Saken blir oppdatert.
Det kom noen oppgitte sukk ut av medietoppene som hadde tatt turen til Kultur- og likestillingsministerens budsjettfremleggelse torsdag ettermiddag etter at Anette Trettebergstuen blåste gjennom mediedelen av budsjettet på noen få sekunder og henviste til nettsidene til regjeringen for mer informasjon.
Noen av dem hadde kanskje håpet at statsråden skulle forsvare forslaget om å vrake momsfritaket for elektroniske nyhetstjenester i form av lyd og bilde. Grepet, som skal spare staten for over en halv milliard kroner, tok mediebransjen på senga bare noen timer tidligere.
- Du brukte ikke så mye tid på selve mediedelen av budsjettet, du henviste til nettsida, er det fordi du egentlig ikke har noen gode nyheter å komme med til mediebransjen?
- Nei, altså meldingsdelen som jeg omtalte er såpas bred at den kunne vi hatt egen pressekonferanse for å gjennomgå. Det hadde vi ikke tid til å gå gjennom i detalj her i dag, men det går på ting som pressestøtten, hvordan den er utformet, NRK-plakaten og så videre, Men vi viderefører jo støtten til mediene og endrer litt på innretningen, sier Anette Trettebergstuen til Kampanje.
Får kritikk
TV 2-sjefen, med Mediebedriftenes landsforening (MBL) i ryggen, har gått hardt ut mot regjeringens forslag.
- Begrunnelsen for fritaket for elektroniske nyhetsmedier var at man skulle likebehandle nyhetsjournalistikk uavhengig av nyhetsmedium. Bruk av video og levende bilder er viktigere enn noen gang, spesielt for å nå ut til de unge. Det er helt uforståelig for oss at departementet gjeninnfører den forskjellsbehandlingen man gikk bort fra, sa Olav T. Sandnes til Kampanje tidligere i dag.
Fritaket ble innført i 2016 og omfatter nyhetstjenester som tar i bruk lyd og levende bilder, som TV 2 Nyhetskanalen og BBC News og CNN. Ifølge regjeringen har tiltaket vist seg å være kostbart og lite målrettet. Det har også gitt «uheldige tilpasninger» ifølge regjeringen, som mener tiltaket brukes for å redusere TV-distributørenes merverdiavgifter ved omsetning og sports- og underholdningspakker.
Les mer: TV 2-sjefen går hardt ut mot regjeringen: - Det er helt uforståelig for oss
- Har dessverre blitt lidende
Kulturministeren påpeker at forslaget kommet fra Finansdepartementet, men hun har ikke noe problem med å forstå at det skaper reaksjoner.
- Jeg forstår at de som har momsfritak i dag ønsker å beholdet det, men man har kommet frem til at det er en såpass dyr ordning som er lite treffsikker, og i et budsjett der man må hente penger fra noe, har det dessverre blitt lidende, sier Trettebergstuen.
- Har det blitt utredet?
- Det må du spørre Finansdepartementet om.
- Hva tenker du om konsekvensen dette kan få for nyhetsproduksjonen og, som TV 2-sjefen påpeker, nyhetsformidlingen for barn og unge på nett?
- Nå er TV 2 er en kommersiell allmennkringkaster som kompenseres for oppdraget sitt, og vi skal snart lyse ut den avtalen på nytt, så vi kommer tilbake til TV 2s rammevilkår på egnet vis senere i år.
- Grunde Almeland i Venstre mener at du blitt en av taperne i regjeringen i dette budsjettet. Hva tenker du om dette stempelet?
- Da må han lese hele statsbudsjettet, for det er vi virkelig ikke. Vi har klart å bli spart for kutt, noe de fleste andre områder ikke er, så det er jeg ikke enig i.
Les også: Reagerer på regjeringens «sjokkforslag» - vil skrote momsfritak verdt en halv milliard kroner
Misfornøyde: TV 2-sjef Olav T. Sandnes og MBL-sjef Randi S. Øgrey i samtale før kulturministerens pressekonferanse i Oslo sentrum torsdag. Foto: Øyvind Hofsrud
- Vi er bekymret
MBL-sjef Randi S. Øgrey var til stede på pressekonferansen. Hun er mindre fornøyd med det hun har lest i dag.
- Mediestøttebudsjettet er ikke full pris- og lønnsjustering. Det hadde vi forventet nå, men vi er bekymret fremover hvis det er dette som er signalet. Vi håper at de vil innfri Hurdalserklæringen i det kommende budsjettet. Det er det som vi tenker er viktig, legger hun til.
- Men i det forslaget som ble fremlagt nå ser det ikke slik ut?
- Nei, og det er det jeg er litt bekymret for. Vi står midt i en digitalisering og en kjempeutvikling. Samtidig ser vi mørke skyer i horisonten for norske medier. Så vi må bare jobbe videre for å sikre mediemangfoldet. Også håper vi Kulturministeren vil jobbe for å øke mediestøtten.
Regjeringen foreslår å øke produksjonstilskuddet - ofte kalt pressestøtten - med 11,5 millioner kroner til en totaltpott på 400 millioner kroner neste år. Det utgjør 2,8 prosent.
Regjeringen foreslår at den direkte mediestøtten i perioden 2024 til 2026 årlig justeres for pris- og lønnsvekst.
Les mer: Øker pressestøtten med 11,5 millioner kroner - her er mediebudsjettet
Amedia: - Bekymret for konsekvensene
Konserndirektør i Amedia, Pål Nedregotten, som også er styreleder i MBL, er bekymret for avviklingen av momsfritaket som er forslått.
- Slik det er lagt frem ser det ut til at tekst og stillbilder er favorisert. Det betyr egentlig at alle de satsingene norsk mediebransje gjør på levende bilder, på lyd og podkast blir rammet av det forslaget. Det betyr i praksis at vår konkurranseevne mot de globale plattformene, spesielt i kampen om de unges tid, vil få et skudd for baugen. Vi frykter konsekvensene av momsforslaget som ligger på bordet. Vi tror ikke det er å styrke norsk mediebransje. Vi er spørrende til den løsningen som er lagt frem nå, sier han.
- Hvor hardt går dette utover Amedia?
- Det går direkte på vår evne til å prioritere levende bilder og til å prioritere lyd. Vi må finne ut hva dette betyr i praksis. Statsbudsjettet ble lagt frem for fire timer siden, så dette er ferskt. Så vi må sette oss ned og se på hva det her egentlig betyr, men i første gjennomlesing så er vi bekymret for konsekvensene av forslaget som ligger på bordet.
Kommentér