Den siste tiden har Kampanje skrevet mye om #Metoo både i mediene og i byråverdenen.
Da Kampanje snakket med norske reklamebyråledere, kunne bare én av dem fortelle at de hadde hatt en episode med seksuell trakassering.
Nesten ingen har konkrete rutiner eller retningslinjer knyttet spesifikt til seksuell trakassering.
Les også: Nesten ingen norske reklamebyråer har retningslinjer for seksuell trakassering
Facebook-gruppen #Kommunikasjonssvikt har samlet inn anonymiserte historier om seksuell trakassering fra den norske kommunikasjonsbransjen. De viser en annen historie. Kampanje har i dag fått lov å publisere noen av dem her. I tillegg har Kampanje fått inn historier, som er lagt inn sammen med de andre i denne artikkelen.
Til Kampanje forteller initiativtakerne bak #kommunikasjonssvikt; Maja Folgerø fra Pol, Martine Flatlie fra We Are Live, Kristine Nergaard fra Dinamo og Gro Larsson fra Hyper, at de har fått inn 86 anonyme rapporteringer fra kvinner som jobber i eller for et byrå i kommunikasjonsbransjen.
Der er over 1700 medlemmer i denne Facebook-gruppen i dag.
Les også: Sjokkert over trakassering i reklamebransjen: - Vi har et problem
Av disse historiene beskriver nesten én fjerdedel hendelser som har skjedd i løpet av 2017 og over halvparten beskriver hendelser som har skjedd i perioden 2013-2016. Også i Sverige har bransjekvinner delt sine #Metoo-historier hos bransjenettstedet Resumé.
Kampanje kan i dag avsløre noen av historiene fra de norske kvinnene. Du kan lese dem her.
- Markedssjefen i en veldig stor norsk bedrift kom inn på et grupperom til meg og min kvinnelige kreatør-partner, lukket døren og sa med et glis om munnen: «Jeg har en idé - hva om dere for hver, dårlige idé, kler av dere plagg for plagg?» Han gliste og ventet på at vi skulle le.
***
Som eneste kvinne var jeg var ute på middag med to viktige kunder av byrået og ledelsen av selskapet jeg jobbet for. Underveis ble begge kundene svært pågående med tafsing og uttalelser langt over streken og under bordet. Jeg sa i fra til ledelsen flere ganger i løpet av kvelden, men de besluttet at vi ikke kunne gjøre noe da de var livredd for å miste kundene. Det var jeg også, så jeg var vennlig avvisende og jobbet intenst med å fjerne hender som krøp ned i buksesprekken min bak.
Til slutt byttet jeg plass, men før jeg visste ordet av det satt den andre kunden der med begge hendene under genseren på god vei mot brystene mine. Da dro jeg hjem. Saken ble spredd til hele kontoret. Uten at noen snakket med meg etterpå. Det var svært skamfullt
***
I sommer jobbet jeg med et stort produksjonsbyrå for første gang, og noen uker senere var jeg på en sommerfest med hele bransjen samlet. Alle var i godt humør og danset, da en fra produksjonbyrået begynner å danse nær meg. Plutselig legger han armen rundt meg, og danser litt for tett. Jeg har ikke noe mot å danse med noen for gøy, men det hele føles litt ubehagelig - spesielt siden jeg ikke kjenner ham. Så tar han plutselig tak i rompa mi under skjørtet, og i sjokket rekker fingrene hans akkurat å dytte seg inn under trusekanten min før jeg vrir meg unna.
Det hele føles helt surrealistisk, gitt at vi var omringet av kollegaene mine som ikke enser hva som har skjedd. Jeg sa ikke ifra til noen, og unnskyldte det for meg selv med at han sikkert var full og jeg vil jo ikke brenne noen broer i bransjen. Vi skal jobbe sammen igjen om en måned.
***
Jeg og min makker var nye i reklamebransjen og deltok på en utenlandsk prisutdeling, med en av sjefene i byrået. Tilstede var også en mellomleder. Det ble sent, alle hadde drukket. Det var hyggelig stemning og vi stod og snakket ved dansegulvet. Plutselig merker vi at sjefen begynner å ta bilder av oss med mobilen sin og vi ber ham slutte.
