UT: Studentbyrå er et kommunikasjonsbyrå for og av studenter i Oslo og Akershus, forretningsideen er å skaffe studenter byråerfaring ved siden av studiene. Byrået rekrutterer fortløpende studenter fra steder som Universitetet i Oslo, Westerdals Oslo ACT, Høyskolen Kristiania og Emergence.
UT startet som et samarbeidsprosjekt mellom 657 og byrået Superblaise i 2012. I 2015 ble selskapet et eget aksjeselskap.
Siden 2014 har rundt 400 studenter jobbet på prosjekter gjennom byrået. På kundelisten står selskaper som Telia, Orkla, Pierre Robert, Findus, Tine og David Andersen. Nøkkelkompetansen til UT ligger ifølge selskapet i innsikt og analyse, spesielt i «Millenials»- og «Genz»-generasjonene (generasjonene som er født henholdsvis mellom begynnelsen av 1980-tallet og midten av 1990-tallet, og etter år 2000, red. anm). Et viktig prinsipp for UT er å betale studentene en minstepris for alle oppdrag. Timelønnen tilsvarer timelønnen man får for å jobbe i for eksempel butikk.
Leder for UT, Laila Azhar, sier hun ser at stadig flere aktører ikke betaler studentene, eller gir honorarer som ikke er forsvarlige for tiden arbeidet tar. Hun mener det er et problem for bransjen.
- Det krever mye for oss å forsvare vår modell til kunden, det er tydelig at mange mener studenter ikke skal ha betalt. Det er et stort problem. Vi sier nei til mange kunder som mener dette bør være kostnadsfritt i bytte mot læringen studentene mottar.
Hun utdyper:
- Vi ser at det kommer stadig flere aktører som tar langt mindre betalt enn det vi gjør, eller ingenting. Når vi forsøker å endre tankesettet omkring at studenter ikke skal jobbe gratis, er det trist når andre aktører dumper prisene og jobber imot noe vi mener burde vært en bransjestandard, selv om det gjelder unge mennesker i utdannelsessituasjon. Dette handler om holdninger i samfunnet, sier hun.
Byrået forventer en omsetning på rundt én million kroner i 2016 og en byråinntekt på i underkant av 850.000 kroner. Selskapet regner med å gå med et plussresultat i sitt første hele driftsår.
- En sterk generasjon
Azhar mener at studenters kunnskap undervurderes av enkelte selskaper.
- Vi i UT bruker mye tid på å kartlegge hvorfor unge tar de valgene de tar. Vi ser at det blomstrer opp nye subkulturer i Norge, de skaper sine egne merkevarer, åpner sine egne butikker, skaper egne klubbkonsepter, Youtube-kanaler og mye mer. Vi har en sterk generasjon som ikke ser begrensninger for hva som er mulig, og som forholder seg helt annerledes til for eksempel det å eie både bolig, bil eller fritidseiendommer enn tidligere generasjoner. Denne innsikten er verdifull for mange, og kan hjelpe selskaper til å posisjonere seg bedre mot denne målgruppen.
- Studentene leverer innsikt som er annerledes og skaper verdi for hvordan kommersielle aktører kan tenke om sine forretningsmodeller fremover. Så hvorfor skal det være slik at unge som skaper verdi i næringslivet ikke skal få betalt for det, spør hun.
- Hvorfor tror du det er sånn?
- De har kanskje jobbet gratis selv, men man bør jo likevel spørre seg om det er riktig å utnytte kompetansen til yngre folk, og føre denne dårlige praksisen videre. Jeg har aldri sagt at studenter skal få det samme som en ferdigutdannet person, men kompensasjon for tiden de bruker bør være minimum.
- Har dere opplevd å få nei på oppdrag fordi dere har blitt underbydd?
- Nei, men vi har fått mindre prosjekter fordi vi har blitt utfordret av byråer som gjør det enda billigere enn oss. Jeg vil ikke snakke enkelte miljøer eller byråer ned, men disse byråene gjør sikkert dette fordi de mener det er riktig. Det er derimot ikke riktig for UT eller meg.
- Erfaring ikke et relevant argument
Azhar har tidligere jobbet gratis for VIBRO, som finansieres av Kronprinsparets fond. Hun mener det er stor forskjell på å jobbe med veldedig arbeid som endrer verden, og for en merkevare som tjener penger på arbeidet man gjør. I sommer søkte Røde Kors etter folk til å fylle to ubetalte studentpraksisplasser som skulle jobbe med næringslivssamarbeid to dager i uken i ti måneder.
Det fikk Therese Manus, daglig leder i Kommunikasjonsforeningen, til å reagere. Hun mener det er beklagelig at selskaper ikke betaler for praktikanter.
Les mer her: Praktikanter skal også ha lønn
Innlegget til Manus førte til at Ståle Lindbo, Leder næringslivseksjonen i Norges Røde Kors, gikk ut og sa at praksis i Røde Kors skal endres.
Les mer her: Vil lønne praksisstudenter
- Jeg syns man skal lønne arbeid, får man en deltidsjobb med selvstendig ansvar skal det honoreres. Enkelte argumenterer med at studentene får erfaring og derfor ikke trenger betaling, men erfaring får man uansett i arbeidslivet så det er ikke et relevant argument, sier hun til Kampanje.
Saken fortsetter etter bildet.
Therese Manus i Kommunikasjonsforeningen mener arbeid skal betales for uansett.
- Det er ingen som sitter i kassa uten å få betalt
Manus vedkjenner at studenter eller nyutdannede i praksisstillinger eller internships som regel krever mye oppfølging og opplæring, og at andre premisser bør gjelde enn ved en deltidsjobb.
- Når det gjelder uerfaren arbeidskraft er det naturlig at lønningene er i det nedre sjiktet, men det må likevel være en respektabel lønn man kan stå inne for. Det er ingen som ville akseptert å sitte i kassa i en butikk uten å få betalt for det.
- Hva er en respektabel lønn?
- Ikke lavere enn minstelønn.
Manus forteller at de betaler 150 kroner timen for ekstraarbeid som er av enklere art og skal løses over kort tid.
- Er dette en problemstilling dere ser dukker opp ofte?
- Vi ser med jevne mellomrom utlysninger etter ulønnede internships som praksissplasser. Det kommer gjerne fra veldedige organisasjoner, men vi hører også om byråer som gjør dette. Jeg mener at så lenge det foreligger en fast avtale over lenger tid så skal det betales for.
Kommentér