Kulturminister Trine Skei Grande har fått en rykende fersk rapport om det norske markedet for film og serier å bryne seg på. Rapporten, som er utviklet av Menon Economics i samarbeid med Handelshøyskolen BI Centre for Creative Industries (BI:CCI), viser tydelig at lanseringen av Netflix har endret markedet radikalt på kort tid.

Strømmetjenestenes andel av forbrukernes utgifter til film og serier har steget fra nesten null til 37 prosent, viser tall fra 2012 til 2016. Det er ikke innhentet tall etter 2016.

Du kan lese hele rapporten her.

Betaler mindre for mer
Den dramatiske veksten til strømmetjenestene gir seg utslag i to trender som står i motsetning til hverandre, forteller prosjektleder Terje Gaustad, som er førsteamanuensis ved Institutt for kommunikasjon og kultur ved Handelshøyskolen BI.

- Forbruket har gått mye mer opp, folk ser mer filmer og serier nå enn de gjorde før vi fikk dette tilbudet. I tillegg betaler vi mye mindre for innholdet nå, fordi du betaler for et abonnement hvor du kan se veldig mye. For forbrukerne har det vært veldig bra, men for innholdsbransjen har det vært en utfordring fordi de får mindre betalt for hva folk ser, sier Gaustad til Kampanje. 

I 2016 betalte en gjennomsnittlig nordmann rundt 40 prosent mindre per underholdningsminutt med filmer og tv-serier enn i 2010. Dersom vi skulle ha betalt like mye per minutt med dagens konsum, som vi gjorde i 2010, måtte vi ha brukt 5,4 milliarder kroner mer.

- Kombinasjonen av gjennomsnittsbetalingen går ned og at produksjonskostnadene går betydelig opp, setter press på hele bransjen. Man kan greie det i et visst tidsrom, dersom man godtar tap på kort sikt for å posisjonere seg på lengre sikt, men over tid er det et problem.

- Hvem taper mest på dette?

- Det er vanskelig å si noe sikkert om. Vi har ikke konkludert noe på det.

Strømmer for to milliarder
Justert for filmer og seriers andel av tv-tittingen, anslår forskerne at vi i 2016 brukte 7,1 milliarder kroner på film og serier. Vi betalte 1,7 milliarder kroner gjennom kabel- og satellitt-leverandører og 0,6 milliarder gjennom NRK-lisens, altså 2,3 milliarder til sammen.

Samtidig betalte vi nesten like mye - 2 milliarder kroner - for filmer og serier igjennom abonnementer på strømmetjenester.

Regner man med det digitale kjøpe- og leiemarkedet, var det totale digitale omsetningen av filmer og serier på 2,4 milliarder kroner i 216.

Lite norsk strømming
En annen utfordring veksten til strømmetjenestene fører med seg, er at en forsvinnende liten andel av innholdet er norskprodusert. Strømmetjenestene har en norskandel på kun 5 prosent. Det er lavt sammenlignet med nesten 30 prosent på NRK, over 20 prosent på kino og åtte prosent hos tv-leverandørene.

- Det er klart at norsk innhold får en liten bit av den store strømmetjenestekaken. For norske innholdsleverandører betyr det veldig mye å få opp norskandelen hos disse aktørene. Det kunne gitt store utslag.

- Ser dere noen tendenser til det?

- Vi ser at strømmetjenestene er opptatt av norsk innhold også. Så vidt jeg forstår er norske produsenter stadig i kontakt med Netflix om å produsere nye serier, så det er absolutt interesse.

Fire megatrender
Forskerne peker i rapporten på fire megatrender som påvirker visning og finansiering av norske filmer og serier:

  • Alt blir strømming og publikum er alltid online. Påvirker hvordan publikum velger å se filmer og serier.
  • Sterkere konkurranse fra globale aktører. Påvirker tilbudet til publikum og mulighetene til å se norske produksjoner.
  • Kinoene får sterkere konkurranse fra hjemmevideomarkedet. Påvirker inntektene til nye produksjoner.
  • Disruptiv innovasjon i et høyt tempo. Setter verdikjeden slik vi kjenner den i dag under press. Kan endre denne i fremtiden og derigjennom kartlagte pengestrømmer.

- Er alt dette dårlig nytt for norske innholdsprodusenter?

- Jeg vil ikke si at det er dårlige nyheter, men det er utfordringer som man må forholde seg til. Kommer det sterke globale aktører på det norske markedet som ser verdien av norsk innhold, kan det være gode nyheter. Men det kan være mer utfordrende for norske aktører i visningsmarkedet. NRK, TV 2 Sumo og Dplay får sterkere konkurranse, sier Gaustad.

Skal ut på høring
Forskerne vil ikke gi kulturministeren noen råd om hvordan hun skal løse utfordringene bransjen står overfor.

- Nei, det lå ikke i mandatet for utredningen, sier Gaustad.

Rådene får kulturministeren trolig når rapporten nå sendes ut på høring.

- Regjeringen er opptatt av å legge til rette for produksjon av norske filmer og serier av høy kvalitet. Digitalisering og nye tjenester har ført til store endringer i mediemarkedet. Derfor er det viktig å ha kunnskap om hvordan markedsendringene påvirker finansiering og produksjon av norske filmer og serier, sier kulturminister Trine Skei Grande i en melding.