Litt senere merker vi at blitsen går av igjen. Vi gjentar at han skal holde opp. Dette repeterer han inntil vi tar telefonen hans. Jeg ser bildene på telefonen. Det er utelukkende nærbilder han har «sniktatt» av puppene våre, rumpa og skrittet. Jeg konfronterer ham, han svarer helt seriøst at det bare er til «personlig bruk». Jeg sletter bildene så fort jeg kan, han blir sint og prøver å ta telefonen fra meg. Det blir amper stemning. Makkeren min og jeg går vekk fra ham, diskuterer hva vi skal gjøre. Vi blir enige om å heve oss over det. Vi står på dansegulvet. Plutselig kjenner jeg to hender komme bakfra, ålende rundt magen min. En kropp som presser seg på bakfra. Jeg rykker til, snur meg og ser at det er ham (sjefen). Jeg blir sint og ber han slippe, han går.
Før vi vet ordet av det, kommer han bak partneren min og presser seg på henne også. Han jokker opp og ned. Da får vi virkelig nok. Vi går til mellomlederen og forteller hva sjefen holder på med. Mellomlederen svarer at vi «Bare må drite i det. Det er ikke så farlig». Jeg og makkeren min er satt ut av sjefens og kreativ leders oppførsel. Vi drar tilbake til hotellet. Hjemme i Norge forteller vi vår kvinnelige avdelingsleder hva som har hendt. Dette blir ikke fulgt opp og han er fortsatt byråsjef.
***
En konsulent i den første jobben min behandlet meg stort sett ok, men det var tydelig i mange sammenhenger at han ikke respekterte meg som kreatør i samme grad som han respekterte min mannlige makker. I møter innledet han gjerne med å si at «nå skal xxxx presentere en idé», fremfor å si at vi som et team skulle det. Han spurte meg ofte hvor makkeren min var, og når han fant ham så tok han gjerne ham til side for å gi ham en brief som vi begge skulle jobbe på. Han så heller aldri på meg når vi var i møter, og overkjørte meg gjentatte ganger når jeg skulle prate.
Jeg sa ifra et par ganger, men da fikk jeg høre at jeg var vanskelig, kranglete og at jeg skapte problemer. Så kan det jo være at han bare ikke likte meg, men jeg kan vanskelig se for meg en mann ignorere en annen mann på den måten. Nå jobber vi heldigvis ikke på samme sted lenger.
***
En kvinnelig kollega står med hendene på ryggen. En leder i samme firma legger ballene i hendene hennes.
***
På en firmafest fikk jeg vite at to av lederne i andre avdelinger i byrået jeg jobbet i hadde inngått et veddemål. De hadde satt 500 kr på om jeg hadde silikonpupper eller ikke. De eneste gangene jeg hadde noe som helst med disse mennene å gjøre, var når jeg presenterte jobber jeg hadde utviklet over lang tid for dem. Å få vite at de hadde inngått et veddemål på min bekostning gjorde meg liten, og fikk meg til å føle at arbeidet jeg gjorde var helt uviktig.
Jeg var da i en senior stilling og hadde kreativt ansvar for byråets største kunder.
***
Jeg var på jobbtur, sent på kvelden da alle var ganske beruset kom en gift konsulent bort til meg og spurte om jeg kunne suge han et sted ingen så det. Jeg sa nei gjentatte ganger. Han bare «Kom igjen a, det er ingen som kommer til å merke det». Han skjønte ikke at jeg absolutt ikke hadde noe interesse av han eller å gjøre akkurat det. Veldig rart å gå på jobb etter en sånn hendelse og være på prosjekter med han.
***
Spørsmålet om hvem av sine kvinnelige kollegaer de helst vil pule går etter tur og orden rundt julebordet. Kunder som ringer på natten. Klapp på låret eller hodet i kundemøter oppleves som utrolig nedverdigende. Å bli kalt en fitte og hore hver dag, riktig nok på kødd, gjør det ikke festligere å gå på jobb. Klar ukultur!
***
Jeg kjente blikket til kreativ leder i byrået konstant. Hver gang jeg så opp var de der. To sultne øyne som stadig kom nærmere. Snart måtte jeg ta stilling til bemerkelser om utseendet mitt hver dag. Jeg måtte ta stilling til hvordan jeg skulle reagere når han sa at han ikke klarte å fokusere fordi han hadde så lyst på meg, foran andre mannlige kollegaer som lo.
