Den nye nettavisen har fått mye omtale etter at de lanserte planene onsdag denne uken. Blant annet gikk en medieforsker ut i Aftenposten og trakk paralleller mellom Resett og det amerikanske nettstedet Breitbart.

Direktør i stiftelsen Fritt Ord, Knut Olav Åmås, er derimot optimistisk til nysatsningen.

- Jeg syns dette nye redaksjonelle nettstedet høres veldig spennende ut. Budsjettene virker litt små, og jeg lurer på hvordan det vil gå og basere seg så mye på gratis, frivillig innsats – men jeg ønsker dem lykke til, sier han til Kampanje.

- Ut fra hva Helge Lurås (kommende redaktør i Resett) sier, håper jeg de vil lykkes i å gjøre norsk journalistikk enda bedre – det er fortsatt mange temaer og problemstillinger som er underbelyst og som trenger mer journalistikk, eksempelvis innen politikk og ideologi, velferd, økonomi og norsk utenrikspolitikk og bistand. Det er også bra hvis Resett bevisst vil opptre mediekritisk og utfordre andre redaksjoners virkelighetsbilder.

Les også: Utøya-overlevende skal jobbe i milliardærenes nye nettavis

Les også: Milliardærer bak ny nettavis

Generalsekretær i Norsk Presseforbund, Elin Floberghagen, sier på generelt grunnlag at de synes det er flott at det startes nye medier.

- Vi er opptatt av mediemangfold, og at det gis ut journalistikk fra ulike ståsted og med ulike vinklinger, sier hun til Kampanje.

Floberghagen er dog usikker på hvilken posisjon Resett kan få i det norske mediebildet.

- For at de skal kunne bli en vesentlig aktør må de drive uavhengig journalistikk i henhold til Vær Varsom-plakaten og Redaktørplakaten, påpeker hun.

- Klare innslag av flokkmentalitet
Ambisjonen til den kommende redaktøren Helge Lurås, kjent som leder av Senter for internasjonal og strategisk analyse, er å få frem et meningsmangfold – noe han mener mangler i det norske mediebildet.

Lurås sa til Aftenposten onsdag at han syntes norske medier går i flokk, og at det var mye lik bruk av kilder og vinklinger.

Fritt Ord-direktøren ser på Resett som et mulig motsvar til de etablerte mediene - et forsøk på å utfylle og sette andre dagsordener.

- Vi har et helt unikt mediemangfold i Norge, gjennom det tette samspillet mellom etablerte og sosiale medier, men vi lever i et land med inntil nylig relativt små sosiale, økonomiske og kulturelle ulikheter, og dette har skapt en offentlighet og en medievirkelighet som tidvis er for konsensuspreget og med klare innslag av flokkmentalitet, sier han.

Generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Arne Jensen, er usikker på hva slags nettavis det blir – og om det blir et motsvar. Han stiller seg derimot undrende til noen av Helge Lurås sine karakteristikker av norske medier.

- Jeg er litt undrende til at de etterlyser bredde i det norske mediebildet. Det er ganske store sprang mellom ståstedene til eksempelvis Klassekampen og Finansavisen, mellom Dagen og Dagbladet og i mange spørsmål mellom Nordlys og Aftenposten. At vi tidvis kan ha en utfordring med hensyn til å fange opp stemninger og meninger i befolkningen er en annen ting, sier Jensen.  

- Forutsetter at de respekterer redaksjonell frihet
Øystein Stray Spetalen har gjentatte ganger ytret seg kritisk om norske medier. Nå får han sin egen avis, sammen med flere andre tunge investorer. Blant annet er Jan Haudemann-Larsen, Christian Mikkel Dobloug og Monica Staff inne på eiersiden.

Til sammen har de spyttet en million kroner inn i prosjektet, men mesteparten av driften skal basere seg på frivillig engasjement. 

- Det er fint at mediekritikere engasjerer seg på investorsiden i nye medier, det er mye annet mer ufornuftig de kan investere i. Men jeg forutsetter som sagt at de respekterer absolutt redaksjonell frihet, sier Åmås.

Han forteller at han ser en tendens hvor private investorer går inn i norske medier. I fjor høst spyttet blant annet skipsreder Felix Tschudi, Nicolai Løvenskiold og finansmann Johan H. Andresen inn midler i Minerva, for å bidra til nettavis-satsingen.

- Norske milliardærer bruker penger på mye rart, så at noen av dem tenner på journalistiske prosjekter, er bra. Det er også et prosjekt med økonomisk risiko. Jeg forutsetter imidlertid at investorer og eiere i sånne tilfeller ikke utfordrer den redaksjonelle friheten.

- Oppfordrer dem til å søke medlemskap
Ifølge Floberghagen er det lettere å etablere nye medier i dag, enn det har vært tidligere. Hvorvidt det er en trend med at private investorer går inn på eiersiden i norske medier, kan hun ikke si noe om.

- Jeg kan si at det som er avgjørende er at alle medier har troverdighet, og for å ha den må man holde en armlengdes avstand fra eiere, annonsører og myndigheter. Man må følge kravene i Vær Varsom-plakaten og Redaktørplakaten, sier Floberghagen.

- Tror du de vil følge opp Vær Varsom- plakaten og Redaktør plakaten?

- Vi forutsetter at de vil det, også fordi de da kan klagebehandles i PFU. Jeg vil oppfordre dem til å søke medlemskap i våre grunnorganisasjoner, som Norsk Redaktørforening, Norsk Journalistlag (NJ), Fagpressen og Mediebedriftenes Landsforening (MBL).