, sier Solvang.

- Du får diskutert gjennom et helt komplekst, mens det ofte ellers vil være mer fragmentert og utplukkede deler av det du har sagt. Du har et romslig format som gjør at du får presentert saken mer helhetelig enn i for eksempel en nyhetssending, legger Berge til.