Kulturminister Linda Hofstad Hellelands julegave til TV 2 er en skisse av en ny almmennkringkastingsavtale der staten for første gang kan friste med en direkte økonomisk kompensasjon.

Summen regjeringen kan friste med er på opp mot 15 millioner euro i året, eller rundt 135 millioner kroner, dersom vilkårene for oppdraget innfris. Beløpsgrensen er satt for å unngå å måtte melde inn saken for ESA.

Les mer: Slik blir statens nye «TV 2-avtale» - vil gi statsstøtte

Mottakeren av statsstøtten forplikter seg blant annet til hovedkontor utenfor Oslo, daglige nyhetssendinger, norskspråklige program rettet mot barn og unge, formidling av norsk film og tv-drama og minst 50 prosent norsk innhold.

Men støtten TV 2, eller en eventuell annen kommersiell allmennkringkaster får, kan ikke overstige nettokostnaden knyttet til oppdraget, inkludert en «rimelig fortjeneste». Med nettokostnaden mener departementet kostnaden ved det kommersielle allmennkringkastingsoppdraget når alle inntekter knyttet til oppdraget er trukket fra, som reklameinntekter eller brukerbetaling.

Hva som regnes som en «rimelig fortjeneste», må regjeringen komme tilbake til.

Med andre ord, dersom TV 2 tjener gode penger på nyheter og norsk innhold, vil støtten reduseres. Utbetalt støtte som overstiger nettokostnadene, inkludert en rimelig fortjeneste, skal som hovedregel betales tilbake, ifølge meldingen.

- Kostbart med nyheter
Legger man Bjørnenak-rapporten fra 2014 til grunn, så bør det ikke være et problem for TV 2 å få full pott. Rapporten, som er forfattet av professor Trond Bjørnenak ved Norges Handelshøyskole, taper TV 2 mellom 300 og 400 millioner kroner årlig på å drive nyhetsproduksjon, samt ha hovedsete i Bergen.

Oslo Economics, som har kvalitetssikret rapporten, mente imidlertid at kostnadene er overdrevet, og påpekte at oppdraget også har gitt TV 2 kommersielle gevinster.

Les mer: Mener TV 2s nyhetskostnad er overdrevet

Bjørnenak ønsker overfor Kampanje å presisere konklusjonen i den mye omtalte rapporten.

- Jeg har ikke sagt hvor mye det koster TV 2, selv om mange har referert til det. Det jeg har sagt er at TV 2 har en totalutfordring på 3-400 millioner kroner, som virker trolig å tilskrives allmennkringkastingsoppdraget, sier han til Kampanje.

- Vil 135 millioner være nok?

- Her er det mange ulike krav, og et krav som definitivt er kostbart er å sende nyheter av den kvaliteten som de gjør i dag. Det er fryktelig vanskelig å si hvor mye det koster, det avhenger av hvor mye penger man legger ned i dette. Enkelt sagt, så er 135 millioner kroner et godt bidrag til å produsere høykvalitetsnyheter, men det ligger mer i dette enn det.

- Har du i din rapport regnet på nettokostnaden ved allmennkringkastingsoppdraget?

- Jeg har ikke laget et slikt regnskap, men det bør være mulig å gjøre. Hurtigruten gjør jo dette i dag, og det er mye vanskeligere for dem enn for TV 2, fordi mange av kostnadene til TV 2 er klart identifiserbare. Det kan være en utfordring å skille Nyhetskanalen fra nyheter på hovedkanalen, men jeg antar at det ikke er et stort problem.

- Hva er bruttoverdien på 135 millioner kroner? Hvor mye vil det tilsvare i omsetning?

- Det er ikke mulig å svare på fordi TV 2 har veldig ulik omsetning. De har høye marginer på noe og lave marginer på andre ting. I veldig stor utstrekning er kostnadene TV 2 har, på for eksempel fotballavtalene, faste kostnader.

Advarte mot TV 2-støtte
To år etter Bjørnenak-rapporten, slapp professorene Hans Jarle Kind og Øystein Foros ved NHH en ny rapport som stod i skarp kontrast til Bjørnenak-rapporten. Deres rapport, som var bestilt av TV 2-konkurrent Discovery, går langt i å advare mot en modell som innebærer at det gis statsstøtte til en kommersiell allmennkringkaster med lineære tv-nyheter.

«Det er vanskelig å utarbeide kontrakter som sikrer at en eventuell statsstøtte til en spesifikk kanal faktisk brukes i henhold til politiske intensjoner. En indikasjon på dette er at avtalene TV 2 tidligere har hatt, ikke har hindret nedbygging av allmennkringkasterfunksjonen. Blant annet har vi de siste årene sett en betydelig reduksjon av debattprogrammer på TV 2. Videre har journalistiske oppgaver blitt flyttet fra Bergen til Oslo,» skriver professorene i rapporten.

Les mer: Ny NHH-rapport slakter støtte til TV 2-nyheter

Professfor Hans Jarle Kind er ikke overrasket over at det nå likevel går mot statsstøtte.

- Nei, jeg ikke overrasket. Ut ifra føringene Stortinget har gitt, var det vanskelig å tenke seg at det ikke ville komme noe i disse baner. Det vi har argumentert for er at de får flere unike seere ved å ha en allmennkringkastingsprofil. Denne støtten vil bidra indirekte til at kostnaden blir redusert. Det er rimeligere å ha en allmennkringkastingsprofil.

- Står du fast ved konklusjonen om at statsstøtte er feil medisin for TV 2?

- Det er ikke det vi har sagt. Vi har sagt at det bør være en reell konkurranse og at det må sjekkes at livredningen brukes som tiltenkt. Av det jeg har sett i meldingen, skal det være krav på etterprøvbare mål. Det blir konkrete krav som skal oppfylles. Jeg synes stortingsmeldingen virker å være god.

- Er 15 millioner euro nok til å dekke opp for kostnaden ved et allmennkringkastingsoppdrag?

- Vi har ikke grunnlag for å svare spesifikt på spørsmål om hva de har behov for, men ut ifra reaksjonen å dømme, er dette noe de vil være fornøyd med.