I en ny rapport om abonnementsmarkedet kommer det frem at betalingsviljen for norske nyhetsmedier er i ferd med å flate ut. Det er dårlig nytt for en mediebransje som har hatt brukerinntekter og ikke annonser som sin viktigste inntektskilde de siste årene. Det er Mediebedriftenes Landsforening (MBL) og Kantar som står bak undersøkelsen som måler betalingsviljen for nyheter i det norske folk.
- Det digitale abonnementsmarkedet stopper opp, sier sjefredaktør i Vårt Land, Bjørn Kristoffer Bore, til Kampanje.
Under et arrangement i Pressens hus denne uken deltok han i en debatt med Tor Jacobsen, direktør for brukerbetaling i Schibsted og sjefredaktør Katrine Strøm i Hamar Arbeiderblad. Ifølge undersøkelsen svarer 68 prosent at de har tilgang til minst et avisabonnement. I fjor var tallet 69 prosent og verken Bore eller Strøm var spesielt positive i synet på markedet fremover.
- Festen er litt over. Det har vært en gullalder, men nå stagnerer digitale abonnement. Kostnadene vil fortsatt øke, men det må vi møte med innovasjon, ikke kutt, sier han.
Ser en på tallene for de rene Pluss-abonnementene så ligger den flatt på 16 prosent. Også Hamar Arbeiderbladet-redaktøren sier at «man har begynt å merke det».
- Nå må vi forsterke grunnene til å abonnere og vi må være relevante for flere enn de kjernebrukerne vi har lent oss på i litt for stor grad litt for lenge, sier Strøm.
De første signalene om at festen var over kom tidligere i høst da MBL la frem opplagstallene for første halvår som viste en vekst på fattige 0,8 prosent sammenlignet med samme periode i 2021. Året før var veksten til sammenligning på 3,9 prosent.
Les også: Dagens Næringsliv er opplagsvinner - for resten av bransjen har veksten nesten stanset helt