Det er krisestemning i den norske mediebransjen først og fremst drevet av et voldsomt fall i annonseinntekter og en lang rekke med permitteringer. I en helt fersk undersøkelse gjennomført av medieforsker Erik Wilberg ved Handelshøyskolen BI kommer det frem at hele 85 prosent av de som har svart sier «de har permittert eller vurderer å permittere sine ansatte nå». Kun 15 prosent svarer at «det ikke er aktuelt å permittere nå.»

- Hvor ille mener du det står til i mediebransjen akkurat nå?

- De signalene som kommer er svært ille. Jeg har aldri sett maken på mine mer enn 40 år i bransjen.  I finanskrisen tapte avisene 20 prosent av annonseomsetningen i perioden 2007 til 2009, men det rammet jo ikke forbrukerne på samme måte som nå med total nedstengning. Nå er det permitteringer og svarte natta de fleste stedene. Lyspunktene er jo en meget positiv utvikling av det digitale, men det kan ikke kompensere for bortfallet for øvrig, sier Erik Wilberg til Kampanje.

- Blir dette verre enn finanskrisen?

- Ja - helt klart.  Det kommer også til å gripe inn strukturelt.  Mange aviser må legge om driften, sier han.

Det er topplederne i mediehusene som svarer på undersøkelsen som er så fersk at den kun har ligget ute et døgn. Men hele 53 toppledere fra mediebransjen har svart på undersøkelsen allerede.

Les også: Schibsted varsler kostnadskutt - klubbleder forventer at redaksjonen skjermes

- Ikke sett maken:

96 prosent sier papiravisen rammes negativt
Førsteamanuensis Wilberg har også spurt om annonseutviklingen hvor rundt halvparten av de spurte sier «utviklingen er meget negativ» både på desktop og mobil. Rundt 40 prosent kaller utviklingen «noe negativ».

For papiravisproduktet er tallene enda mørere ettersom hele 83 prosent svarer at «annonseutviklingen på papiravis er meget negativ og 13  sier at den er noe negativ.» 

Med fall i annonseinntektene både digitalt og på papir, slår koronakrisen rett inn på medienes bunnlinje.  62 prosent av medielederne svarer «at lønnsomheten totalt er meget negativ og 13 prosent at den er noe negativ».

Dette til tross for at flere melder om opplagsvekst. 22 prosent har svært godt tilfang av digitale abonnenter og 55 prosent melder at denne er litt positiv. På papirabonnement er det 25 som melder om at denne er meget positiv og fire prosent som sier den er litt positiv.  

- Kriser endrer ofte vaner – hva kan bli konsekvensene på lang sikt av det vi nå ser?

- Vi blir mer avhengige av digitale forretningsmodeller overalt. Det kommer også til å påskynde avisenes overgang til full digital distribusjon.  Det blir for dyrt å trykke og distribuere.  Nå kommer kriseplanene ut av skuffen, sier medieforskeren.

- Ber om rask og betydelig krisehjelp
Leder av Mediebedriftenes Landsforening, Randi Øgrey, som i går ba kulturminister Abid Raja om en krisepakke til norske medier på én milliard kroner, er krystallklar på at økt abonnementssalg ikke er nok.

- Abonnementsinntektene er som kjent dessverre ikke nok til å holde mediemangfoldet ved like. For avisene samlet står annonseinntektene for nær 40 prosent av inntektene, men vi vet at annonseinntektene står for mer enn 50 prosent av inntektene i en tredjedel av mediehusene. Tallene i undersøkelsen understreker det alvoret mediebransjen nå står midt oppe i og som er årsaken til at vi har bedt om kulturministeren om rask og betydelig krisehjelp, sier MBLs administrerende direktør, Randi S. Øgrey.

Les også: Ber om én milliard i krisehjelp til mediene

Tiltakspakken den norske mediebransjen har bedt består av følgende elementer: 

• 600 millioner kroner som skal dekke bortfallet avannonseinntekter
• 100 millioner kroner ekstra i mediestøtte
• 300 millioner kroner til midlertidig fritak for arbeidsgiveravgift de neste fire månedene

Flere store mediehus har varslet kostnadskutt som en følge av krisen, herunder også Norges største mediehus Schibsted. Onsdag meldte konkurrenten i NHST Media Group at de må kutte 70 millioner kroner og dermed permittere 19 DN-ansatte. Tidligere klubbleder i Schibsted-eide Stavanger Aftenblad og nåværende styremedlem i Schibsted, Finn Vågå, sier til Kampanje at man så langt ikke frykter permitteringer eller nedbemanninger i redaksjonene. 

- Vi har vært gjennom så mange runder med nedbemanninger og så mange drastiske endringer de siste årene, at vi har mistet frykten forlenge siden. Vi har en mer realistisk «vente og se»-holdning, sier Vågå.