Tidligere statsminister Jens Stoltenberg legger ikke fingrene imellom når han omtaler PR-bransjen i sin nye selvbiografi «Min historie». Etter valgseieren i 2009 mistet Stoltenberg to av sine nærmeste medarbeidere, Bjarne Håkon Hanssen og Jan-Erik Larsen, til PR-bransjen. Dagen etter valget fortalte Hanssen på tomannshånd med Stoltenberg i Høyblokka at han ville gå av.

«Dette hadde store konsekvenser for kabalene vi la. Bjarne Håkon hadde vært et av de sikreste kortene vi hadde», skriver Stoltenberg.

Flere dårlige nyheter ventet.

«Jan-Erik hadde for lenge siden varslet at han ville gå av, men først nå fortalte han at han skulle jobbe sammen med Bjarne Håkon. De skulle starte opp et PR-byrå sammen med en håndfull andre, og ha kontorer bare et steinkast unna statsministerboligen», skriver Stoltenberg.

Les også: First House-topp svarer på Stoltenbergs PR-oppgjør

Byrået var First House. Bjørn Richard Johansen hadde tatt initiativet til å starte opp et helt nytt PR-byrå som skulle konkurrere med etablerte selskaper som Gambit, Geelmuyden og Kiese og Burson-Marsteller i 2009. Byrået og flere av deres ansatte skulle skape bølger i mediene de neste årene.

Les også: Vil ha med Helse-Hanssen i PR-byrå

Les også: Larsen klar for First House

«Jan-Erik hadde lang presseerfaring, og de var begge gode kommunikatører, men at Bjarne Håkon gikk inn i denne bransjen, overrasket meg. Skulle jeg gjettet, ville jeg nok heller ha trodd han kom til å bli sykehusleder, energisjef eller noe annet spennende hjemme i Trøndelag», skriver Stoltenberg.   

Var forbannet på Hanssen og Larsen 
Eks-statsministeren skriver rett ut at han har liten sans for PR-byråene.

«Jeg misliker denne bransjen mer følelsesmessig enn jeg kan forklare rasjonelt. Det er en ærlig sak å selge PR-råd. Om et firma eller en organisasjon ikke har en egen informasjonsavdeling, er det realt og greit å kjøpe slike tjenester utenfra. For min egen del kunne jeg ikke arbeidet i denne bransjen. Ofte handler det om oppdragsgivere som vil ha særfordeler, og jeg liker ikke hemmelighold». 

At to av hans mest fortrolige gikk til First House, skapte fort stor harme på Statsministerens Kontor.

«Flere ganger har jeg vært irritert på oppslag om tette bånd mellom regjeringen og First House. Jeg har i det stille vært forbannet på Bjarne Håkon og de andre for å ha bidratt til å stelle i stand alt dette bråket», skriver Stoltenberg i boka.

Senere fulgte flere medarbeidere etter Hanssen og Larssen. Morten Wetland og Torbjørn Giæver Eriksen sluttet begge for å bo en periode i USA. Begge ble partnere i First House da de vendte hjem til Norge.

Artikkelen fortsetter etter bildet.

Forlot regjeringen: «Jens, æ kjem te å gå av no. Æ trække mæ som helseminister», sa Bjarne Håkon Hanssen til Jens Stoltenberg dagen etter valget i 2009. Det skulle komme større overraskelser. Foto: NTB Scanpix.

Ville ikke gå i Larssens 50-årsdag
Stoltenberg tok raskt en beslutning om å holde seg unna sine to tidligere, nære kolleger. Han forteller i boken at han ikke ville bidra til spekulasjoner eller nye medieoppslag. Det fikk også konsekvenser da vennen Jan-Erik Larsen skulle feire sin 50-årsdag. Stoltenberg droppet festen.

«Det ville garantert bli bilder og negative oppslag i mediene. Det var en tung beslutning, men medarbeiderne mine mente sterkt at jeg ikke kunne dra. Hensynet til partiet måtte veie tyngre enn mine personlige ønsker. Jeg ville gjerne vært i den bursdagen, men jeg hadde fått tillit fra titusener av medlemmer og hundretusener av velgere, og jeg visste at det kunne bli en belastning om jeg dro. Det ble en vanskelig samtale med Jan-Erik. Han forsto hva jeg sa, men fortalte at det smertet. Går ikke vennskap foran alt?», skriver Stoltenberg i boka.

Artikkelen fortsetter etter bildet.

Får skryt, tross alt: «Han hadde vært min mest fortrolige rådgiver på Statsministerens kontor, og var en strategisk kapasitet det finnes få av i Norge», skriver Jens Stoltenberg om Jan-Erik Larssen. Hans overgang til First House skapte knuter på tråden. Foto: First House.

- Kyniske sjeler som selger nettverkene til høystbydende?
Den tidligere Ap-lederen og statsministeren drøfter også PR-bransjens makt, mystikk og hemmelighold.

«Handler det om kyniske sjeler som selger nettverkene sine til høystbydende?», spør Stoltenberg, som forteller i boken at han likte dårlig at First House i et salgsfremstøt tilbød mulige kunder å påvirke myndighetene for å forhindre at Pensjonsfondet skulle trekke seg ut av kullindustrien.

«Noe av mystikken skyldes nok hemmelighetskremmeriet i PR-bransjen. Byråenes fortrolige kundelister får spekulasjonene til å gå. Ordinære kommunikasjonsoppdrag blir store avsløringer om de kommer ut i pressen», skriver Stoltenberg.

- Kan sikkert føles urettferdig
Etter at Jan-Erik Larsen sluttet i First House i 2015, startet han et nytt PR-byrå: Kruse Larsen.

«Da Jan-Erik i 2015 sluttet i First House, var det ikke minst fordi han ønsket å kunne mene noe og ytre seg i det offentlige rom uten å bli tillagt motiver eller baktanker. Det forstår jeg. Det kan sikkert føles urettferdig, men slike mistanker vil ofte komme når oppdragsgiveren er hemmelig», skriver Stoltenberg.

Bjarne Håkon Hanssen ble gjenforent med Jan-Erik Larsen da han gikk til Kruse Larsen i sommer. Flere profiler har sluttet i First House det siste året. Bjørn Richard Johansen, som startet First House i 2009, forlot byrået før jul 2015 og gikk til eiendomsbransjen. Et snaut år tidligere takket Jan-Erik Larsen for seg i byrået, og i sommer var det altså Bjarne Håkon Hanssen som gikk fra selskapet.

Les også: Larsen henter Bjarne Håkon Hanssen

Les også: - Skal ikke lage nytt First House

Larsen: - Gode refleksjoner
Jan-Erik Larsen forteller til Kampanje at han har lest deler av boken i helgen. Han kommenterer Stoltenbergs utspill om First House, PR-bransjen og hans rolle i byrået slik:

- Jeg synes han har mange gode refleksjoner rundt dette. Vi fant en måte å håndtere dette på som ivaretok både vennskapet og integriteten, sier Larsen.

Larsen ønsker ikke å kommentere boken utover det.

Bjarne Håkon Hanssen skriver i en sms til Kampanje at han ikke ønsker å kommentere boken.