Det er blitt sommer og med juni kommer også Pride der mange selskaper ønsker å vise sin støtte til bevegelsen og dermed at man er for mangfold og inkludering. Også landbruksavisen Nationen starter måneden med å leke med regnebuefargene i sin logo. Avisen har kommet ut siden i 1918.

- I Nationen heier vi på at det skal være godt og trygt å bo i hele landet vårt. Regnbueflagget er symbolet for frihet og likeverd, uavhengig av legning og kjønn. Det er noe vi i Nationen stiller oss lett bak, sier ansvarlig redaktør i Nationen, Jannicke Engan til Kampanje.

Les også: DNBs Pride-kampanje nominert til internasjonale priser: - Betyr svært mye

Hun var administrerende direktør i avisa og konsernsjef i eierselskapet Tun Media, da hun tok over etter Irene Halvorsen. Men å engasjere seg i Pride er ikke helt uproblematisk og debatten går på om Pride-flagget og hele denne bevegelsen også er politisk.

- Blir dette en politisk markering fra Nationen når dere tar flagget og fargene inn i logoen?

- Det er ingen tvil om at flagget bærer både poltikk og symbolikk med seg. Flagget har vært det viktigste symbolet i kampen om de seksuelle minoriteters rettigheter siden 1970-tallet. Men flagget tilhører ikke en organisasjon, en politisk retning eller et bestemt utvalg, det står fritt. Det er først og fremst symbolet for kampen for frihet og likeverd, uavhengig av legning og kjønn, sier hun.

Les også: Nationen-redaktøren slutter: - Uenige om veien videre

Bygdepride i Nationen
Fredag før helgen hadde Nationen viet hele forsiden til 59 mennesker fra bygder i hele landet som alle har «stått på barrikadene for større mangfold og mindre utenforskap.» Der kunne også leserne for første gang se deler av Nationen-logoen i Pride-fargene.

- I første omgang er det bare litt på logoen, men siste helgen i juni skal hele logoen være i regnbuens farger, sier Engan.

I full blomst:

Slik blir Nationen-logoen seende ut i slutten av juni.

- Journalister kan gå i Pride-paraden
Samtidig har det i pressekretser vært flere debatter den siste tiden om hva journalister kan engasjere seg i og det har blant annet vært stilt spørsmål om det er greit at journalister går i demonstrasjonstog mot krigen på Gaza og samtidig dekker saken. Tilsvarende diskusjoner har også vært ført rundt Pride, og her har norske mediehus litt ulik praksis for hva du kan skrive om som journalist hvis du for eksempel velger å gå i Pride-toget.

- Blir det vanskelig for dere å nekte Nationen-journalister å gå i Pride-parade nå?

- Jeg mener at journalister kan gå i Pride-paraden, også Nationen sine journalister. Men man skal selvsagt være bevisst på hvilken fane man går under. Paraden handler om å spre et politisk budskap, men det handler også om å feire skeiv kjærlighet og mangfold. Jeg mener at man fint kan feire mangfoldet og fremdeles være kritisk til det politiske, sier hun.

- Hvorfor vil dere vie denne saken så stor oppmerksomhet?

- Fordi innsikt viser at barn og unge som bryter normen for kjønn og seksualietet er mer utsatt for vold og overgrep. Det er fremdeles vanskelig å vokse opp i Norge å være annerledes enn de andre. Fordi de siste dagers debatt om flaggheising viser at det fremdeles er mange mennesker som mener at vi bør være stille om det, sier hun.

- Må snakke høyt om det
I Ålesund fikk blant annet skolene forbud mot å heise Pride-flagget. Sunnmørskommunen bestemte at ingen av kommunens skoler skulle flagge med regnbueflagget og saken fikk stor oppmerksomhet.

- Jeg tror det er viktig at vi som mener at regnbuefargene symboliserer noe som er bra, må snakke høyt om det. For ellers blir fort sånn at det er motstemmene som blir dominerende. Det bildet tror jeg ikke speiler samfunnet godt, sier Nationen-redaktøren.