Fredag inviterte kultur- og likestillingsminister Abid Q. Raja (V) til et møte med aktører fra Medie-Norge for å høre hvordan situasjonen er for mediehusene under koronapandemien og hvilke tiltak som er best egnet for å få mediene gjennom krisen.

Dette var også det første offisielle møtet mellom Raja og medieorganisasjonene. Gjennomgangstonen var den samme; samfunnsoppdraget til mediene har aldri vært viktigere, og det har aldri vært vanskeligere å gjennomføre det.

Tall fra Mediebedriftenes landsforening (MBL) viser at annonseinntektene vil falle med 60 prosent på papir og 40 prosent digitalt i april.

- De som er hardest rammet ser for sen en nedgang på 80 prosent i april, sier MBL-sjef Randi S. Øgrey. Hun legger til at det også finnes mediehus som klarer seg bedre.

Les også: Frykter for mediekonkurser og papiravis-død i forkant av Raja-toppmøte

- Dekker ikke bortfallet av annonseinntekter
MBL-sjefen mener kontantstøtteordningen som ble lansert forrige uke treffer mediebransjen dårlig.

- Det som defineres som uunngåelige kostnader utgjør en så liten del av mediehusenes kostnader. Det som defineres som uunngåelige kostnader utgjør så liten del av mediehusenes kostnader. Støtten er ikke nok til å dekke opp for bortfallet av annonseinntekter. Når vi ikke ønsker å permittere journalister, sitter vi med høye kostnader og kraftig reduserte inntekter, og da vet vi ikke hvordan vi skal finansiere journalistikken, sa hun på møtet.

En samlet mediebransje har stilt seg bak et ønske om en redningspakke på 1,3 milliarder kroner, som blant annet skal gå til å dekke annonsebortfall og fritak for arbeidsgiveravgift. Den må de foreløpig vente lenge på.

- Må ha et faktagrunnlag
Beskjeden fra kulturministeren var at de trengte et bedre faktagrunnlag fra bransjen på hvor mange mediehus som vil falle inn under kontantstøtteordningen og hvordan de andre tiltakene som er innført vil påvirke økonomien til mediehusene fremover.

- Vi må ha et faktagrunnlag som er tydelig og klart om hvordan de generelle ordninger vi har stilt til disposisjon treffer dere. Jeg må ha noe jeg kan ta med meg inn i en helhetsvurdering. Hvordan kan vi demme opp for dette? Ingen politikere ønsker at journalister ikke skal være på jobb, men samtidig er det nesten helt umulig å sørge for at ingen bransjer blir berørt av dette, sa Raja til medietoppene.

Han har gitt Medietilsynet oppdraget med å innhente informasjonen fra mediehusene.

- Brist i systemet
Generalsekretær i Norsk redaktørforening, Arne Jensen, mener bransjen har dårligere tid enn det Raja legger opp til og frykter flere permitteringer.

- Det som er den store bristen i systemet er at måten å løse dette på, i mange bransjer, virker helt kontraproduktivt for oss. Erkjennelsen av dette løser vi ikke ved å se på hvilke utgifter som skal inn i kontantstøtteordningen og hvilke skal ikke. Det vil fortsatt være et stort problem her ved at mange mediehus ikke vil se noen annen utvei enn å sende journalister ut i permisjon, sa han til Raja under møtet.

Saken fortsetter etter bildet.

Medie-Norge april 2020.jpg

Langt unna: Bransjetoppene holdt én meter avstand i forkant av møte med medieministeren. Etter møtet kan avstanden til ministeren synes å være enda større. Foto: Dag Robert Jerijervi

- Haster med tiltak

Medietoppene ber derfor kulturministeren om å jobbe med alternative tiltak parallelt med at Medietilsynet samler inn informasjonen om hvordan dagens støtteordninger vil påvirke situasjonen i bransjen.

- Vi skulle nok ha ønsket oss et raskere tidsløp, for vi vil gjerne holde journalister på jobb og utføre oppdraget vårt, sier Randi S. Øgrey til Kampanje.Det har vært et godt møte i den forstand at vi har hatt tid til å forklare situasjonen vår, samtidig som vi mener det haster med å få på plass tiltak som virker, sier hun til Kampanje.

Det gode signalet fra kulturministeren er at han parallelt vil se på tiltakene de har spilt inn, mener hun.

Frykter de må vente til mai
Generalsekretær i Landslaget for lokalaviser (LLA), Tomas Bruvik, forlater heller ikke møtet med færre bekymringer.

- Jeg forstår at de vil oss vel, men jeg er redd for at dette går for sent, sier han til Kampanje.

LLAs medlemsrapport avdekker at over halvparten av lokalavisene som er med i undersøkelsen alt har sendt ut permitteringsvarsel. Ytterligere nesten 20 prosent sier at de vurderer å gjøre det. Nesten 80 prosent av avisene tror at de vil miste enda mer av annonseinntektene i april.

- Vi skulle ønske at tiltakene var der nå, og nå ser jeg ikke for meg at noe vil komme før mai. Hvis det viser seg at mediehusene ikke passer inn i denne ordningen, så står vi på bar bakke. Derfor håper jeg de jobber parallelt med andre ordninger som passer vår bransje bedre, sier Bruvik.

Og kulturminister Abid Q. Raja forsikrer bransjen om at de ikke vil ligge på latsiden, men han har fortsatt ikke tallene som viser at en bransjespesifikk ordning er nødvendig for mediene.

- Det har vært et samlet ønske fra det politiske Norge at ordningene skal være bredest mulig og generelle, og ikke være målrettede mot enkelte aktører. Det kan hende at det på et tidspunkt vil være mulig å gjøre justeringer på det, sier han til Kampanje.