Kulturredaktøren utdyper når Kampanje tar kontakt og sier at han «opplever at motivene til skeive har blitt trukket i tvil.»

- Vi har fått en litt sånn «du påstår at du går i Pride for dine grunnleggende rettigheter, men vi vet at du egentlig går for å fremme Pride-ideologien». Og så virker det som at mange leter frem veldig perifere ting som har med Pride å gjøre og har gjort det til hovedinnholdet i kritikken. Man får ikke diskutere de grunnleggende rettighetskampene og verdighetskampene skeive står i, sier Kihl til Kampanje.

Jens Kihl er selv er homofil og etter terrorangrepet natt til lørdag skrev han et debattinnlegg i Bergens Tidende med tittelen «Jeg har bare et krav. Jeg krever å få være trygg». 

- Mener du at debattklimaet rundt Pride i år har vært ekstra hardt generelt – eller er det spesifikke tekster i aviser som du tenker at burde vært bedre moderert eller ikke trykket?

- Jeg er ikke redaktør noe annet sted enn i BT, så alle aviser får ta sine avgjørelser. Jeg leser den kristne avisa Dagen stort sett hver dag og der er det veldig mye utrykk av typen som at «Pride-flagget er hatets symbol» og at man ønsker å innføre er et «skeivt diktatur». Den type språkbruk, sier Kihl. 

Han understreker at man skal ha en høy toleranse for meningsytringer, men påpeker samtidig at folk bør være klar over at de de omtaler er en ganske liten og utsatt minoritet i samfunnet. 

- En minoritet som generelt opplever mye vold, trusler og som har mye dårligere levevilkår enn befolkningen ellers. Det må folk være klar over, sier han. 

- Har du noen oppfordring til norsk presse knyttet til debattklimaet rundt Pride og rundt den skeive bevegelsen? 

- Øk kunnskapsnivået. Jeg leste den kronikken Redaktørforeningen kom med i Medier24 flere ganger og lederen i Vårt Land som het Pride og politikk. Det er to eksempler på artikler som ikke inneholder hets og hat, men som er basert på en svak forståelse og lite kunnskap om hva Pride er, hva som er skeives vilkår og hva skeive står i, sier Kihl. 

- Istedenfor å starte med å skrive, så virker det som at de bør starte med å undersøke. Det har de gjort for lite av, fortsetter han. 

Kihl sier at vi nå mest sannsynligvis kommer til å få en debatt som er preget av at «det bare er gjerningsmannen som står bak skuddene». 

- Det er alle enige i, at det bare er gjerningsmannen som skal straffes for skuddene. Men det betyr ikke at man kan avvise at debattklimaet og språkbruken rundt skeive ikke er god. Man kan ikke bare stanse ved at «ytringsfrihet er lov, så da er alt lov», sier Kihl.

- Vi må diskutere summen av ganske mange transfobiske, homofobiske og kunnskapsløse ytringer, og hva det gjør med den skeive minoriteten som prøver å leve vanlige liv i Norge, avslutter han.

Vebjørn Selbekk er redaktør i den kristne avisa Dagen og svarer slik på kritikken:

- Jeg er litt overrasket over det jeg synes er en tendens til å begynne å skyldbelegge debatten og debattklimaet her. Dette er en islamistisk inspirert drapsmann etter alle solemerker. Vi må ta forbehold, vi vet ikke alt om motivene, men etter det politiet har sagt, så ser det slik ut. Så langt jeg kan forstå, så har debattklimaet null og niks med det islamistiske verdensbildet å gjøre. Det er ikke noen sammenheng mellom det. Jeg reagerer på at man prøver å knytte en sånn sammenheng nå. Det er det flere som gjør nå. 

- Kihl knytter det ikke direkte til drapet, men sier det har vært et uvanlig hardt debattklima rundt Pride?

- Han sier det i en kontekst som handler om angrepene. Det reagerer jeg på. Jeg synes det har vært et allright debattklima om det. Det er omstridte saker, det er omstridt at skoler og barnehager skal være med i Pride. Det er ikke noen selvsagt ting, det har skjedd raskt. Jeg har forståelse for at folk reagerer på det og debatterer det, sier Selbekk.

Les også: Skeiv Verden-leder refser mediene: - Vært med å skape et feilaktig og svartmalt bilde

Vebjørn Selbekk understreker at alle må passe på hvilken språkbruk de benytter seg av.

- Debattnivået har vært greit. Man må akseptere et røft ordskifte om en så omstridt ting som Pride har blitt og den måten Pride blir brukt kommersielt, det må man diskutere. Hvordan Pride også skal inn i skoler og barnehager, det må foreldre, lærere og skolepersonell ha lov til å ha synspunkter på, sier han. 

