Europaparlamentet, Rådet og EU-kommisjonen ble lørdag enige om prinsippene i Digital Services Act (DSA). DSA skal gi brukerne bedre kontroll over hvordan globale plattformer som Facebook og Google bruker persondata til å målrette innhold, og skal gjøre det enklere å fjerne innhold som er ulovlig etter nasjonal lovgivning.

- DSA, forordningen for digitale tjenester, er det første helhetlige forsøket på å regulere en global digital offentlighet, og kan bli like viktig for ytringsfriheten som GDPR er blitt for personvernet, sier Mari Velsand, direktør i Medietilsynet. 

DSA omfatter online-plattformer for varer, tjenester og innhold, og inkluderer søkemotorer, internettilbydere, sosiale medier og øvrige tjenester der brukere publiserer innlegg.  

Ifølge en melding fra Medietilsynet er «utgangspunktet for DSA at det som er ulovlig offline, også skal være ulovlig online» og det blir dermed forbudt å målrette markedsføring mot mindreårige.

- Det er på høy tid at brukerne sikres bedre oversikt over hvilke data selskapene har og hvordan disse brukes for å målrette innhold og annonser. Særlig de største plattformselskapene har svært god innsikt i brukernes interesser og vaner, sier Velsand.  

DSA vil sikre EU innsyn i algoritmene til de største plattformene, og på den måten motvirke tilfeller der algoritmer bidrar til økt spredning av desinformasjon.

Medietilsynet har arbeidet for å få inn i DSA at plattformene ikke skal kunne overprøve redaksjonelle beslutninger av hensyn til ytringsfriheten. Det resulterte i et kompromiss, der EU pålegger plattformene åta inn hensynet til pressefriheten som en del av brukervilkårene.  

- EU landet på det nest beste resultatet. Vi håper dialogen mellom norske medier og plattformene vil gi enda bedre sikkerhet for mediene. I tillegg gir DSA norske medier mulighet til å klage på inngrep i pressefriheten, som kan skape presedens for plattformenes moderering av redaksjonelt innhold, sier Velsand.