Fem år etter at regionavisene tok initiativet til å etablere Media Norge og Schibsted noe motvillig ble med på reisen, vedtok generalforsamlingen i Media Norge torsdag kveld med stort flertall å fusjonere Schibsted og Media Norge. Stort flertall ble det fordi nettopp Schibsted eier mesteparten av selskapet.

Kun aksjonærer som representerer 2,6 prosent av aksjene i Media Norge stemte imot forslaget.

- Jeg er glad for at generalforsamlingen i Media Norge med et stort flertall i dag har vedtatt å gjennomføre en fusjon med Schibsted. Det store flertallet viser at tilbudet fra Schibsted har blitt vurdert som godt og at fusjonen mellom de to selskapene er en robust og fremtidsrettet løsning, sier konsernsjef i Schibsted, Rolv Erik Ryssdal, i en børsmelding .

Minoritetsaksjonærene i Media Norge vil, når fusjonen er gjennomført, få oppgjør gjennom to tredeler Schibsted-aksjer og en tredel kontanter. Bytteforholdet medfører at aksjene i Media Norge verdsettes til 72,50 kroner mens Schibsted-aksjen verdsettes til 171,35 kroner.

- Vi mener dette er en markedsmessig og riktig pris som er finansielt attraktiv både for minoritetsaksjonærene i Media Norge og for aksjonærene i Schibsted. Minoritetene i Media Norge vil nå bli eiere av en likvid og gjennomanalysert Schibsted-aksje. Vi er glad for at et stort flertall er enig med oss i at dette er en bedre løsning enn en separat børsnotering av Media Norge, sier konsernsjef Rolv Erik Ryssdal i Schibsted i en melding.

Varlser søksmål
Men ikke alle er like fornøyde. Noen av småaksjonærene varsler ifølge Dagens Næringsliv at de vil ta hele fusjonen til retten etter det de mener er «avtalebrudd og et misbruk av myndighet». Småaksjonærene protesterer også på tilbudet Schibsted har gitt, et tilbud som altså verdsetter Media Norge til 7,25 milliarder kroner. En analyse av meglerhuset Pareto verdsetter nemlig selskapet til 9,5 milliarder kroner.

- Dette tar jeg med stoisk ro, sier settestyreleder i Media Norge og den som ledet gårsdagens ekstraordinære generalforsamling, Jan Einar Greve, til Dagens Næringsliv.

Fusjonsvedtaket slår fast at strukturen med et morselskap for mediehusene Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen samt online rubrikkselskapet Finn.no videreføres. Konsernledelsen og styret i Media Norge forblir uendret.

Ryssdal avviste Media Norge-oppkjøp
Få måneder etter at Rolv Erik Ryssdal overtok konsernsjefjobben etter Kjell Amot i 2009, stilte Kampanje Ryssdal følgende spørsmål:

- Schibsted eier i dag 80 prosent av Media Norge. Er det aktuelt på sikt å kjøpe ut minoritetsaksjonærene i Media Norge, slik at Schibsted får 100 prosent av aksjene i selskapet?

- Det foreligger ikke noen planer om det. Det vi har sagt, er at vi på et tidspunkt ser for oss en børsnotering, men den har vi utsatt på grunn av de vanskelige økonomiske tidene, sa Ryssdal til Kampanje den gangen.

Les hele saken: - Media Norge ikke et rent Schibsted-selskap

Les også: Ryssdal holder VG unna Media Norge

I dag kontrollerer Schibsted 85,9 prosent av aksjene i Media Norge. I desember og januar kjøpte Schibsted 5,3 prosent av selskapet fra blant andre Vital Forsikring til samme vilkår som i fusjonen, 72,50 kroner per aksje. Det som var uaktuelt ifølge Ryssdal i oktober 2009, blir snart et faktum: «Nye Media Norge» vil være heleid av Schibsted. Fusjonen ventes å være gjennomført innen 13. mai i år.

Frykten for Montgomery
Det var aldri et uttalt mål at Schibsted skulle bli eneveldig eier da det i juni 2006 ble kjent at de fem store regionavisene i all hemmelighet utredet en storfusjon.

Ifølge den daværende sjefredaktøren i Bergens Tidende, Einar Hålien, kom initiativet først og fremst fra sjefredaktørene i fire av disse fem avisene: Bergens Tidende, Adresseavisen, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen. På det tidspunktet var det spredt eierskap i disse avisene. Men David Montgomery og Mecoms kjøp av Orkla Media hadde utløst frykt i avishusene.

«Bakgrunnen for ideen var et ønske fra sjefredaktørene om å ta kontrollen over eget eierskap i en periode der medielandskapet er i hastig utvikling. For å unngå at to eiere, for eksempel Schibsted og Edda Media, skulle dele disse mediehusene mellom seg og på den måten sette en stopper for et videre samarbeid, ville redaktørene komme slike eventuelle oppkjøpsplaner i forkjøpet», heter det i en masteroppgave med tittelen «Historien om Media Norge» (Camilla Samuelsen Fosse, Universitetet i Bergen, Institutt for informasjons- og medievitenskap, 2008)

Sjefredaktørene ville sikre seg en modell der de fortsatt hadde kontroll over hvem de samarbeidet med. Hålien forteller at den femte opprinnelige fusjonspartneren, Aftenposten, ble innlemmet i planene ganske tidlig:

«Vi mente vel at dersom vi skulle få virkelig slagkraft i dette, så måtte vi få med Aftenposten, som jo er like stor alene som vi er til sammen», forteller Hålien i masteroppgaven.

