I ettermiddag ble det offisielt: Tor Olav Mørseth (34) blir ny sjefredaktør i Adresseavisen, 20 år etter at han som 14-åring startet sin journalistkarriere i Stjørdalens Blad. I ettermiddag ble han presentert for de ansatte i Adresseavisen. Mørseth, som har jobbet i Bergens Tidende i 12 år, ser frem til å bryne seg på en rekke utfordringer i det trønderske mediemarkedet. For det skorter ikke på arbeidsoppgaver for trønderen som snart vender hjemover.
- Smører innholdet tynt utover
- Mange utfordringer venter meg. Jeg sa på allmøtet i Adresseavisen i ettermiddag at jeg er spesielt opptatt av tre ting: Digitaliseringen i mediene vil fortsette for fullt. Jeg ønsker at Adresseavisen skal ta en aktiv rolle i denne digitaliseringen og det vil jeg bruke mye tid på. Dessuten er jeg veldig opptatt av prioritering av journalistikken. Det er stor fare for at vi smører det redaksjonelle innholdet tynt utover. Jeg tror vi i stedet skal finne ut av hva vi kan være veldig gode på journalistisk. Og det vi velger å prioritere, må vi være verdens beste på, sier Mørseth til Kampanje.
- Det tredje jeg er opptatt av er å gi Adresseavisen en enda tydeligere stemme i den nasjonale debatten. Verden ser litt annerledes ut i Trondheim, eller Bergen, der jeg kommer fra nå. Den nasjonale debatten trenger også disse perspektivene, sier Mørseth.
- Vårt innhold er unikt
Av de store norske mediehusene er VG, Dagbladet og NRK betydelige digitale aktører i lesermarkedet - og den konkurransen merker også aktører som Adresseavisen. I annonsemarkedet møter også lokal- og regionavisene stadig tøffere konkurranse fra Facebook, Google og VG. Spørsmålet er hvordan regionale mediehus som Adresseavisen skal overleve i den skjerpede rivaliseringen med VG, NRK og amerikanske giganter som Facebook og Google?
- Det er ingen tvil om at vi går inn i en tøff tid. Vi står overfor mange krevende utfordringer. Men vi har noe som er unikt, det er innholdet vårt. Det kan ingen slå oss på. Fremover blir det meget viktig å dyrke det som bare er vårt innhold, svarer den nye sjefredaktøren.
- Hvem vil være Adresseavisens viktigste konkurrenter fremover?
- Adresseavisen kommer til å ha mange konkurrenter. Vi kan ikke lenger se på dem som utgir en papiravis i vårt område som konkurrenter. Fremover vil våre konkurrenter være alle som kjemper om folks tid. Utfordringen for Adresseavisen vil bli å være interessant og viktig nok for leserne. Lykkes vi med å gi leserne godt innhold, så vil vi hevde oss godt.
- Skal ikke snu alt på hodet
Adresseavisen-gruppen, som blant annet omfatter flaggskipet Adressa, flere lokalaviser og 10,1 prosent eierandel i Finn), omsatte for 791 millioner kroner i 2014. Det er en nedgang på 4,3 prosent. Driftsresultatet før engangseffekter endte på 94 millioner kroner, som er 22,1 prosent dårligere enn året før. I fjor krympet de samlede annonseinntektene med 7,2 prosent til 474 millioner kroner. Annonseinntektene fra papiravisene falt med 13,9 prosent til 335 millioner mens de digitale annonseinntektene steg med 14 prosent til 139 millioner kroner. Opplagsinntektene holder seg relativt stabile. I fjor falt de med 1,2 prosent til 248 millioner.
- Adressa er i utmerket forfatning. Det er et veldrevet mediehus. Redaksjonen har vist over tid at de kan levere journalistikk på et høyt nivå, noe de to nominasjonene til helgens Skup-konferanse er et godt eksempel på. Jeg kommer ikke inn og snur ting på hodet når jeg overtar som sjefredaktør. Det er det ikke noe behov for. For meg er det et privilegium å kunne bygge videre på det som allerede finnes, sier Mørseth.
- Papiravisen fortsatt kjempeviktig
Den gjennomsnittlige nedgangen i avislesing i Norge var på hele 10,4 prosent i 2014. Adresseavisens papiropplag nådde sin topp i 1997 med 93.538 eksemplarer. I 2014 lå det gjennomsnittlige opplaget på 61.086, som er 35 prosent mindre enn i rekordåret for 18 år siden. Mørseth spår at Adressas papirutgave fortsatt vil leve lenge.
