Torsdag la kulturminister Linda Hofstad Helleland frem deler av stortingsmeldingen om fremtidig NRK-finansering. Kulturministeren vil gravlegge NRK-lisensen slik man kjenner den, som i dag er knyttet til et tv-apparat, og erstatte den med en plattform- og teknologinøytral medieavgift.

Regjeringen går nå videre med tre modeller som skal utredes, der én baserer seg på en husstandsavgift og de to andre baserer seg på en øremerket skatt etter en prosentsats, eller på et fast beløp per person med visse fritak. Disse modellene skal vurderes opp mot ordinær finansiering over statsbudsjettet.

Les mer: Vil skrote NRK-lisensen og lansere en medieavgift

Lisens-utvalg skrotet skattemodell
I juni leverte Rimmereid-utvalget sitt forslag til alternativer for offentlig finansiering av NRK til kulturministeren. Flertallet i utvalget gikk da inn for en husstandsavgift, som kreves inn uavhengig av om husstanden har tv eller ikke.

Rimmereid-utvalget gikk ikke inn for den finske modellen der beløpet man betaler inn er styrt av inntekt.

- Utvalget har vurdert den finske modellen, som er en inntektsbasert skatt på 0,68 prosent innen et inntektsintervall og slår dermed ikke inn fra første krone. Skatten slår inn fra 50.000 til 250.000 kroner. 1.680 kroner blir maksimalbeløpet per person. Har man to inntekter i en husstand som er høyere enn 250.000, så blir det til sammen 3.360 kroner i skatt for en slik husstand. Det er altså mer enn en husstand betaler i lisens i dag, sa Tore Olaf Rimmereid da utredningen ble lagt frem.

Les mer: Foreslår ny husstandsavgift

- Skal være en sosial skatt
Nå velger altså Helleland likevel å ta med seg modellen i det videre arbeidet.

- Det er fordi Stortinget har vært veldig tydelig på at den sosiale innretningen er helt avgjørende. Man skal ha mulighet til å være med å finansiere NRK uansett inntekt. Derfor har vi presentert en alternativ skattemodell, som ikke Rimmereid har pekt på, sier hun til Kampanje.

Modellen som ikke ble utredet av Rimmereid-utvalget er en øremerket skatt på et fast beløp, med visse fritak.

- Har NRK-lisensen vært usosial?

- Nei, jeg vil ikke si det. Men en fremtidig NRK-finansiering må i større grad tilpasses befolkningens ulike utgangspunkt. Stortinget har vært tydelig på at det skal være en sosial skatt.

Regjeringen går også inn for å gi en kommersiell allmennkringkaster statsstøtte på opp mot 15 millioner euro.

Les mer: Slik blir statens nye «TV 2-avtale» - vil gi statsstøtte

- Siste lisens i 2018
- Stortinget har gitt regjeringen i oppdrag å fremme forslag om NRKs fremtidige finansiering innen utgangen av 2016. Hvorfor klarer dere ikke det?

- Jo, det gjør vi jo.

- Men dere går ikke inn for én av modellene?

- Vi peker helt tydelig på en ny og øremerket avgift, men også en ny skattemodell som ikke er utredet.

- Men dere går ikke inn for én av de?

- Nei, for det er noe Finansdepartementet skal gå inn og utrede. Dette er lovarbeid som krever mer enn noen måneder arbeid.

- Når kan ny finansiering være på plass?

- Jeg tror vi betaler vår siste NRK-lisens i 2018.

Både i Ap og Sp mener man regjeringen har brukt altfor lang tid på å vurdere framtidens finansiering av NRK.

- Dette sa et tilnærmet samlet Storting allerede i mars i år. Og hvis ikke statsråden har kommet lenger, så har hun jo kastet bort vesentlig med tid, sier mediepolitisk talsmann i Arbeiderpartiet, Arild Grande, til NRK.

Les også: Opposisjonen mener regjeringen somler