Sjefredaktør i Klassekampen, Mari Skurdal, synes det er bra at lokalavisene kan få mer støtte. Samtidig håper hun at mediepotten økes.

- Jeg er for å støtte styrken til lokalaviser, det er positivt. Jeg håper også at utvalget kan se på hva vi får ut av den pressestøtten som går til de større riksdekkende, meningsbærende avisene. Om de vil omfordele potten, så håper vi at de samtidig kan øke den, sier hun til Kampanje.

Skurdal mener det er et paradoks at regjeringen ønsker å øke støtten til lokalaviser, samtidig som de skal endre postloven.

- Om de ikke får utgitt avisen slik de vil, eller må betale ekstra for distribusjon som ikke finnes, så er jo ikke de pengene mye verdt.

- Vi går ikke under
Skurdal påpeker at den totale mediepotten har stått stille i seks år nå, og at den mørkeblå regjeringen som lenge har hatt lyst å kutte i mediestøtten, har hatt vanskelig for å finne alternative støtteordninger.

- Det viser hvor sterk dagens ordning er og at den står seg godt.

- Vil dere klare dere, eller vil de meningsbærende avisene risikere å dø ut om støtten blir markant mindre?

- Vi går ikke under om vi får en million eller to mindre, men det er fordi vi har vekst i våre andre inntekter. Vi får flere lesere og abonnementer, så vi står godt rustet. Det gjelder derimot ikke alle de andre meningsbærende avisene.

Selv om Klassekampen er godt rustet, er ikke smertegrensen deres særlig høy. I 2018 mottok avisen rundt 44 millioner kroner i pressestøtte.

- Det er klart at om vi snakker om ti millioner, da sliter vi også. Det betyr ikke at vi må legge ned på dagen, men det vil gå utover vår daglige drift.  De pengene får vi ikke noe annet sted, og det er på størrelse med vårt samlede annonsebudsjett i dag. Den avisproduksjonen vi har i dag er avhengig av pressestøtte, vi måtte laget en helt annen avis om vi ikke hadde hatt det i bunnen.

- Mye fornuftig å spore her
Sjefredaktør i Bergensavisen (BA), Sigvald Sveinbjørnsson, berømmer kulturministeren for endelig å legge frem en melding. Han poengterer at det som først og fremst ble lagt frem i dag, er en ny struktur for mediestøtten.

- Det blir et nytt organ som skal sørge for at midlene som blir bevilget til mediene skjer med nødvendig distanse fra politikere og med innretninger som gjør at vi får mest mulig igjen for pengene. Det er mye fornuftig å spore her. Det som ikke kom frem er fordelingsforholdet mellom de ulike mediene, det blir en senere debatt.

Sveinbjørnsson er heller ikke redd for at regjeringen foreslår å flytte penger fra de som får mest til de som får minst. Selv er Bergensavisen blant de avisene som mottar størst andel av mediepotten i dag. I 2018 fikk avisen rundt 30 millioner i pressestøtte.

- Jeg merker meg at de skisserer gode overgangsordninger, og at de tenker langsiktig. I dag bestemmes det fra år til år, og det er stor grad av usikkerhet knyttet til statsbudsjettet. Det vil bli kraftig redusert ved å innføre fireårsperioder, og da blir det enklere å disponere økonomien i aviser hvor pressestøtten utgjør en del av omsetningen.

- Men dere er jo også en nummer to-avis som i dag får en stor del av pressestøtten. Om dette omfordeles, kan det få konsekvenser for driften i BA?

- Om det blir en kraftig reduksjon i pressestøtten for BA sin del så vil det få konsekvenser, men etter å ha lest meldingen i dag er jeg ganske optimistisk. Denne meldingen handler om struktur, ikke kroner og øre.

- Hva er BAs smertegrense?

- Vi operer ikke slik, og man vil få god tid til å tilpasse seg. Det er viktig for oss å omsette pengene til gode lokaljournalistiske arbeid, og opplaget vårt har økt ganske betydelig de siste årene. Det er det som er viktig, vi driver ikke BA for å få mest mulig statsstøtte.

- Meldingen er lite konkret
Ansvarlig redaktør i Dagsavisen, Eirik Lysholm, kommenterer mediemeldingen slik:

- Ingen store overraskelser i signalene, men samtidig ikke så lett å vite siden meldingen er såpass lite konkret. Langsiktighet og forutsigbarhet er viktig i mediepolitikken og noe vi har etterlyst. Det samme er ønsket om å styrke mindre lokalaviser. Vi får tro at det i så fall ikke skjer så dramatisk og uansvarlig at noe som styrker mediemangfoldet et sted, rammer det et annet sted, sier Lysholm.

Han fortsetter:

- Dagsavisen-familien, inkludert Rogalands Avis, Fremtiden, Moss Dagblad og Demokraten, jobber målrettet og digitalt for å gjøre oss mindre avhengige av offentlig støtte enn vi har vært. Dette arbeidet går videre som planlagt, og vi ser en positiv og god utvikling i henhold til vår langsiktige plan om stor digital vekst. For øvrig savner jeg litt av den type indirekte ordninger som kunne svart på bransjens totale utfordringer som Mediemangfoldsutvalget hadde konkrete forslag til løsning på.