- Papiravisen er fortsatt kjempeviktig. Jeg tror den vil være her i mange år. Til syvende og sist er det leserne som bestemmer hvor lenge vi skal utgi papiravis. Papiravisens form og innhold vil nok endre seg i tiden som kommer, men så lenge det er betalingsvilje blant leserne og annonsørene, vil vi fortsatt satse på papiravisen, sier han.
- Mediekrise? Nei.
I fjor utløste Thomas Spence en debatt om hvorvidt det er en mediekrise i norsk mediebransje.
- Vi står overfor en historisk mediekrise, sa Spence til Kampanje.
Bakgrunnen var nedbemanning, kostnadskutt og kraftig inntektsfall for papiravisene.
Når Kampanje spør Mørseth om han er enig i at medieindustrien er inne i en krisetid, svarer han slik:
- Sven Egil Omdal holdt et innlegg på Norsk Journalistlags landsmøte nylig hvor han sa at vi nå er inne journalistikkens gullalder. Det kunne jeg ikke ha vært mer enig i. Vi har nå verktøyene som gjør at vi kan lage god journalistikk. Digitaliseringen gjør at vi kommer tettere på leserne enn noensinne. De avslører oss umiddelbart når vi begår feil. Om det er mediekrise? Nei, men vi står overfor ganske store utfordringer i å sikre mediehusenes inntekter. Jeg skulle gjerne hatt svaret på hvordan man løser disse utfordringene, men det har jeg ikke. Derfor må vi alle jobbe mye med dette fremover. Viljen til å betale for digitalt innhold øker, så det ligger muligheter for mediehusene der ute, sier Mørseth.
- Er det noe Bergens Tidende har lykkes med som kan overføres til Adresseavisen?
- Jeg har forhåpentligvis lært mye den tiden jeg har vært i Bergens Tidende, og det kan jeg ta med meg. De to byene er ganske like, så det er nok flere overføringspunkter. Jeg tror min erfaring med digitaliseringen av journalistikken blir viktig.
Bonansatider i Adressa?
I BT har Mørseth klatret oppover i løpet av de 12 årene han har jobbet i mediehuset. Mørseth har vært journalist i økonomiredaksjonen, leder for kultur- og nyhetsavdelingen, han har vært utgavesjef, nyhetsredaktør, digital- og utviklingssjef og er nå produktdirektør. Mørseth har i stillingen som produktdirektør blant annet vært med å fronte Bergens Tidendes lansering av nettstedet Bonansa.no. Nettstedet om bolig skal basere seg på trafikk fra sosiale medier og målet er å bruke inntektene til å finansiere journalistikk. Som produktdirktør i BT har han ansvaret for brukerinntekter, produktutvikling og merkevare. Når Kampanje spør det vil komme mange slike nettsatsinger fra Adressa når Mørseth overtar som sjefredaktør, svarer han slik:
- Jeg tror skal bruke litt tid på å vurdere hva som er riktig å gjøre for Adresseavisen. Jeg har ikke noe tro på at det som er riktig et sted automatisk er riktig å gjøre et annet sted. Men slike nettsatsinger er definitivt noe som er verd å utforske. Jeg synes BT har lykkes godt med flere nisjesatsinger.
- Kinesisk offisielt språk i Adressa
På Twitter i ettermiddag skriver politisk redaktør i Aftenposten, og tidligere sjef redaktør i Bergens Tidende, følgende: «Ikke mange norske mediehus har en sjefredaktør som snakker godt kinesisk. Det får @adressa i @tomorseth.»
- Vil alle nye journalister i Adresseavisen måtte beherske kinesisk når du overtar som sjefredaktør?
- Ja, kinesisk blir offisielt språk i Adresseavisen nå. Hehe. Nei da, etterspørselen etter kinesisktalende, norske journalister er ikke så stor, sier Mørseth, som har studert kinesisk språk og har bodd og jobbet i Kina i en periode.
- Du har jobbet 12 år i Bergens Tidende. Blir du værende i Adresseavisen og Trondheim nå?
- Jeg fikk i dag spørsmål om jeg kommer til å jobbe i Adresseavisen til jeg fyller 60, slik mine forgjengere har gjort. Til det kan jeg si at jeg nok ikke kommer til å være her til jeg fyller 60, men jeg har tenkt å bli her lenge, svarer Mørseth, som nå starter jakten på sentrumsnær bolig i Trondheim.
Les også: Mørseth blir ny Adressa-redaktør
Les også: Beverfjord sa nei til Adressa
Les mer: Beverfjord er Adressa-favoritt
Kommentér