Tradisjonen tro avslutter Kampanje medieåret 2021 med kåringen «Årets medienavn», der Kampanjes lesere stemmer frem sin favoritt blant ti kandidater. 

Årets nominerte var Yama Wolasmal, Henriette Steenstrup, Abid Raja, Iselin Guttormsen, Anders Sømme Hammer, Rawdah Mohamed, Andreas «Tix» Haukeland, Danby Choi, Linn-Jeanethe Kyed - og ikke minst Ingeborg Senneset, som stikker av med tittelen i år. 

Senneset, som også er styremedlem i Norsk PEN, har som Aftenposten-journalist og forfatter av den selvbiografiske boka «Anorektisk», vært en viktig stemme i samfunnsdebatten i mange år.

De siste årene har Senneset i større grad også tatt kampen i sosiale medier, og i medieåret 2021 – som desverre også ble et koronaår – fremstår hennes engasjement mot psuedovitenskap, vaksineskepsis og konpirasjonsteorier som ekstra viktig. 

Senneset sier til Kampanje at seieren kommer ekstremt overraskende på henne.

- Jeg er sikkert ikke den eneste som i ganske lange perioder under korona har følt at jeg driver på litt alene. Da er det fint at det man brenner for, viser seg å ha nådd ut, sier Senneset.

Hun sier at det er «vanvittig hyggelig» at et ektefølt engasjement for saker man ikke kan jobbe med uten å kjenne det på kroppen, blir verdsatt.

- Det er lettere å bli glad for en slik pris når man vet at det jeg driver med handler om liv og død. Selv om jeg bruker meg selv mye i det jeg skriver og snakker om, handler det ikke om meg, men om noe veldig, veldig mye større.

Her kan du se et videointervju med vinneren av Årets medienavn i 2021, Ingeborg Senneset.

- En pris til offentlige vaksinemotstandere
Senneset forteller at hun er åpen om hvem som inspirer henne, på godt og vondt.

- De gode forsøker jeg som best jeg kan å nevne når jeg krediterer, roser eller viser frem offentlige eller fullstendig ukjente kilder og motivasjon.

– Men dette er også en pris til offentlige vaksinemotstandere og andre desinformatører. Den går til dem som har motivert meg til å bruke hvert våkne minutt de siste ti årene på å forsøke å oppklare desinformasjon om virus og vaksiner. Det er en pris til konspirasjonsteoretikerne, til diktatorer, undertrykkere og andre maktpersoner som hindrer ytringsfrihet. Den går også til dem som sprer antisemittisme, hat og forpester ordskiftet. Og den går til skamløse opportunister som utnytter andres helseangst til egen vinning, fortsetter hun.

Journalisten og influenceren har lenge vært åpen om at hun lider av «bedrager-syndromet».

– Haha, ja. Jeg trodde jeg var helt alene om det, helt til det viste seg å være det mest utbredte av alle syndromer som ikke er et syndrom. Jeg venter hele tiden på at jeg skal bli avslørt. Og det er så mange dyktige folk i norsk presse, og flere av de nominerte gjør en svært viktig jobb, så hvem faen er jeg til å vinne, spør hun retorisk.

Stemte selv på Steensrup
- Hvilke av de andre nominerte var dine dine favoritter? 

– Jeg har flere favoritter. På en svært uoffisiell tredjeplass kommer de som har jobbet med Afghanistan (Wolasmal og Sømme Hammer, red.anm.). Afghanistan er fortsatt et underdekket område. Det er ekstremt viktig. Min igjen svært uoffisielle annenplass var Abid Raja, på grunn av en helt fantastisk bok («Min Skyld», red.anm.) som jeg leste med stor interesse fra ende til annen. Jeg er i overkant entusiastisk over den. Den tar opp utrolig mange viktige temaer, fortsetter hun. 

Selv stemte Senneset på TV-komiker og skuespiller i «Pørni», Henriette Steensrup.

- Steensrup er mest kjent som komiker, men hun er også en indirekte samfunnsdebattant med en så smart penn som du kan få. Hun har sunget om «gluten og laktose», og gjennom «Pørni», en utrolig intelligent serie, gjorde hun det mulig å se en helt annen side av hvordan unger som opplever omsorgssvikt, har det og hvordan de kan bli møtt.

Hun mener Steensrup har gjort mer enn det hun og mange andre aner når det gjelder hatet mot barnevernet.

- Det er et stort og problem på nettet både i Europa og i Norge. Henriette har brakt frem flere perspektiver enn dem man ser i pressen, og muligens fått folk inn på noen nye tankerekker. Det hele er gjort med humor og varme. Hun er vanvittig dyktig. 

Om årets viktigste debatt
- Hvilken debatt var den viktigste du deltok i i året som gikk?

- Den viktigste i år vil jeg nok si er Nobels fredspris-diskusjonene. Jeg deltok i noen av debattene for- og etterkant. En av diskusjonene, som nok gikk litt under radaren, var på Deichman og handlet om ytringsfrihet og sosiale medier.

Senneset har selv opplevd å bli utestengt fra Facebook, men forteller at hun kjapt kom inn i varmen igjen, noe som kan ha vært fordi «hun hadde mektige venner som kontaktet Facebook-sjefen i Norge».

- Fribyforfatter Massaad Abu Fair sto i månedsvis uten å få tilbake profilen sin. For ham er kontoen mye viktige enn for meg. Hvis jeg mister tilgangen til alle mine sosiale medie-kontoer, kan jeg komme få frem budskapet mitt hos kanaler som Kampanje eller NRK. Tross utfordringer, sitter vi relativt godt i det i Norge. For ham derimot, som trenger å nå ut til tusenvis av følgere i Egypt, er det å bli utestengt fra Facebook som å bli fullstendig kneblet. Han fikk tilgang til kontoen sin igjen én dag før debatten på Deichman, etter påtrykk fra Norsk Pen.

- Ønsker meg flere stemmer
Senneset mener 2022 må bli et år der flere av dem som ikke ofte nok er synlige i det offentlige ordskiftet, slipper til. 

– Debattene om koronatiltaksbyrde vil nok sette sitt preg. Men jeg ønsker meg flere stemmer. Ta for eksempel servitører og andre i de bransjene som nå har levd på redusert lønn i et allerede lavtlønnet yrke, uten at noen har kunnet si om det at de ble satt så uhorvelig hardt på samfunnets sidelinje, faktisk var et effektivt tiltak. Jeg ønsker også flere varslere velkommen. 

Senneset mener også at mental helse, kanskje spesielt blant gutter og menn, er et tema vi ikke har råd til å slippe.

- Og hvor ble det av diskusjonene om alternativ medisin? Hvorfor får antisemittismen blomstre i fred? Ikke minst, hva foregår egentlig i lukkede, religiøse miljøer i Norge når man legger et pandemiteppe over det i tillegg? Jeg er klar.

Følgende personer har vunnet prisen  «Årets medienavn» de siste fem årene:


2020: Herman Flesvig

2019: Jan Thomas og Einar Tørnquist

2018: Mads Hansen

2017: Leif Einar «Lothepus» Lothe

2016: Julie Andem

2015: Prebz og Dennis