***
Vi var på byråtur i utlandet, og skulle på karaoke etter middag. På veien begynner en av de eldre mannlige konsulentene å mase om strippeklubb. Folk er ganske fulle og det ender med at ca halve byrået går på strippeklubb. Mer menn enn kvinner, men en blanding. Jeg ble ikke med videre, men oppfattet det som god stemning, og at det ikke var noe press eller «tvang» om å bli med, og tenkte at folk ble med fordi de hadde lyst. I etterkant viste det seg at det har blitt veldig mye snakk om oss litt yngre kvinner som ikke ble med, at vi var «uptight» og «kjedelige» og «ikke passet i reklamebyrå hvis vi ikke kunne takle strippeklubb på tur», etc.
Ved frokost dagen etter begynte konsulenten som hadde initiert å mase om at vi var kjedelige og at neste gang kunne vel vi også bli med. Dette maset fortsatte resten av turen og selv om jeg i utgangspunktet ikke var så veldig negativ til at dem som ville dro på strippeklubb, fikk jeg veldig dårlig følelse i etterkant, og opplevde at det var «forventet» at vi skulle delta.
***
Det var fest for hele kontoret. Det var god stemning og folk hadde blitt med videre til et drinksted i nærheten. Dansegulvet var fylt opp med kolleger som danset i større og mindre grupper. Jeg sto og danset med noen venninner fra jobb da jeg kjenner en som gnir seg innpå meg bakfra. Det er en mann på kontoret jeg har hatt en vennlig tone med, typ en rask prat ved kaffemaskinen. Jeg gjorde ikke noe nummer ut av tilnærmingen og dyttet han bare vekk.
Noen sekunder senere er han bak meg igjen, han er mer intens og holder meg fast ved hoftene, som om han prøver å få til en dans. Når jeg prøver å vri meg vekk tar han kvelertak på meg, en head-lock som setter meg helt ut av spill. Bena mine letter fra bakken. Jeg føler meg som en sprellende fisk. Jeg gjør noen byks og drar i overarmen hans som er rundt halsen min. Jeg kommer meg ut av grepet. En kollega prøver å snakke til ham og sier at det der ikke er greit. Han er helt likegyldig til det som har skjedd og sier at han ikke skjønner hva vi snakker om, så går han.
***
Jeg hadde jobbet på byrået i seks måneder. På sommerfesten satte rådgiver og partner seg ved siden av meg. Jeg likte godt å jobbe med han, og vi hadde en morsom tone oss i mellom. Plutselig tar han tak rundt leggen min og klemmer til. Han flytter hånda opp til låret mens han sier «jeg skjønner ikke at du gidder å se ut sånn her? Tror du det ser digg ut?» Han klemmer igjen for å liksom vise at fettet tyter ut mellom fingrene hans. Jeg blir så perpleks at jeg prøver å le det bort, mens han bare fortsetter i fullt alvor: «Skjønner du ikke hvordan du ser ut? Du ser ekkel ut.»
Jeg blir så satt ut at jeg ikke klarer å si noe annet. Ingen rundt har fått det med seg, så jeg sier bare at jeg må på do. Der gjemmer jeg meg til jeg er ferdig å gråte. Hatet å jobbe med han etter dette, og selv i nytt byrå gjør jeg mitt beste for å unngå han i sosiale settinger.
***
Jeg satt i møte med min mannlige sjef, en kvinnelig prosjektleder og med kunden som var representert med tre menn. Vi diskuterte fram og tilbake hvordan vi skulle legge opp mediestrategien for en kampanje som skulle på. Stemningen var god og lett fram til vi kom innpå hvem som skulle ta seg av oppsett på YouTube. Hvor kunden spør: «Hvem skal spre innholdet der?» Min sjef svarer: «(mitt navn) kan spre!» Kunden gjentar: «Ja, hun kan spre!» Og sjefen min knekker sammen i latter, mens han gjentar: «(mitt navn) kan spre!!» Implikasjonen var så tydelig, og innmari unødvendig.
Jeg har aldri følt meg så dum og nedverdiget noensinne. Jeg var helt skjelven da jeg gikk ut av møtet. Men bare for å være sikker på at jeg ikke hadde misforstått eller bare overreagerer totalt hørte jeg med prosjektlederen om hun også hadde oppfattet at spøken var på min bekostning, og impliserte at jeg kunne «spre bena» - hun var helt enig. To dager senere konfronterte jeg sjefen min med hans form for humor og at jeg synes det både var nedverdigende, uproft og veldig lite kult - han hevdet han ikke husket noe av det. Én måned senere sa jeg opp.
