Nytt resultatvarsel fra medietoppene - må spare to milliarder innen 2022

- Det er tøffe tak i vente, sier MBL-sjefen om nye anslag for avisene.

Publisert / Oppdater

Dag Robert Jerijervi og Sara Viken Løvhaug

I forbindelse med Medietilsynets NRK-rapport, som ble sluppet tirsdag, har Mediebedriftenes landsforening (MBL) gjort en fremskrivning av avishusenes inntekter frem mot 2022. Fremskrivningen viser hvilke forventninger MBL har til hvordan annonse- og brukerinntektene vil utvikle seg de neste fem årene.

Overskriften er at avishusene vil miste 1,1 milliarder kroner i inntekter fra 2017 til 2022. Kanskje ikke så overraskende, forventer de en kraftig nedgang i annonseinntekter fra papir. MBL tror avisenes annonseinntekter på papir vil stupe med nesten 50 prosent, fra 2,7 milliarder kroner i 2017 til 1,4 milliarder kroner i 20122. De digitale annonseinntektene vil bare øke med snaue 400 millioner kroner i samme tidsperiode, slik at de totale annonseinntektene faller med 22 prosent til 3,3 milliarder kroner.

Kanskje litt mer overraskende forventes det ingen vekst i brukerinntekter, til tross for at mange mediehus i fjor for første gang meldte om vekst i abonnementstall som følge av at de endelig har fått fart på det digitale abonnementsalget.

Da MBL la frem opplagstallene tidligere i år, kunne de for første gang på 19 år vise til en samlet opplagsvekst, selv om den bare var på 0,7 prosent. Likevel vil ikke brukerinntektene øke frem mot 2022. Tvert imot vil de falle med 100 over 100 med 170 millioner kroner fra 2017 til 2022 ifølge fremskrivningen.

Det forklarer MBL-sjef Randi Øgrey med at digitale abonnenter i snitt betaler mindre for lesestoffet enn sine digitale motsvar.

- Du må huske på at snittprisen digitalt er lavere enn den vi har på papir. Samtidig har vi doble kostnader med distribusjon og trykk på papiropplaget og utviklingskostnader på digitalabonnement. Så selv om vi øker i digitalt opplag, øker ikke inntektene tilsvarende. Det gjør at vi også må jobbe intenst med annonseinntektene fremover, sier Øgrey til Kampanje.

Les også: Skattesmell og NRK-bom på helsvart Schibsted-dag

- Avgjørende å lykkes digitalt

Selv om hun har sett den markerte svikten i annonseinntektene komme i lang tid, vedgår hun at fremskrivningen ikke er lystig lesning.

- Det er klart vi har hatt mye positivt fokus på veksten i opplagsutviklingen, men det vi ser er at annonsereisen vi skal inn på er krevende, sier Øgrey.

- Hvor dramatisk kommer dette til å bli?

- Det er tøffe tak i vente, og det er jo dette bildet også Mediemangfoldsutvalget har tegnet. Nå har vi fått konkrete tall på dette, og det viser at det er avgjørende at vi lykkes med å bygge bro over til digitale brukerinntekter. Men selv om vi lykkes med det, må vi ha et mye strammere løp fremover, sier Øgrey.

Ifølge MBLs anslag, må avishusene kutte to milliarder kroner frem mot 2022 for å opprettholde lønnsomheten på dagens nivå.

- Dere hadde kanskje håpet på mer hjelp fra Medietilsynet i denne rapporten, som konkluderer med at NRKs nyhets- og aktualitetstilbud på nett ikke er konkurransebegrensende?

- Det er klart vi kunne ønsket oss mer drahjelp fra rapporten, men slik ble det ikke. Derfor vil vi gå tungt inn i rapporten, fordi vi får god tilbakemelding fra medlemmene våre om at de ikke kjenner seg igjen.

Milliardsmell for avishuseneSlik vil inntektene utvikle seg mot 2022

År

2017

2018

2019

2020

2021

2022

Annonseinntekter, papir

2.688

2.281

2.078

1.807

1.606

1.400

Annonseinntekter, digital

1.593

1.699

1.781

1.860

1.914

1.946

Totale annonseinntekter

4.281

3.980

3.859

3.667

3.520

3.346

Brukerinntekter

6.473

6.379

6.348

6.312

6.296

6.301

Sum inntekter

10.754

10.359

10.207

9.979

9.816

9.647

Kilde: MBL/Medietilsynet.

- Blir kraftige kostnadsreduksjoner

Stig Finslo, direktør for utgiverspørsmål og samfunnskontakt i Amedia, kjenner seg igjen i MBLs forventninger.

- På brukerinntektene ser vi en vridning hvor man går over fra dyre papirabonnementer til billige digitalabonnementer, og da trenger man en solid vekst for i det hele tatt å holde seg på status quo. Ved å videreføre veksten vi har i antall abonnementer, må vi gjøre en god jobb for at annonseinntektene skal holde seg på samme nivå som i dag, sier Finslo.