- Tinius: «En skikkelig dårlig idé»
Schibsteds eierandel, lokal styring og eiermakt, stemmebegrensninger, hovedkontorets beliggenhet og oppkjøpsbegrensninger. Dette ble regnet som de hardeste nøttene å knekke da forhandlingene om fusjon av Aftenposten og de fire store regionavisene var i startgropen høsten 2006. Schibsteds storeier, Tinius Nagell-Erichsen, uttalte to ganger sommeren 2006 at han var meget skeptisk til fusjonsplanene.

- Jeg stiller meg veldig tvilende, sa Schibsted-eier Tinius Nagell-Erichsen på spørsmål om hva han trodde om en mulig fusjon av de fem regionavisene i 2006. Han beskrev planene som «en skikkelig dårlig idé». Senere snudde Schibsted-arvingen, da både journalister og ledelse i hans yndlingsavis Aftenposten, velsignet fusjonen.

Da Kampanje møtte Tinius Nagell-Erichsen etter at generalforsamlingen i Schibsted hadde vedtatt Media Norge-fusjonen 15. februar 2007, ble han konfrontert med sin motstand mot avissammenslåingen:

- Du var selv imot fusjonen da planene om Media Norge lekket ut i fjor sommer?

- Det stemmer. Jeg var meget skeptisk. Jeg var skeptisk til at avisene skulle bli enige om fusjon og at dette ville være en fordel for Schibsted. Man vet hva man har og ikke hva man får.

- Hva fikk deg til å skifte mening?

- Jeg stilte to krav. Jeg sa at hvis personalet støtter fusjonen, så er jeg med. Med personalet mener jeg først og fremst redaksjonen i Aftenposten, som vil merke denne fusjonen mest. Dessuten sa jeg at det ikke var aktuelt at Schibsted skulle eie mindre enn 50 prosent av Media Norge. Etter omsetning burde vi eid 68 prosent, men slik blir det altså ikke, sa Schibsted-arvingen som døde høsten samme år.

Les hele saken: Tinius: – Ren misunnelse

Underveis i forhandlingene om Media Norge og hvordan eierskapsmodellen skulle se ut, oppnådde Schibsted en større eierandel enn det regionavisene i utgangspunktet hadde sett for seg. Partene hadde langvarige forhandlinger før de ble enige om 50,1 prosent, noe som ga Schibsted majoritet med en knapp margin. I fusjonsavtalen ble det lagt inn begrensninger for når og hvor mye Schibsted får kjøpe seg opp i selskapet.

Godkjent av Klagenemnda
På veien videre ble det flere sverdslag. Schibsted kjøpte seg kraftig opp i Stavanger Aftenblad, Bergens Tidende og Fædrelandsvennen, og styrene i disse avisene banket gjennom fusjonsplanene i tur og orden. I Adresseavisen kjempet motstandere og tilhengere mot hverandre og til slutt ble avisen parkert på perongen mens fusjonstoget dundret videre.

Lett skulle det aldri bli for Media Norge. Medietilsynet stakk kjepper i hjulene ved å stoppe fusjonen. Begrunnelsen var at Schibsted ville få for stor kontroll over det norske mediemarkedet. Tilsynets vedtak ble imidlertid omgjort av Klagenemnda for eierskap i medier 26. februar 2008. Dermed var etableringen av Media Norge endelig godkjent. Syv måneder senere kom finanskrisen og nedgangstidene, og børsnoteringen av Media Norge ble skjøvet mange år fram i tid. Samtidig med dette økte Schibsted sin eiermakt i Media Norge og konsernet fikk også stadig større eierkontroll over pengemaskinen Finn - etter kraftig press fra konsernledelsen i Schibsted.

- Sterke regionale mediehus
Da Media Norge-konsernet omsider ble etablert i 2009, ble det avtalt et publisistisk fundament og felles strategiske ambisjoner. Fusjonsplanen som ble banken gjennom torsdag kveld fastsetter at dette skal videreføres. Videre slås det fast at Media Norge-konsernet skal bygge videre på sterke regionalt baserte mediehus.

- Konsernet skal bidra til å frigjøre ressurser til å styrke det enkelte mediehus' slagkraft og egenart, utvikle det samlede innholdstilbud og bidra til høyere kvalitet. Samtidig skal for eksempel etablering av nye samarbeidsområder, og videreføring av eksisterende, skje etter aksept fra de ansvarlige redaktørene i de enkelte mediehus. For de ansatte vil fusjonen ikke ha praktiske konsekvense, heter det i vedtaket.