***
En i toppledelsen var veldig glad i å tafse på jentene. Alle visste dette, det var ingen hemmelighet. En gang byrået var samlet for å se over noen skisser, tok han rundt meg og begynte å stryke meg både her og der, mens han kom med kommentarer om utseendet mitt. Da jeg sa kraftig ifra at han ikke skulle gjøre dette, var svaret: «Det er ingen av de andre jentene som klager». Jeg prøvde å forklare ham at det kunne ha mange grunner, blant at de ikke orket å ta det opp. Etter dette sa han stadig til mine mannlige medarbeidere: «Hold dere unna hun der, hun er mannevond». Heldigvis fikk jeg støtte av de andre mannfolka på avdelingen min.
Det var også en uttalt holdning fra flere av de mannlige sjefene om at jenter ikke kunne lage god reklame. Jeg var ikke lei meg da jeg sluttet, for å si det sånn, og jeg blir ennå sinna når jeg tenker på den arbeidsplassen, og ukulturen og trakasseringen som fant sted der.
***
Jeg hadde akkurat fullført utdannelsen min og prøvde å bli oppdaget av byråer. På den tiden hadde jeg en mannlig kreativ partner og sammen deltok vi i en ganske stor reklamekonkurranse. En mann i juryen, kreativ leder i et stort byrå, kom opp til oss etterpå og sa han hadde stemt på oss til å vinne. Vi takket, uten at noe mer skjedde. Senere ser jeg han snakke med et jenteteam som også hadde deltatt, og da jeg snakket med dem etterpå, sa de han hadde tilbudt dem en praksisplass i byrået.
Utover kvelden tok jeg motet opp til meg og gikk opp til han og lurte på hvorfor vi ikke fikk samme tilbudet. Da sa han: «Å ja, dere var mye flinkere. Og du er definitivt penere enn dem. Men du har en guttepartner. Ditch han og få deg en partner som ser ut som deg så ansetter jeg dere på flekken.»
***
En mannlig gift senior med personalansvar og en kvinnelig kollega hadde en affære over mange år som alle på jobben visste om. De inviterte forskjellige unge kvinner med på trekant, blant annet meg. Når jeg sa nei takk begynte han å mobbe meg i plenum og sende upassende meldinger på Facebook, for eksempel skrev han «er du våt og våken» og lignende midt på natta.
***
Det er feiring på kontoret, en mindre gjeng og jeg har satt oss i noen sofaer, vi har hentet noen kontorstoler så det skal være nok sitteplasser til alle. Jeg og noen menn fra kontoret sitter og prater. Plutselig kommenterer en av dem måten jeg sitter på kontorstolen, han hinter til at det er noe seksuelt over det. En til stemmer i. En spøk blir til flere. Jeg sier fra at nå holder det. De sier «ja men det er jo bare for gøy da».
De drar noen jokes til, helt til han som sitter ved siden av meg, en familiemann og senior i reklamebyrået, sier «slutt a, ikke snakk sånn til henne», etterfulgt av at han plasserer hånden sin i skrittet mitt og gjentar «slapp av nå gutter». Jeg reiser meg umiddelbart fra stolen og sier at det holder. Alle gutta ser på meg og sier «ikke vær så kjip a», «sett deg ned igjen a», «det er jo bare for gøy».
***
Etter to år som prosjektleder i et stort byrå begynte en av lederne i byrået å spørre meg om når jeg hadde tenkt til å «reprodusere». Dette gjorde han ofte og gjerne foran andre. «Når skal du ha barn a?» «Blir det no unger?» «Skal ikke du ha baby snart?» Dette gjorde meg ukomfortabel og satt ut. Jeg var i et forhold, men hadde ingen planer om å få barn da. Hans evige mas gjorde at jeg til slutt valgte å si at jeg ikke visste om jeg kunne få barn engang. Da ble han flau og sluttet endelig.
Kampanje gjør oppmerksom på at størstepartene av disse historiene har blitt sendt inn anonymt til Facebook-gruppa #kommunikasjonssvikt. De historiene Kampanje har fått inn, kjenner vi identiteten til, men vi har valgt å anonymisere.
Kommentér