Da Amedia gjorde opp status for fjoråret, viste til en vekst i antall abonnenter på 4,3 prosent, og en vekst i abonnementsinntektene på 8,4 prosent. Den markante veksten i inntektene skyldes momsfritaket, som ga en engangseffekt i 2017.

- Momsfritaket som ble innført i 2016 gjorde at vi fikk en økning, det er riktig. I fjor mistet vi 30.000 papiravis-abonnenter, men fikk 50.000 nye digitalabonnenter. Realiteten er at dette inntektsmessig ikke innebærer en stor forskjell, fordi snittprisen på digitale abonnementer er lavere enn på papir. For hver papirabonnent man mister, trenger man 1,5 nye digitalabonnenter. Med de forbeholdene tror vi at den vridningen av abonnentmassen kommer til å fortsette videre framover. Da må vi satse mot abonnentvekst, selv om det nødvendigvis ikke kommer til å gi økte inntekter. Det er vår overordnede vurdering av markedet akkurat nå.

Han er enig med MBL-sjefen at det vil bli tøffe tak de neste årene.

- Det er ikke nødvendigvis presis vitenskap det MBL presenterer her, men det er en konsekvens av en videreføring av en trend. For bransjens samlet sett forsvinner det én milliard. Det er mye penger, og fordrer at hvis vi skal ta vare på journalistikken vår, må det kraftige kostnadsreduksjoner til.

Men trendene kjenner vi oss igjen i. Annonseinntektene i papir fortsetter å falle, samtidig som vi ser en digital annonsevekst, dette vil fortsette. men her er konkurransen fra de globale aktørene massiv.

COO i Schibsted Media, Siv Juvik Tveitnes nikker også anerkjennende til tallene.

- Når det gjelder fremskrivningen fra MBL kan ikke vi kommentere direkte på tallene, menn trendene kjenner vi oss igjen i. Annonseinntektene i papir fortsetter å falle, samtidig som vi ser en digital annonsevekst. Dette vil fortsette, men her er konkurransen fra de globale aktørene massiv, sier hun.

- Den totale retningen innenfor brukerinntekter er ganske riktig, men dette vil avhenge av vekting abonnement og løssalgsinntekter, Vi forventer en vekst i abonnementsinntektene de neste årene og en nedgang i løssalgsinntekter.

Tror ikke på inntektsvekst:

- Vi må satse mot abonnentvekst, selv om det nødvendigvis ikke kommer til å gi økte inntekter, sier Amedia-direktør Stig Finslo. Foto: Amedia.

Fakta om fremskrivningen:

  • Annonseinntektene på papir er basert på IRMs langtidsprognose.
  • Annonseinntekter digitalt er basert på IRMs langtidsprognose for den totale annonseringen på søk, display, rubrikk og nettkataloger. Avisene andel av disse inntektene var 17,7 prosent i 2017. Andelen forventes å bli redusert til 15 prosent i 2022.
  • Brukerinntektene bestemmes av antall brukere som kjøper avisen og prisen de betaler for produktet. I 2017 økte opplaget med 0,7 prosent. I fremskrivningen legges det til grunn at opplaget vil være uendret fra 2018 til 2022 (endring i reglene for beregning av opplag vil føre til en opplagsvekst i 2018, men den vil ikke gi seg utslag i økte brukerinntekter). Videre legges det til grunn en fortsatt dreining av fra abonnementstyper med høy pris (papir og komplett) til abonnementstyper med lavere pris (rene digitale abonnementer). Prisen for et rent digitalt abonnement var om lag 70 prosent av et abonnement på papiravisen/komplettpakker i 2017. Fremskrivningen forutsetter at prisforskjellen vil være uendret fram mot 2022. Fremskrivningen anslår at de rene digitale abonnementene vil utgjøre 55 prosent av alle abonnementer i 2022. I 2017 var de digitale abonnementenes andel av totalt antall abonnementer 19 prosent. MBL legger til grunn en årlig prisstigning på 2 prosent i prognosene for brukerinntekter.
  • Effekter av endringer i forutsetningene for prognosen for brukerinntekter: 
  • Opplag: Én prosent økning i opplag fra 2017 til 2022 vil gi 322 millioner høyere brukerinntekter i 2022 enn i 2017.
  • Andel rene digitale abonnementer: 10 prosent økning i andelen digitale abonnementer vil gi 241 millioner kroner lavere brukerinntekter i 2022 enn i 2017.
  • Endring i prisforholdet mellom papir/komplettabonnementer og rene digitale abonnementer: 5 prosent økning i prisen på rene digitale abonnementer og uendret pris for papir/komplettabonnementer vil gi 100 millioner kroner høyere inntekter i 2022 enn i 2017. 
  • Kilde: Medietilsynet

Nytt resultatvarsel fra medietoppene - må spare to milliarder innen 2022