I dag legger Kulturdepartementet frem undersøkelsen «Bruksmangfold», som er bestilt av Mediemangfoldsutvalget og gjort av Trøndelag Forskning og Utvikling. Den er en av flere undersøkelser som vil være grunnlag for utvalgets NOU som skal være ferdig 1. mars 2017.

Her er hovedfunnene i undersøkelsen:

  • Nesten halvparten av befolkningen (49 pst) oppgir å være "nyhetssøkere", med sterk interesse for å følge med på alle harde nyheter.
  • En av 10 nordmenn oppgir at de er lite interessert i harde nyheter og kan dermed karakteriseres som "nyhetsunnvikere". Disse unngår ikke alt som er av medier og nyheter, men interessen for å følge med er klart lavere enn i andre grupper.
  • Mellom nyhetssøkerne og -unnvikerne finner vi de moderate nyhetssøkende, med henholdsvis lokal orientering (27 pst) og internasjonal orientering (13 pst).
  • Interessen for harde nyheter er sterkere hos eldre mens andelen nyhetsunnvikere er størst blant de under 30 år. Menn er mer interessert i harde nyheter enn kvinner, og kjønnsforskjellene er, noe overraskende, store også blant unge voksne under 35 år.
  • Andelen betalende lesere er betydelig lavere blant personer under 40 år, og blant de som betaler for avis i dag tror bare syv av ti at de vil betale for avisinnhold (papir eller nett) om 12 måneder.

Du kan lese hele rapporten her.

Pessimisme om betalingsvilje
I rapporten omtaler forskerne funnene om fremtidig betalingsvilje som «nedslående». I hele utvalget tror bare 37 prosent at de vil betale for avis om 12 måneder. Blant de som betaler for avis i dag tror bare 71 prosent at de vil fortsette med dette om 12 måneder. Konklusjonen fra forskerne er klar: «Langt flere vil si opp sitt abonnement enn antallet som planlegger å starte med dette.»

Tallene står stikk i strid med optimismen rundt brukerbetaling i flere av Norges største mediehus.

Les også: 51 Amedia-aviser har flere abonnenter

«Første halvår 2016 har det kommet positive signaler om antall betalende abonnementer fra flere avismiljø, men våre undersøkelse støtter ikke en slik optimisme,» skriver forskerne i rapporten. 

«Riktignok er det alltid et avvik mellom intensjoner og faktisk handling (dvs. mellom å si at man regner med å si opp et abonnement og faktisk oppsigelse). Derfor kan det tenkes at utviklingen blir bedre enn det vi måler her, men mye tyder på at netto tilgang av betalende aviskonsumenter blir klart negativ i året som kommer.»

Se også egen sak om Schibsted og Amedias reaksjoner på undersøkelsen.

Les mer: Medietopper blåser av forskernes avis-pessimisme

Tror på spleiselag
Knut Olav Åmås, direktør i Fritt Ord og leder av utvalget som har bestilt rapporten, kommenterer funnene slik:

- Jeg tror mediefinansieringen fremover vil være et enda mer avansert og sammensatt spleiselag. Offentlig støtte kan ikke «redde» mediebransjen, det kan bare være et supplement, men det blir desto viktigere at det tilrettelegges på riktig måte og at den er fremtidsrettet for å sikre mediemangfoldet og den samfunnsviktige journalistikken. Det er den ikke i tilstrekkelig grad i dag, sier han til Kampanje.

I utvalget har Åmås fått med seg flere medieprofiler, deriblant kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen, TV 2-sjef Olav T. Sandnes, Nettavisen-sjef Gunnar Stavrum og teknologi- og utviklingsredaktør Hildegunn Soldal i Dagbladet. 

Også professor i medievitenskap ved Universitetet i Bergen, Hallvard Moe, MBL-leder Randi Øgrey, styreleder Ivar Rusdal i Nordsjø Media, siviløkonom Ellen Altenborg og redaktør Hilde Eika Nesje er med i utvalget.

Les også: - Skal definitivt se på Google og Facebooks innflytelse

Kjønnsforskjeller
Åmås har særlig bitt seg merke i at interessen for harde nyheter er lavere hos unge brukere og at det er en tydelig kjønnsforskjell i nyhetskonsumet.

- Er du overrasket?

- Jeg kjenner ikke eksisterende forskning godt nok, men forskerne er i hvert fall overrasket over at det er såpass tydelig utslag.

- Hvordan skal dere bruke disse funnene i det videre arbeidet deres?

- Vi er jo spesielt interessert i fragmentering og polarisering i mediebruken, for hele utredningen vår har brukerne og borgerne som utgangspunkt. Systematiske forskjeller i mediebruken er interessant, enten den gjelder kjønn, alder eller etnisitet. Undersøkelsen viser også at etniske minoriteter i Norge har en smalere mediediett enn snittet.

- Er du bekymret for nyhetsinteressen blant unge brukere?

- Den nye medietiden er mer demokratiserende enn mediene noensinne har vært, og dette er en av mediebransjens store utfordringer, å være relevant på riktig måte for unge mennesker. Unges mediebruk viser også hvor viktig det er å se på samspillet mellom etablerte medier og sosiale medier.