Han legger til at han ikke bare synes det er de som er «skeptiske til Pride som har brukt harde ord».

- Det er første gang vi har sett en Oslo-politiker ta til orde for at noen som er uenige med Pride skal bli sparket fra stillingen sin. Da er det i så fall flere som er nødt til å se på språkbruken sin, sier han. 

- Hvilke tanker har du om de tekstene Dagen har trykket om Pride? 

- Jeg har god samvittighet over tekstene vi har trykket. Vi har publisert en tekst i dag som heter «Det Dagen og Pride er enige om». Den er jeg også fornøyd med. Så er det klart at det kan skje ting i kommentarfeltene. Vi prøver å holde det rent og pent der og, det er ikke alltid vi lykkes, men det er ikke ambisjonene det står på i hvert fall, sier han. 

Sjefredaktør i Vårt Land, Bjørn Kristoffer Bore, forteller at debattklimaet omkring Pride og Vårt Lands rolle ble diskutert i redaksjonen i dag. Han sier videre at han deler «mye av Kihls overordnede analyse», og sier debatten har blitt hardere.

- Dette gjelder også den legitime debatten i samfunnet om rettigheter og om skeives situasjon. Det skyldes nok at skeive i større grad har fått gjennomslag for sine synspunkt og sine rettigheter. Det bidrar nok til at diskusjonen blir hardere, og samtidig ser jeg en stadig sterkere og svært problematisk ordbruk der det til dels tas i bruk svært konspiratoriske retorikk-virkemidler. Man fremstiller Fri som en del av en internasjonal, organisatorisk og verdensomspennende konspirasjon, og man fremstiller skeive interessegrupper som at de ønsker å forderve barn. Det er en type argumentasjon vi kjenner igjen fra retorikken omkring jøder under andre verdenskrig. Jeg synes også ordbruken i redaktørstyrte medier er problematisk, sier Vårt Land-redaktøren.

Bore mener denne «stemplende og konspiratoriske retorikken er farlig». Han peker også på at det bidrar til å skape frykt hos en sårbar gruppe.

- Den legitime debatten som vi skal ha kan oppfattes belastende for skeive grupper, og det må vi ha i bakhodet som redaktører. Dette ble nok diskutert i mange redaksjoner i dag, og det synes jeg vi bør diskutere hele veien, om vi har bidratt på noe vis til et debattklima som kan være farlig. Under tre døgn etter en masseskyting er det vanskelig å si at vi ikke må legge helt lokk på debatten, men gjør vi det bekrefter vi disse konspirasjonene. Det er den vanskelige balansegangen. Vi sier nei til mye og jobber aktivt med å ikke slippe til den type retorikk, så har vi sikkert gjort feil som andre, men det er ikke vårt mål.

Overfor Kampanje pekte Kihl på Vårt Lands leder «Pride og Politikk», som ett av innleggene som ikke inneholdt hets eller hat, men som var basert på en «svak forståelse og lite kunnskap om hva Pride er».

- Hva tenker du om det?

- Den lederen inneholder, som Kihl nevner ingen form for hatretorikk, men det er et innlegg i en diskusjon om hva Pride er. Det er også motsetninger innad i Pride-bevegelsen og det mener jeg er legitimt å diskutere, sier Bore.

Reidun Kjelling Nybø, generalsekretær i Redaktørforeningen, svarer Kampanje skriftlig. I likhet med Vårt Land-lederen, blir et innlegg skrevet av Kjelling Nybø og Arne Jensen trukket frem av Kihl som en artikkel «som ikke inneholder hets og hat, men som er basert på en svak forståelse og lite kunnskap om hva Pride er, hva som er skeives vilkår og hva skeive står i».

- Vi forstår at det grusomme angrepet i Oslo natt til lørdag vekker ekstremt sterke følelser og at vår kronikk leses på en annen måte i lys av det som har skjedd. Vi ser at vi kunne vært enda mer presise i formuleringene våre, skriver Kjelling Nybø. 

Videre skriver hun at deres hensikt først og fremst var å bidra til «presseetiske refleksjoner» blant journalister om hvor langt man kan gå i å dekke et felt som man er aktiv deltakende i.

- Vi mener fortsatt at det er viktig at journalister og redaktører er oppmerksomme på mulige bindinger og dobbeltroller og gjør løpende vurderinger her. Det gjelder på alle områder. I vår kronikk ble Pride brukt som ett av flere eksempler i tillegg til Ukraina-krigen, protestaksjoner mot SIAN og NRKs tv-aksjon, avslutter hun.