Selv om hun har sett den markerte svikten i annonseinntektene komme i lang tid, vedgår hun at fremskrivningen ikke er lystig lesning.

- Det er klart vi har hatt mye positivt fokus på veksten i opplagsutviklingen, men det vi ser er at annonsereisen vi skal inn på er krevende, sier Øgrey.

- Hvor dramatisk kommer dette til å bli?

- Det er tøffe tak i vente, og det er jo dette bildet også Mediemangfoldsutvalget har tegnet. Nå har vi fått konkrete tall på dette, og det viser at det er avgjørende at vi lykkes med å bygge bro over til digitale brukerinntekter. Men selv om vi lykkes med det, må vi ha et mye strammere løp fremover, sier Øgrey.

Ifølge MBLs anslag, må avishusene kutte to milliarder kroner frem mot 2022 for å opprettholde lønnsomheten på dagens nivå.

- Dere hadde kanskje håpet på mer hjelp fra Medietilsynet i denne rapporten, som konkluderer med at NRKs nyhets- og aktualitetstilbud på nett ikke er konkurransebegrensende?

- Det er klart vi kunne ønsket oss mer drahjelp fra rapporten, men slik ble det ikke. Derfor vil vi gå tungt inn i rapporten, fordi vi får god tilbakemelding fra medlemmene våre om at de ikke kjenner seg igjen.

Stig Finslo, direktør for utgiverspørsmål og samfunnskontakt i Amedia, kjenner seg igjen i MBLs forventninger.

- På brukerinntektene ser vi en vridning hvor man går over fra dyre papirabonnementer til billige digitalabonnementer, og da trenger man en solid vekst for i det hele tatt å holde seg på status quo. Ved å videreføre veksten vi har i antall abonnementer, må vi gjøre en god jobb for at annonseinntektene skal holde seg på samme nivå som i dag, sier Finslo.

Da Amedia gjorde opp status for fjoråret, viste til en vekst i antall abonnenter på 4,3 prosent, og en vekst i abonnementsinntektene på 8,4 prosent. Den markante veksten i inntektene skyldes momsfritaket, som ga en engangseffekt i 2017.

- Momsfritaket som ble innført i 2016 gjorde at vi fikk en økning, det er riktig. I fjor mistet vi 30.000 papiravis-abonnenter, men fikk 50.000 nye digitalabonnenter. Realiteten er at dette inntektsmessig ikke innebærer en stor forskjell, fordi snittprisen på digitale abonnementer er lavere enn på papir. For hver papirabonnent man mister, trenger man 1,5 nye digitalabonnenter. Med de forbeholdene tror vi at den vridningen av abonnentmassen kommer til å fortsette videre framover. Da må vi satse mot abonnentvekst, selv om det nødvendigvis ikke kommer til å gi økte inntekter. Det er vår overordnede vurdering av markedet akkurat nå.

Han er enig med MBL-sjefen at det vil bli tøffe tak de neste årene.

- Det er ikke nødvendigvis presis vitenskap det MBL presenterer her, men det er en konsekvens av en videreføring av en trend. For bransjens samlet sett forsvinner det én milliard. Det er mye penger, og fordrer at hvis vi skal ta vare på journalistikken vår, må det kraftige kostnadsreduksjoner til.

Men trendene kjenner vi oss igjen i. Annonseinntektene i papir fortsetter å falle, samtidig som vi ser en digital annonsevekst, dette vil fortsette. men her er konkurransen fra de globale aktørene massiv.

COO i Schibsted Media, Siv Juvik Tveitnes nikker også anerkjennende til tallene.

- Når det gjelder fremskrivningen fra MBL kan ikke vi kommentere direkte på tallene, menn trendene kjenner vi oss igjen i. Annonseinntektene i papir fortsetter å falle, samtidig som vi ser en digital annonsevekst. Dette vil fortsette, men her er konkurransen fra de globale aktørene massiv, sier hun.

- Den totale retningen innenfor brukerinntekter er ganske riktig, men dette vil avhenge av vekting abonnement og løssalgsinntekter, Vi forventer en vekst i abonnementsinntektene de neste årene og en nedgang i løssalgsinntekter.