Det har vært stor spenning knyttet til behandlingen av Resett-redaktør Helge Lurås' søknad om medlemskap i Norsk Redaktørforening (NR). På et styremøte i foreningen tirsdag kveld ble Resett-redaktørens andre søknad om å bli tatt opp i foreningen behandlet. Dommen var enstemming.
- Styret i Norsk Redaktørforening (NR) har i dag behandlet søknaden om medlemskap fra Helge Lurås. Etter en grundig vurdering har et enstemmig styre vedtatt å avslå søknaden, skriver Redaktørforeningen i en pressemelding tirsdag kveld.
Styret mener Lurås ikke oppfyller NRs kriterier for medlemskap. Til tross for et betydelig innslag av innen- og utenriksstoff fra primært NTB, mener styret at Resetts redaktør ikke forholder seg til alminnelige publisistiske prinsipper.
Styret erkjenner imidlertid at det gjennom søknadsprosessen har skjedd enkelte forbedringer i Resetts publiseringspraksis.
- Det har vært en lang og krevende behandling med mange gode argumenter, både for og imot medlemskap. Vi har hatt dialog med Helge Lurås underveis og skulle sett at han ble en del av et redaktørfelleskap som samler medlemmer fra hele det politiske spekteret – fra Klassekampen til Document.no. Styret har likevel konkludert med at Resetts redaktør ikke oppfyller kravene til medlemskap, sier styreleder i Norsk Redaktørforening, Hanna Relling Berg.
Da Kampanje snakket med noen utvalgte redaktører tidligere denne måneden, var det tydelig at Redaktør-Norge er delt i synet på om Resett og redaktør Helge Lurås fortjener en plass ved redaktørenes bord.
Les også: Resett splitter norske redaktører: - Kan ikke ta hensyn til hva vi liker
Her kan du se videointervju med styreleder Hanna Relling Berg som forsvarer Redaktørforeningens avgjørelse.
- Prinisippløst
Resetts redaktør Helge Lurås kommenterer beslutningen til Norsk Redaktøforening på følgende måte:
- Jeg er selvfølgelig skuffet, men ikke overrasket. Jeg mener de har konkludert feil, sier Lurås til Kampanje rett etter at han er blitt kjent med Redaktørforeningens avgjørelse.
Han legger til:
- Jeg mangler respekt for avgjørelsen, og jeg tror andre hensyn ligger bak avslaget.
Lurås sier videre at han tror Redaktørforeningen har problemer med noe av det de har skrevet på Resetts nettsider. Han kaller avgjørelsen for «prinsippløs».
- Det er vikarierende argumenter for å holde oss ute. Det er heller ikke riktig at Redaktørforeningen skal vurdere Resetts publiseringspraksis. Det er det PFU (Pressens Faglige Utvalg) som skal gjøre, sier han.
Lurås mener Resett nå står alene mot anklagene om at de stadig bryter Vær Varsom-plakaten.
- Så lenge vi ikke kan klages inn til PFU, har vi ingen mulighet til å forsvare oss. Forskere har også gått igjennom publiseringspraksisen til Resett. Det burde Redaktørforeningen tatt til etterretning, sier Lurås til Kampanje.
Styret i Norsk Redaktørforening møttes tirsdag kveld for å behandle søknaden til Resett om opptak i foreningen. Foto: Eivor Eriksen.
- Kampanjeblogg eller nyhetsnettsted?
Da Lurås først søkte om medlemskap i NR i 2018, trakk NR frem «gjentatte og klare brudd på Vær varsom-plakatens intensjoner», «tilbudet om formidling av et stort pengebeløp til et ønsket intervjuobjekt» og «oppfordring til boikott av andre medier» som noen av grunnene til avslaget.
Da Lurås andre søknad om medlemskap skulle behandles høsten 2019, ble behandlingen utsatt, noe som overrasket Lurås selv. Han uttalte da til Kampanje at han opplevde at han var «satt på prøve» av Redaktørforeningen.
Lurås opplyste da om at Redaktørforeningen hadde bedt Resett om å slutte å bruke pseudonymer/fiktive navn som byline på nyhetssaker, og at de ønsket tydeligere merking av kommentarer og meningsstoff. Dette bekreftet Redaktørforeningen.
- Når vi mottar en søknad, må vi vurdere om det er en kampanjeblogg eller et nyhetssted. Det er vurderinger vi alltid må ta, på generell basis, sa styreleder Relling Berg da til Kampanje.
Les også: IS-kvinnen dropper rettskrav om fjerning av navn
Gått langt i å identifisere
Resett har flere ganger forsøkt å utfordre de etablerte mediene og har ved flere tilfeller den siste gått langt i å identifisere personer som har vært anonymisert i de etablerte mediene. Nylig identifiserte blant annet Resett den såkalte IS-kvinnen og en voldtektstiltalt kulturprofil.
Redaksjonssjefen i Resett, Lars Akerhaug, vil ikke konkludere på hvordan nettavisens praksis hva gjelder identifisering har spilt inn på dagens avgjørelse.
- Det er umulig å si noe om hvordan vår identifiseringspraksis har påvirket søknaden, men vi kommer ikke til å endre vår redaksjonelle linje på dette området. For oss er det først og fremst et problem at vi gjennom dette avslaget nektes samme mulighet som andre medier til å dekke norsk politikk og kriminalsaker, samt at våre kritikere ikke får mulighet til å klage våre saker inn til Pressens Faglige Utvalg, sier Lars Akerhaug til Kampanje.
Mandag forrige uke skrev Klassekampen at Resett «frikjennes av forskerne», etter at tre medieforskere ikke fant noen klare brudd på pressens etiske regelverk, Vær Varsom-plakaten (VVP) under en gjennomgang av nettstedet.
Få timer senere skrev forskerne selv hos Kampanje at å «frikjenne» Resett er ikke er deres oppgave, og at «Resetts dekning og handlinger ligger i et presseetisk grenseland».
Les også: IS-kvinnen går rettens vei for å stanse identifisering - advokat tror ikke hun vinner frem
Kommentér